Norske tannleger trenger et engasjert fagmiljø

Du sitter med et nytt nummer av Tidende i hånden, hvis du ikke er en av de relativt få som leser bladet på nettet. I så fall sitter du ved skjermen. Begge steder, på papir og nett, får du det samme innholdet: Fagfellevurderte vitenskapelige artikler først og fremst, annet odontologisk fagstoff, nyheter og aktualitetsstoff, bidrag om etikk og praksisdrift - i tillegg til debatt.

På debattsidene i denne utgaven av Tidende reagerer fagmiljøet ved Universitetet i Oslo på en intervjuartikkel som ble publisert i Tidende nr. 7. I intervjuartikkelen presenteres aktiviteten til en privatpraktiserende tannlege som har satt seg fore å forske for å finne ut av plagene til pasienter med kjeveleddsproblemer, ofte omtalt som TMD (temporomandibular joint dysfunction).

Å bringe informasjon om hva tannleger driver med av ymse ting er vår oppgave som fagblad for tannleger. Redaksjonell omtale i Tidende vil ikke si at vi går god for virksomheten, vi forteller bare, om det som skjer. Slik sett er det ingenting i veien med at vi skriver om forskning i privat regi. Det som imidlertid ikke er bra med den omtalte intervjuartikkelen er at vi ikke konsulterte flere kilder. Her burde vi kontaktet det odontologiske fagmiljøet for å få en kommentar til den virksomheten vi beskriver i artikkelen. At dette ikke ble gjort er en svikt i det journalistiske arbeidet, som vi beklager.

Reaksjonen fra fagmiljøet er derfor både betimelig og velkommen, og den kom umiddelbart. Vi ble med en gang bladet var publisert varslet om at det ville komme et debattinnlegg. Det varslede innlegget kom til denne utgaven av Tidende, og det er også kommet et tilsvar fra tannlegen som ble intervjuet i artikkelen i nr. 7. Begge innleggene kan leses på kommentar og debattsidene i dette nummeret.

Jeg setter stor pris på reaksjonen fra fagmiljøet. Ikke minst fordi det her er snakk om en pasientgruppe som er på jakt etter hjelp. Den jakten foregår i stor grad på nettet. Pasientene fant svært raskt frem til nevnte intervjuartikkel, vet vi, fordi de også var raske til å kommentere den, i form av det jeg tolket som gledesutbrudd. På ordlyden i disse kommentarene forsto jeg at de øynet håp om at nå var løsningen på deres helseplager funnet og at hjelpen var nær. Dette kunne jeg ikke stå inne for. Resultatet var derfor at jeg umiddelbart besluttet å fjerne intervjuartikkelen fra Tidendes nettsted. På den måten sikret jeg at de som leser den nevnte artikkelen utelukkende er de som mottar og leser Tidendes papirutgave. Det vil si i all hovedsak tannlegeutdannede som har bakgrunn for å vurdere det de leser på et faglig grunnlag. Da føler jeg meg trygg på at intervjuartikkelen leses i en kontekst der den ikke blir misforstått. Både fordi leserne kan gjøre en egen faglig vurdering, og fordi de kjenner bladet og vet at det er forskjell på en vitenskapelig artikkel og annet redaksjonelt innhold.

Det gir også trygghet å vite at fagfolk ved lærestedene følger med. Vi trenger å ha nær og god kontakt med det odontologiske fagmiljøet i Norge, som befinner seg både i Bergen, Oslo og Tromsø.

Tidende er det eneste fagbladet det store flertallet av norske tannleger leser. Norske tannleger trenger et odontologisk fagmiljø som er opptatt av å få frem gode vitenskapelige artikler om blant annet TMD og andre komplekse problemstillinger for publisering i Tidende.

Derfor er det med stor glede jeg konstaterer at de personene jeg så langt har invitert til å være med i et utvidet fagråd eller Editorial Board for Tidende, i disse dager takker ja til invitasjonen - én etter én. Om ikke lenge har vi et fagråd på plass, som representerer både bredden i det odontologiske faget og alle de tre lærestedene. Jeg gleder meg til å presentere det nye fagrådet når alle invitasjonene er sendt ut og besvart, og alle brikkene er på plass.

Ellen Beate Dyvi