Kosmetisk, etisk estetisk – hold tunga rett i munnen

Foto: Kristin Aafløy

Når septemberutgaven av Tidende kommer ut er det tre dager siden stortingsvalget, og vi vet mest sannsynlig hvem som får regjeringsmakt.

De eventuelle konsekvensene for tannhelsetjenesten, som følge av det som kanskje blir en ny politikk på tannhelsefeltet, får vi greie på etter hvert.

Uansett er det slik at det både er og blir regler å gjøre seg kjent med og forholde seg til, og ikke minst følge, for den som behandler for trygdens og det offentliges regning.

Dette er noe lærestedene legger vekt på å undervise avgangsstudentene i, skriver vi om i denne utgaven av Tidende.

Temaet er aktuelt å oppdatere seg på, også for den etablerte tannlegen, vet vi, ettersom reglene ikke alltid blir fulgt, med de relativt alvorlige følgene det kan få.

Alt henger sammen med alt, som vi vet. Og inkludert i undervisningen om Helfo-reglementet inkluderte Universitetet i Oslo nå i høst en bolk om god klinisk praksis.

I veilederen fra Helsedirektoratet som heter God klinisk praksis i tannhelsetjenesten defineres god tannhelse – ikke som tidligere, som evnen til å tygge – men som at en skal kunne kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene.

Det er altså slik at det som av den enkelte pasient, uten påvirkning av helsearbeider, beskrives og begrunnes som plage eller sosial belastning vil kunne komme inn under estetisk behandling innenfor det etisk forsvarlige. Viktige stikkord her er altså uten påvirkning av helsearbeider.

Samtidig heter det i et nylig utarbeidet policydokument, som NTF og Norsk forening for allmennmedisin har samarbeidet om, at kosmetisk behandling, uten medisinsk eller odontologisk indikasjon ikke er forenlig med god, profesjonell praksis, og derfor ikke bør tilbys av allmennleger eller tannleger.

Målet med dokumentet er å bidra til refleksjon og diskusjon rundt estetisk og kosmetisk behandling. Hvor skal skillelinjene gå mellom kosmetiske inngrep og behandling med estetiske elementer som gjennomføres basert på odontologisk indikasjon? Hva er behandling av friske mennesker som ikke er nødvendig, og hva kan begrunnes som nødvendig?

Tannlegen skal altså ikke foreslå behandling som ikke er medisinsk eller odontologisk begrunnet. Kommer pasienten med en problemstilling selv, og ønsker behandling som ikke nødvendigvis kan begrunnes medisinsk eller odontologisk, kan en likevel være innenfor det som kan defineres som etisk estetisk.

Nei, det er ikke ukomplisert. Ja, det vil være snakk om å utøve skjønn. Og om refleksjon. Og kanskje særlig om god kommunikasjon med pasienten.

Og husk på, at hvis du som konklusjon etter refleksjonen ender med å utføre en ren kosmetisk behandling – da er behandlingen momsbelagt.

Sånn er det blitt.

Ellen Beate Dyvi

Ansvarlig redaktør