Overordnet

Næringsdrivende tannleger skal ha større frihet men har også større økonomisk risiko og langt dårligere rettigheter enn ansatte arbeidstakere. En næringsdrivende tannlege må derfor sitte igjen med større inntekt for å ivareta seg selv.

En ansatt tannlege har langt bedre rettigheter og bedre vern, inkludert stillingsvern. Ansettelse gir praksiseier styringsrett, men også større risiko og høyere kostnader for å dekke pensjon, feriepenger og forsikringer med mer. Praksiseier må derfor sitte igjen med større inntekt for å dekke dette.

Selvstendig næringsdrivende

Næringsdrivende assistenttannleger skal ha en friere arbeidssituasjon enn en ansatt tannlege, og har også større risiko og færre lovbestemte rettigheter. Praksiseier kan ikke ensidig fastsette arbeidstid, ferieavvikling eller hvordan assistenttannlegen skal utøve sitt yrke. Praksiseiere som ønsker styringsrett, slik en arbeidsgiver har for arbeidstakere, må velge å ansette tannlegen.

Dette betyr at en næringsdrivende skal ha noe frihet til å planlegge arbeidsdagen/uken og må kunne ha noe frihet til selv å bestemme fridager osv. Partene har imidlertid en gjensidig lojalitetsplikt som betyr at partene må ta hensyn til hverandre og de skal ivareta hverandres interesser.

Næringsdrivende driver «for egen regning og risiko». I dette ligger også kostnader til forsikringer og at en næringsdrivende har et fullt ansvar for reklamasjoner og noe risiko dersom pasienten ikke betaler.

Selvstendig næringsdrivende er dårligere stilt enn ansatte ved sykdom. Selvstendig næringsdrivende får først dekning fra NAV fra dag 17 av sykefraværet. Dekningen er også mindre enn det ansatte får. Sykehjelpsordningen for tannleger oppveier noe av denne forskjellen. Man kan tegne tilleggsforsikring i NAV, men dette er kostbart.

Næringsdrivende har heller ingen rettigheter i forhold til særbestemmelsene i folketrygden om yrkesskade og yrkessykdom. Man kan også her tegne frivillig yrkesskadetrygd. Som næringsdrivende har man ikke krav på ferie eller feriepenger, og må derfor ta ansvar for dette selv. Næringsdrivende må også selv spare til egen pensjon. Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet gir heller ikke rett til dagpenger dersom samarbeidet blir bragt til opphør.

En viktig forskjell er også at næringsdrivende ikke har samme stillingsvern som ansatte arbeidstakere. Ansatte er beskyttet mot usaklig oppsigelse og permittering, næringsdrivende har ikke denne sikkerheten.

Ansettelse

Ansettelse vil gi praksiseier større styringsrett enn ved samarbeid mellom næringsdrivende og kan være positivt også for praksiseier. Det som særlig skiller en arbeidstaker fra en oppdragstaker, er at arbeidstakere er underlagt styring, kontroll og ledelse ved utførelsen av arbeidet. En arbeidsgiver kan gå lenger i regulering av arbeidstid, ferieavvikling og hvordan assistenttannlegen skal utøve sitt yrke.

Ansatte har stillingsvern og kan ikke sies opp uten saklig grunn. Ansatte har også et langt bedre vern i arbeidsmiljøloven, krav på feriepenger, krav på pensjonsordning og har langt bedre rettigheter ved sykdomsfravær. Dette er vesentlige forskjeller som gir en større trygghet for den ansatte. Det vil nok også for eksempel være enklere å få boliglån hvis man er ansatt med fast lønn.

Arbeidsgiver er også i skadeserstatningsloven tillagt et arbeidsgiveransvar for skader som arbeidstakere påfører andre. Dette utvider kanskje klinikkens ansvar noe, men Norsk pasientskadeerstatning (NPE) vil fortsatt ha ansvar for saker der kostnadene er over 10 000.

Ansettelse medfører også at praksiseier må betale arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og yrkesskadeforsikring. På www.altinn.no finner du en lønnskalkulator som viser hva det koster å ha en ansatt i tillegg til den avtalte årslønn. I faktaboksen under finner du også et eksempel på dette med utgangspunkt i en avtalt årslønn på kr 600 000.

I tillegg til slike sosiale kostnader vil det komme kostnader til forsikringer (pliktig yrkesskadeforsikring og NPE) samt kurs og velferdstiltak.

Ved ansettelse er det da naturlig og nødvendig at praksiseier sitter igjen med en større del av omsetningen.

Fare for gjennomskjæring

Spesielt praksiseiere må være oppmerksomme på risiko for «gjennomskjæring». Dette er spesielt viktig ved bruk av oppdragstakermodellen, som har flere likhetstrekk med ansettelsesforhold enn leietannlegemodellen. Det kan hevdes at faren for gjennomskjæring har økt som følge av et endret arbeidsliv og et ønske om et bedre vern av arbeidstakere. Det er blant annet foreslått en endring i arbeidsmiljøloven som innebærer at det skal legges til grunn at det er et arbeidstakerforhold, med mindre oppdragsgiver gjør det «overveiende sannsynlig» at det foreligger et selvstendig oppdragstakerforhold.^{*Omtalt i artikkel i Tidende 2023; 133: 70-1}

Samarbeidskontrakter mellom næringsdrivende må både formelt og reelt gjenspeile at assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende og ikke ansatt arbeidstaker.

Både likningsmyndighetene og retten kan, etter en konkret vurdering av realiteten i den enkelte samarbeidsavtale, anse assistenttannlegen for å være ansatt arbeidstaker.

Dette kan få store konsekvenser for praksiseiere, som vil kunne få status som arbeidsgiver for assistenttannlegen. Praksiseier må i så tilfelle betale bl.a. arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og yrkesskadeforsikring også tilbake i tid. Assistenttannlegen på sin side vil få rettigheter som arbeidstaker, bl.a. etter arbeidsmiljøloven, ferieloven og folketrygdloven.

Konkurranseklausuler

Arbeidsmiljøloven regulerer muligheten til å benytte konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold, og det vil være kostbart dersom arbeidsgiver ønsker å benytte seg av en slik klausul. For at en konkurranseklausul skal være gyldig må det foreligge et særlig behov for å beskytte bedriften mot konkurranse fra arbeidstakeren. Videre må klausulen avtales skriftlig, og kan kun gjelde i inntil ett år. For at arbeidsgiver skal kunne påberope seg klausulen må det ytes et vederlag til arbeidstaker tilsvarende full lønn (oppad begrenset til 8G + minimum 70 prosent av inntekt fra 8-12G) for den perioden klausulen gjøres gjeldende.

I samarbeidskontrakter mellom næringsdrivende tannleger ser vi at det ofte er avtalt slike konkurranseklausuler. Disse reguleres ikke av arbeidsmiljøloven men av konkurranselovgivning. Ofte er disse etter vårt syn for omfattende og sannsynligvis ikke lovlige. Hvor ofte det er aktuelt å påberope seg slike klausuler er vi usikre på.

Oppsummert

Ansettelse medfører økt trygghet for den som ansettes og styringsrett for praksiseier. Ansettelse innebærer både forpliktelser og kostnader for praksisen. Den totale kostnaden for virksomheten må praksiseier vurdere og eventuelt tilby lønn i forhold til hva som anses rimelig. Man kan også vurdere en viss fastlønn i kombinasjon med provisjon ved omsetning over et visst nivå. Dersom man ser det i et langt tidsperspektiv og med «riktig» nivå på lønn vil det kanskje likevel være et godt alternativ for begge parter.