Materiale og metode

Det ble valgt ut fem kjente direkte fyllingsmaterialer fra fem ulike, store dentalfabrikanter (tabell 1). Det ble hentet inn reklameannonser fra fabrikantens hjemmeside og tilhørende dokumenter på produktsiden, som inneholdt påstander om produktet. Slike dokumenter kan gå under betegnelser som «Technical report» eller «Scientific documentation». De refererte kildene ble søkt opp gjennom allment tilgjengelige kanaler. PubMed ble brukt som søkemotor, siden en søkbar kilde i PubMed er regnet som kvalitetssikret gjennom ekstern fagfellevurdering. Bare fulltekst-artikler ble tatt med.

Annonsemateriellet for produktene ble undersøkt, og påstandene for hvert produkt ble listet opp i egne skjemaer. For å belyse graden av overensstemmelse mellom kilde og påstand, ble det laget en kategorisering (tabell 2). Kategoriseringen er basert på en lignende studie om legemidler, men ble modifisert slik at den kunne anvendes til dentale produkter (8). Påstandene ble sammenholdt mot kildene og satt i kategorier etter grad overensstemmelse, fra «Korrekt og relevant» til «Feil».

Resultater

Produktene hadde varierende mengde tilhørende dokumenter på produktnettsidene. Fire av de utvalgte produsentene hadde tilgjengelig dokumenter med en tilnærmet vitenskapelig fremstilling av produktet. Slike vedlegg hadde ulik benevnelse hos de ulike fabrikanter, som for eksempel «Technical Report», «Scientific Compendium» eller «Scientific Documentation».

Av totalt fem produkter ble det funnet 112 påstander (tabell 3). Atten påstander (16%) ble kategorisert som «korrekt og relevant». «Abstrakter, interne rapporter og møtereferat» utgjorde den største kategorien med 38 påstander (34%). Det viste seg at en del av påstandene ikke var sporbare (10%) og kunne følgelig ikke verifiseres ved søk på PubMed. Tolv påstander (11%) hadde ingen referanse og manglet dekning i produktomtalen og ble kategorisert som «Mangler referanse». Generelle påstander som ikke sier noe substansielt ble også identifisert hos 4 av 5 produkter. I noen tilfeller omhandlet påstanden generelle egenskaper til produktet og dermed ikke en unik fordel (16%), og ble kategorisert som «Intetsigende». Tre av påstandene kom i kategorien «Ikke dekning i referansen» på grunn av at kilden ikke nevnte noe om selve påstanden. Ni av påstandene (8%) hadde støtte i kildene som det var referert til, men informasjonen ble trukket lengre enn det det var støtte for i litteraturreferansen. Tre av fem produkter hadde slike påstander og disse ble kategorisert som «Unøyaktig». Påstander som var «Feil», hvor kilden motsier påstanden, ble identifisert i to tilfeller (2%). Antall sporbare referanser i produktbeskrivelsene varierte fra 1 til 127.

Diskusjon

Markedsføring og presentasjon av odontologiske produkter er viktig og nyttig for tannleger og annet tannhelsepersonell. Det er nødvendig informasjonsformidling fra produsentene, som er de som er formelt ansvarlige for å angi bruksområder og gi sikkerhetsinformasjon. Det er også et element av å skape konkurranse som kan føre til utvikling av bedre (og billigere) produkter. Tannlegen på sin side må velge hensiktsmessig produkt for pasienter basert på kunnskap, erfaring og sporbar dokumentasjon. Dette forutsetter at produktene markedsføres og presenteres med oversiktlige referanser og vitenskapelig tyngde, som gjør det mulig å ta evidensbaserte beslutninger som videre gir best mulig behandling av pasienter.

Kun 16% av de 112 påstandene som omhandlet produktet falt under kategorien «korrekt», mens 2% ble bedømt som ukorrekte påstander (kategori 9). De fleste påstandene var ikke evidensbaserte, intetsigende, ikke-sporbare eller manglet referanse.

Mange av påstandene innenfor kategorien «Intetsigende» oppga generelle egenskaper ved produktet som er allmenn viten, uten noen fordel til det aktuelle produktet. ADA sine retningslinjer for annonser krever at annonser skal være faktabasert, med en form som gir nyttig informasjon om produktet. Påstander om produktets egenskaper skal kunne dokumenteres, spesielt dersom det sammenlignes med konkurrerende produkter (5). En påstand som for eksempel «Lett polérbar og etterlater seg estetisk overflate» vil være vanskelig å diskutere eller finne vitenskapelig dekning for.

Abstrakter, møtereferater og interne reporter utgjorde den største kategorien av påstander (34%), der mange av påstandene var basert på produsentenes interne studier («data on file»). Disse påstandene er oftest ikke fagfellevurderte («peer review») og har lav vitenskapelig tyngde sammenlignet med uavhengige studier som er eksternt vurderte. Ofte betegnes det som «grålitteratur» (9). Data fra forsøk gjort med ikke-standardisert metodikk gjør det vanskelig å sammenligne produkter fra ulike produsenter, og det kan være vektlegging av enkeltegenskaper i laboratorieforsøk.

Når det gjelder henvisning til abstrakter, altså presentasjoner på vitenskapelige møter, er dette en måte å få ut informasjon raskt siden nye produkter kommer tilsynelatende i økende tempo. Fagfellevurderingen kan være variabel, og abstrakter har ikke samme tyngde som en vitenskapelig artikkel, og kan være vanskelig å tolke uten at man har sett presentasjonen som hører til abstraktet.

En problemstilling i dagens dentalbransje er at noen vanlige produkter skiftes ut så raskt at langtidsstudier ikke finnes fordi produktet ville ha gått ut av produksjon før studien er ferdig. Dermed tapes verdifull informasjon om produktets kliniske ytelse over tid.

Flere av påstandene i informasjonsmateriellet manglet referanser (10%) eller lot seg ikke spore gjennom allment tilgjengelige kanaler (14%). Formatet på informasjonsmateriellet varierte, blant annet kunne referanser være henvist til i teksten, mens andre hadde kun en liste over referanser uten direkte kopling til tekst eller tydelig relevans for det aktuelle produktet. Dette ble i denne studien behandlet som manglende referanse.

En sammenligning av funnene i denne studien med funn i en studie utført på legemiddelreklame viser at det var en betydelig større andel riktige påstander (48%) i forbindelse med legemidler. Dette kan forklares ut i fra at legemidler har en klarere forskrift for retningslinjer ved reklame. Men som i vår studie var det få påstander som ble kategorisert som direkte feil, og en stor andel av påstandene som lå i en gråsone (8).

Noen produsenter benytter seg av utsagn og kasusbeskrivelser fra både vitenskapelige personer og kjente klinikere («opinionsdannere») som uttrykker meninger og lovord om enkelte produkt. Slik bruk av antatte «opinonsIedere» kan påvirke andres holdninger og beslutninger (10) uten at det nødvendigvis stilles krav til dokumentasjon. Noen ganger kan det være udeklarerte interessebindinger («conflict of interest») mellom forfattere av en vitenskapelig artikkel og produsentleddet. Et eksempel er en artikkel i den amerikanske tannlegeforeningens tidsskrift (JADA) som ble trukket fordi det viste seg at forfatteren hadde udeklarerte egeninteresser i et produkt som var temaet (11).