Hvorfor klarer vi ikke å gi alle barn den helsehjelpen de har krav på?

Norge er et av verdens beste land å bo i, likevel vil det ofte være tilfeldigheter som avgjør hvor god helseoppfølging du får i barndommen. Dette gjelder spesielt de mest sårbare barna, skriver Universitetet i Oslo.

Podkasten Universitetsplassen har invitert Barneombud Inga Bejer Engh og forsker Anne Rønneberg fra Det odontologiske fakultet til en samtale om hvorfor vi som samfunn ikke klarer å levere like gode helsetjenester til alle barn i Norge i dag.

– I jussen snakker vi ofte om det å ha rett og det å få rett, sier Barneombud Inga Bejer Engh. Det er to helt forskjellige ting. Jeg tror at hvis du kom utenfra og så på regelverket og lovene våre så ville du blitt imponert da vi har lover som er tydelige på barns rett til helsetjenester. Problemet er at vi er avhengig av gode systemer som sikrer at disse tjenestene blir fulgt opp, og der er vi på mange områder overhodet ikke i mål.

Selv om rettighetene er på plass mangler det en tjeneste som er ansvarlig for resultatet. Nå er det slik at alle instanser rundt et barn kun leverer på sitt område når et barn trenger helsehjelp eller annen oppfølging som trenger koordinering fra det offentlige.

Rønneberg forteller at barn med kompliserte diagnoser ofte ender opp i en situasjon hvor det er foreldrene som må koordinere helsehjelpen.

– Slik skal det jo ikke være, sier Anne Rønneberg, og legger til at dagens system baserer seg på ildsjeler. Det er spesielt tydelig i tannhelsetjenesten som ofte blir glemt når et barn trenger utredning og behandling. Det er som om man glemmer at munnen er en del av kroppen, og så glemmer man å se helheten og behandler barnet stykkevis og delt.

Rønneberg etterlyser også et tverrprofesjonelt samarbeid i behandling barn som for eksempel har sjeldne syndromer og sykdommer. Dette finnes ikke i dag.