Tilbud om annet passende arbeid ved nedbemanning
På klinikken jeg driver sammen med flere andre tannleger, ser det ut til at vi må foreta noen driftsinnskrenkninger eller rasjonaliseringstiltak. Hvis vi ikke klarer å ansette flere tannleger/tannleger med rette kvalifikasjoner i løpet av kort tid vil vi antakelig måtte si opp hjelpepersonell. I dag mottok jeg oppsigelse fra resepsjonisten på klinikken som har fått seg annet arbeid. Vil dette kunne få betydning ved en eventuell nedbemanningsprosess hos oss?
Svar:
Det følger av arbeidsmiljøloven(aml) § 15-7 første ledd at ansatte ikke kan sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Sagt med andre ord: arbeidstakere har vern mot usaklig oppsigelse.
Av plasshensyn omtaler jeg ikke saklighetskravet generelt i dette svaret, og heller ikke arbeidsmiljølovens krav til saksbehandlingen. Jeg oppfordrer dere til å søke råd om dette hos oss i Avdeling for jus og arbeidsliv i NTFs sekretariat på et senere tidspunkt hvis oppsigelse fortsatt er aktuelt.
I aml § 15-7 annet ledd første punktum presiseres det at oppsigelser ikke er saklige:
«dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker.»
Hva som er passende arbeid vil bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I denne vurderingen vil arbeidstakers egen oppfatning være et viktig moment. Arbeidstaker vil kunne foretrekke en «dårligere» jobb (mindre ansvar, dårligere betalt og så videre) dersom alternativet er å bli arbeidsledig.
En ledig stilling som resepsjonist i tannlegepraksisen bør følgelig tilbys en assistent eller tannhelsesekretær som blir overtallig. At flere tannhelsesekretærer/assistenter bytter på resepsjonsoppgavene gjennom jobbrotasjon kan også være et alternativ.
Hvordan arbeidstaker stiller seg til eventuelle andre stillinger bør avklares gjennom drøftingen som det er lovpålagt å gjennomføre før beslutning om oppsigelse tas. Drøftingsplikten følger av arbeidsmiljøloven § 15-1.
Der arbeidsgiver tilbyr annet passende arbeid til en arbeidstaker, bør arbeidsgiver gi den ansatte rimelig tid til å tenke igjennom saken og svare på jobbtilbudet. Det anslås at rundt 14 dager er tilstrekkelig tid til å vurdere et slikt tilbud.
Arbeidstaker må være kvalifisert for den ledige stillingen. Arbeidsgiveren har imidlertid plikt til å tilby arbeidstakeren annet passende arbeid i virksomheten selv om arbeidsgiver muligens kunne fått tak i bedre kvalifiserte personer ved å utlyse stillingen.
Det forhold at arbeidstaker har behov for opplæring for å kunne fylle en ledig stilling er ikke nok til å konkludere med at arbeidstaker ikke er skikket til stillingen. Der opplæringen begrenser seg til kortvarige kurs og en periode med veiledning på arbeidsplassen, vil stillingen måtte sies å være passende. Arbeidsgiver vil likevel ikke være forpliktet til å omskolere arbeidstaker.
Vurderingen av hva arbeidsgiver vil være forpliktet til, vil kunne slå forskjellig ut i forhold til ulike arbeidstakere. Forpliktelsen vil for eksempel normalt være større i forhold til en arbeidstaker som har vært i bedriften i 25 år enn i forhold til en nyansatt.
Bestemmelsen pålegger ikke arbeidsgiver å konstruere en stilling som det ikke er behov for. Arbeidsgiver vil imidlertid være forpliktet til å tilby en ledig stilling som anses passende.
Som hovedregel kan det ikke kreves at den ansatte går gjennom ny prøvetid ved omplassering.