Materiale og metode

Studien er en epidemiologisk tverrsnittsundersøkelse der vi ønsket å sammenligne oppfatning av behov for kjeveortopedisk behandling blant forskjellige befolkningsgrupper. I studien inkluderte vi elever i videregående skole (vgs) ved to skoler i Oslo-området og én skole i Hallingdal. Elevene i Oslo-området ble rekruttert fra Ski vgs og Kuben vgs. Kuben vgs ligger på Økern i Oslo. Elevene fra Hallingdal ble rekruttert ved Gol vgs.

Vi ønsket å inkludere omlag 50 deltakere fra hver skole, i alderen 17-20 år. Rekrutteringen skjedde ved personlig oppmøte på skolene av en av forfatterene (GAB) etter avtale med rektor eller lærer ved de respektive skoler. Etter at elevene var blitt informert om studien, ble det utdelt en bildesamling med ti tannsett (figur 1), samt et spørreskjema (figur 2). Tannsettet var hentet fra The Aesthetic Component of the Index of Orthodontic Treatment Need fra Brook og Shaw (8). Deltakelse i studien var frivillig. Ettersom vi ikke samlet inn eller lagret personopplysninger utover alder og kjønn, ble det i samråd med Regional etisk komité vurdert dithen at godkjennelse derfra ikke var nødvendig.

I spørreskjemaet ble deltakerne bedt om å besvare spørsmål om alder, kjønn, skole og studieretning. De måtte også oppgi om de tidligere har undergått kjeveortopedisk behandling, om de var fornøyd med resultatet og om hvordan de hadde opplevd å gå med regulering (figur 2). De vurderte således bildene av tannsettene. De kunne gradere tannsettene i fire fra A-D, fra om tannsettet var veldig fint til om det var nødvendig med tannregulering, se figur 1. Deretter skulle de vurdere bildene på nytt, men denne gangen som om bildene representerte deres egne tannsett.

Statistiske metoder

Forskjell i kontinuerlige variabler mellom de tre skolene ble utregnet med Oneway Anova. P-verdier ble utregnet med Tukey HSD-test. For kategoriske variabler, ble kji-kvadrattesten brukt. For å undersøke forskjell i oppfatning av behov for kjeveortopedisk behandling, beregnet vi andel bilder som hver deltaker mente krevde behandling, det vil si andel bilder gradert til D (så lite tiltalende at det krever kjeveortopedisk behandling). For å øke statistisk presisjon, ble dataene transformert ved hjelp av logit-funksjon. Dette for å få tilnærmet normalfordelte data. For å undersøke forskjell i generell bedømmelse av bildene og vurdering av behovet for behandling dersom det hadde vært ens eget tannsett, brukte vi en tosidig, paret Students t-test og sammenliknet logit-verdiene for de to vurderingene. Signifikansnivå var i alle testene satt til ? ?0.05. De statistiske beregningene ble utført ved hjelp av JMP 13, SAS Institute Inc. (Cary, NC, USA).

Resultater

Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 18,2 år (standardavvik (SD) 0,58) (tabell 1). Deltakerne ved Gol vgs var signifikant yngre enn deltakerne ved de to andre skolene, med gjennomsnittsalder 17,8 år (SD 0,38), mens elevene ved Kuben vgs var eldst, gjennomsnittsalder 18,5 år (SD 0,68). Det var gjennomsnittlig 58,0% jenter ved skolene og ingen signifikant forskjell mellom skolene. 44,7% av deltakerne hadde tidligere hatt kjeveortopedisk behandling, også her uten signifikant forskjell mellom skolene. Av de som hadde hatt kjeveortopedisk behandling tidligere, var 82,5% fornøyd med resultatet og hovedandelen anga opplevelsen ved å ha regulering som nøytral.

De fleste deltakerne opplevde bildeserien som progressivt mindre estetisk tilfredsstillende, selv om enkelte deltakere mente at noen av de senere bildene i rekken ikke krevde behandling på tross av at noen av de tidligere bildene gjorde det (tabell 2 og 3). Medianbildet for når det var behov for kjeveortopedisk behandling var bilde fem både for den generelle vurderingen og vurderingen dersom bildene representerte eget tannsett. Bildene ble gitt en verdi svarende til deres nummer i rekken i Aesthetic Component of the Index of Orthodontic Treatment Need. Ved gjennomsnittsberegning av verdier for første bilde i serien som ble vurdert å være behandlingstrengende, var det lavere toleranse for estetisk utseende når tannsettet ble vurdert som deres eget sammenliknet med en generell vurdering, henholdsvis 4,95 (SD 1,20) og 5,23 (SD 1,02)

Det var ingen signifikant forskjell mellom skolene i den generelle vurderingen av tannsettene (tabell 4, figur 3). Derimot var det signifikant forskjell mellom skolene når deltakerne skulle vurdere ut fra om tannsettene representerte deres eget tannsett (tabell 4, figur 4). Elevene ved Ski vgs hadde signifikant høyere andel tannsett vurdert som behandlingskrevende enn elevene ved Kuben vgs, og det var også en trend mot økt andel behandlingskrevende tannsett sammenliknet med elevene ved Gol vgs. Det var ingen signifikant forskjell mellom elevene ved Gol og Kuben vgs.

Samlet for alle deltakerne var det også statistisk signifikant økt andel vurdert som behandlingskrevende når bildene ble vurdert ut fra om de var egne tannsett, sammenliknet med den generelle vurderingen av behandlingsbehov (tabell 5). Verken Gol eller Kuben vgs viste noen signifikant forskjell i behandlingsbehov mellom de to vurderingene, men ved Ski vgs økte andelen vurdert som behandlingskrevende dersom tannsettene ble vurdert som eget tannsett.

Diskusjon

I denne studien har vi undersøkt hvordan elever ved vgs vurderer behovet for kjeveortopedisk behandling når de presenteres for ti ulike tannsett. Det er videre undersøkt om det foreligger forskjell i vurderingen mellom vgs på det sentrale Østlandet og Hallingdal, samt at det er undersøkt om vurderingen endres dersom bildene med tannsett hadde representert deltakerens eget tannsett.

Det foreligger ingen forskjell i generell vurdering av tannsettene, men dersom tannsettene var ens eget, hadde elevene ved Ski vgs en lavere toleranse for feilstilling før de synes kjeveortopedisk behandling var indisert. Det sees ingen klar forskjell mellom elevene i Hallingdal og på det sentrale Østlandet. Det var derimot en overvekt av elever ved yrkesfaglige linjer ved Kuben vgs, og det kan spekuleres i om det er en høyere toleranse for feilstilling blant elever ved yrkesfaglige linjer sammenliknet med elever ved studiespesialiserende studieretning.

Studiens mest interessante funn er forskjellen i oppfatning av hva som krevde kjeveortopedisk behandling mellom en generell vurdering og en vurdering dersom tannsettet var ens eget. Dette må tolkes som et uttrykk for at man tolererer et mindre pent tannsett hos andre personer enn det man ønsker å ha selv. Denne forskjellen kan nødvendigvis være utsatt for skjevhet. Dersom personer absolutt ikke ønsker å gå med regulering, kan man tenke seg at de tolererer et mindre pent tannsett enn de ville gjort dersom de kunne oppnådd tannstillingen uten bruk av regulering. Det er derimot mindre sannsynlig at dette har vært utslagsgivende i denne studien, da de aller færreste som hadde hatt tidligere kjeveortopedisk behandling gav uttrykk for at dette var noe de hadde opplevd som belastende, selv om det var en trend mot at elevene ved Kuben vgs var mindre fornøyd med resultatet av tidligere kjeveortopedisk behandling.

Det var noe diskrepans mellom den forventede oppfatningen om økende behov for behandling med økende bildenummer og den observerte oppfatningen av behandlingsbehov. Dette samsvarer med funn fra den tidligere studien av Stenvik og medarbeidere (3, 4) og kan representere en svakhet ved sammensetningen av bildeserien, noe som også har blitt problematisert av andre (9). Ettersom det i denne studien er sammenliknet andelen vurdert som behandlingstrengende, snarere enn første bilde vurdert som behandlingstrengende, slik Stenvik og medarbeidere gjorde, har vi i større grad omgått dette problemet.

Formålet med denne studien var også å diskutere om det har vært en endring i oppfatning av hva som krever kjeveortopedisk behandling siden Stenvik og medarbeidere studerte dette i 1997. Det mest nærliggende vil være å sammenlikne med deres gruppe av unge voksne. Studien fant en gjennomsnittlig verdi for første gang kjeveortopedisk behandling ble vurdert som nødvendig på 5,1 (SD 1,1). Dette gir en positiv effektstørrelse på 0,12 hvis man sammenlikner med den generelle vurderingen i vår studie, noe som må anses å være uttrykk for en svært liten endring. Dersom man sammenlikner med vurderingen av tannsettene dersom de var ens eget tannsett, vil man få en reduksjon i verdi med effektstørrelse 0,13, også dette svært lite. Det har altså ikke vært noen stor endring i oppfatning på 20 år. Det er likevel et statistisk forbehold, da disse grenseverdiene ikke kan oppfattes som normalfordelte variabler.

Denne studien inkluderte elever ved vgs i forskjellige deler av landet som representasjon for regionen. Dette er utvilsomt beheftet med svakheter. Når det gjelder Gol vgs, mener vi at vi her får et representativt utvalg av elever som velger studiespesialiserende studieretning, ettersom dette er den eneste skolen i regionen som tilbyr denne studieretningen. Dette er ikke tilfellet eksempelvis for Kuben vgs i Oslo, der det er flere skoler som tilbyr yrkesfaglige studieretninger. Man kan derfor stille spørsmål ved om elevene her er representative for elever som velger yrkesfaglig videregående opplæring i Oslo-regionen. Det er likevel vår mening av dette ikke vil ha noen stor innflytelse på resultatet i vår studie, og at resultatene er tilstrekkelig overførbare til andre elever ved yrkesfaglige vgs i Oslo-regionen.

Det var signifikant forskjell i alder mellom elevene ved de tre skolene. Det var ellers ingen signifikante forskjeller mellom elevene. Det er lite tenkelig at den minimale aldersforskjellen mellom elevene skal ha noen innvirkning på resultatet av denne studien.

Studien sammenliknet elever ved studiespesialiserende studieretning og yrkesfaglig studieretning. Det er ikke umulig at dette har påvirket resultatene og at man hadde fått andre resultater dersom man hadde sammenliknet elever ved samme studieretning. Man kan videre spekulere i om valg av studieretning påvirker ens oppfatning av akseptable tannsett, eller om det foregår en seleksjon av elever som allerede stiller høyere estetiske krav til sitt tannsett, til studiespesialiserende studieretning.

Selve spørreundersøkelsen er også beheftet med svakheter. Selv om bildeserien tidligere er validert og generert fra et stort materiale av bilder og forsøkspersoner, vil det alltid kunne stilles spørsmål til reliabiliteten til en slik undersøkelse. For å sikre tilstrekkelig validitet, burde man gjentatt undersøkelsen under standardiserte forhold, da det er en rekke faktorer som kan påvirke resultatet. Dette kan for eksempel være hvor mye tid man brukte på undersøkelsen og hvor flid man gjorde seg med å svare, hvem man eventuelt gjorde undersøkelsen samtidig med eller rett og slett noe så banalt som dagsform. Man kan videre spekulere i om resultatet hadde vært annerledes om man hadde bedt elevene gradere i omvendt rekkefølge, altså som om det var deres eget tannsett initialt, etterfulgt av en generell vurdering i deretter. Det er likevel ingen grunn til at disse forholdene skulle variere mellom skolene og for studiens formål må undersøkelsen sies å være tilstrekkelig.

Behovet for kjeveortopedisk behandling tar utgangspunkt i flere faktorer enn det rent estetiske, blant annet funksjonelle forhold og kraniofaciale misdannelser. Denne studien fokuserer kun på tannsettets estetiske fremtoning. Resultatet av denne studien bør derfor ikke legges for mye vekt på i vurderingen av kjeveortopedisk behandling hos den enkelte pasient, da all behandling fordrer en helhetlig tilnærming, med vurdering av estetiske, funksjonelle og ikke minst etiske aspekter (10).

Konklusjon

Det foreligger ingen forskjell i oppfatningen av behovet for kjeveortopedisk behandling mellom elever i videregående skoler på det sentrale Østlandet og i Hallingdal. Det er derimot en tendens mot at elever ved studiespesialiserende linje på det sentrale Østlandet har lavere toleranse for estetisk skjemmende tannsett enn andre elever. Resultatet av denne studien kan være til hjelp i en klinisk hverdag for å forstå ulike estetiske krav til eget tannsett.

Takk

Takk til professor Lisen Vivienne Espeland ved det Odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, for god støtte og hjelp med denne artikkelen, og René Holst ved Senter for biostatistikk og epidemiologi, Universitetet i Oslo, for veiledning i statistisk analyse.