Historisk lønnsoppgjør i staten

Akademikerne og staten ble lørdag 30. april enige om en ny hovedtariffavtale i staten for perioden 2016 - 2018.

Akademikerne forhandler for 34 292 personer i staten og av disse er om lag 350 medlemmer i Tannlegeforeningen.

Akademikerne og NTF beskriver den nye avtalen som historisk og mener den nye avtalen er et «gjennomslag for en moderne lønnspolitikk», kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier avtalen er et «viktig skritt videre med å fornye og forbedre offentlig sektor».

Akademikerforeningene har kjempet i mange år for å få på plass en mer hensiktsmessig hovedtariffavtale. Den gamle avtalen har sine røtter tilbake til Statens lønnskomité av 1946, og gjennomgikk sist en større revisjon i 1991. Avtaleverket har således ikke vært tilpasset et moderne arbeidsliv.

Økonomi

Det økonomiske resultatet i årets hovedtariffoppgjør i staten tilsvarer en årslønnsvekst på 2,4 prosent og er i tråd med frontfaget.

- Med virkning fra 1. juli avsettes det 2,3 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger.

- Med virkning fra 1. mai gis det et generelt tillegg på 0,5 prosent på hovedlønnstabellen.

- Fellesbestemmelsene er kostnadsberegnet til 0,1 prosent per 1. mai.

Lokale forhandlinger

Det skal føres lokale forhandlinger ute i virksomhetene innenfor en ramme på historiske 2,3 prosent. Det er de lokale tillitsvalgte som skal forhandle med arbeidsgiver om denne fordelingen på vanlig måte.

Implementering i to etapper

Enigheten med staten innebærer at implementeringen av nytt lønnssystem skjer i to etapper. En del endringer har virkning allerede fra i år, mens resten implementeres i forbindelse med mellomoppgjøret i 2017.

Akademikerne og staten skal innen 1. februar 2017 bli enige om detaljene i et nytt lønns- og forhandlingssystem, men det er allerede nå enighet om de bærende prinsippene. Den nye avtalen innebærer at lønnsdannelsen i staten flyttes fra det nasjonale, sentrale nivået til det lokale virksomhetsnivået. Dette innebærer at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte kan skreddersy lønns- og personalpolitikken til virksomhetenes behov. Dette vil styrke effektiviteten i staten og kvaliteten på velferdstjenestene til befolkningen.

- Den økonomiske rammen for oppgjøret skal som nå forhandles mellom partene på sentralt, nasjonalt nivå.

- Lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte skal deretter gjennom kollektive, lokale forhandlinger fordele

lønnstilleggene lokalt.

- Fremtidens lokale forhandlinger kommer ikke til å være som de lokale forhandlingene som vi har kjent i staten siden 90-tallet. All økonomi og alle virkemidler vil stå til de lokale parters disposisjon. Ved

forhandlinger lokalt kan det avtales både generelle tillegg til alle ansatte, justere grupper og gis individuelle

lønnstillegg.

- Det skal utvikles en ny tvisteløsningsmekanisme som er bedre enn dagens ordning i lokale forhandlinger.

Streikerett

Det nye systemet innebærer ikke at Akademikerne og NTF har gitt fra seg streikeretten, dette hverken på den økonomiske rammen for lønnsoppgjørene, pensjon eller andre sosiale bestemmelser.

Pensjon

Tjenestepensjon for statsansatte er lovfestet. Pensjon har ikke vært tema i de sentrale forhandlingene. Under drøftinger om ny offentlig tjenestepensjon har staten insistert på at prosessen for det videre arbeidet med offentlig tjenestepensjon skulle være en politisk prosess og ikke forhandlinger på vanlig måte. Dette er avvist fra samtlige organisasjoner som mener at forhandlinger om ny pensjonsordning i staten skulle være gjenstand for uravstemning og eventuell konfliktrett. Alle partene på arbeidstakersiden ga uttrykk for at dette var et krevende standpunkt å ta stilling til. Konklusjonen er at arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon er stoppet opp.

John Frammer

Forhandlingssjef i NTF