Null verdt?
Jeg måtte vente lenge på en lønnssamtale med min arbeidsgiver i år. Som redaktør av Tidende er min arbeidsgiver de øverste tillitsvalgte i NTF.
I samtalens løp sa NTFs president at han måtte være veldig forsiktig med å gi lønnsvekst, fordi han må stå til ansvar for sine medlemmer. Han sa videre at medlemmene er av den oppfatning at de som jobber i NTFs sekretariat, inkludert Tidende, egentlig ikke burde få lønn. Eller ordrett: «Medlemmene mener at dere burde ha null i lønn.»
Dette er altså det han mener at han må forholde seg til når han forhandler lønn med oss.
Er det sånn det er? Har presidenten oppfattet dere riktig? Hva sier dere til at presidenten tillegger dere denne holdningen?
Presidenten sa videre at jeg ikke trengte å tenke så mye på dette. Jeg må si at jeg tenker ganske mye på det. Er det sånn at tannlegene ikke setter pris på den jobben vi i Tidende og alle i NTFs sekretariat gjør?
Jeg tror presidenten har rett når det gjelder enkelte medlemmer, men når jeg tenker på alle de hyggelige menneskene jeg møter i jobben min, får jeg det ikke til å stemme.
Skal virkelig de som ikke forstår, respekterer og verdsetter andres arbeid være de som får være toneangivende i NTF?
Det er i hvert fall ikke rart at lønnsveksten i NTF blir ussel. I år ligger den under det alle andre arbeidstakere og trygdemottakere i samfunnet vårt får. Og det er ikke første gang.
De fleste som jobber for NTF er høyt utdannende mennesker. Når sant skal sies har vi flere års utdannelse enn tannlegene, mange av oss. Jeg opplever mine kolleger og meg selv, enten vi er tannlege, økonom, jurist eller samfunnsviter, som svært kompetente. Vi yter mye i løpet av lange arbeidsdager, for å levere ting av god kvalitet til dere som er medlemmer av NTF. Nøyaktig det samme gjelder de som ikke har akademisk utdanning.
Jeg blir lei meg av å høre presidenten gi til kjenne sin holdning, og av at han plasserer det hos medlemmene.
Jeg reagerer også når Gunnar Lyngstad i forrige nummer av Tidende sier at han blir kontaktet av skuffede medlemmer, og samtidig at medlemsrådgivning er en ressurskrevende oppgave for NTF. Han sier ikke at staben i denne avdelingen er redusert med to personer, hvorav en sluttet før jul i fjor og fortsatt ikke er erstattet, og at en har fått nye arbeidsoppgaver i løpet av våren. Han sier heller ikke at oppgavene til dem som er igjen ikke er blitt endret, på annen måte enn at de er blitt flere. Dette opplever jeg som illojalt av presidenten overfor embedsverket i NTFs sekretariat.
Selvsagt satte han det helt på spissen, da han sa det med null i lønn. Han og dere mener nok at vi skal ha lønn. Men hvilken lønn mener tannlegene at vi som ikke er tannleger eller ikke jobber klinisk skal ha? At dere unner dere selv å få godt betalt, det vet vi. Og dere gjør en viktig jobb. Folk trenger tannleger. Vi andre, som har ekspertise på våre felt, som dere trolig trenger, siden dere har ansatt oss i foreningen deres; hva synes dere at vi fortjener?
Det vi blir tilbudt er som sagt en lønnsvekst som ligger under det andre arbeidstakere, sykmeldte og uføre får i inntektsvekst i Norge. År etter år. Følgen er at det lønnsnivået vi begynner på i NTF, og som vi aksepterer ved ansettelse, gradvis synker.
Betyr dette at dere vil at vi skal slutte å jobbe i NTF? Eller skal dere bare se hvor langt under budsjettet dere klarer å komme på lønnsutgiftssiden, slik jeg tolker presidenten? Han sa noe om dette også, i den nevnte samtalen. Det settes nemlig av penger i budsjettet til en normal og skikkelig lønnsvekst, men man holder igjen. Og sparer. Det forventer medlemmene, sa presidenten.
Det spørs om det lønner seg i lengden.
Jeg kan legge til at vi, medlemsmassen tatt i betraktning, er forholdsmessig færre ansatte både i Tidende og i NTFs sekretariat enn i noe annet tilsvarende tidsskrift og foreningssekretariat, i inn- og utland, som jeg har funnet det naturlig å sammenligne med.
Nå har jeg snakket for min syke mor. Jeg vet godt at man skal være forsiktig med det. Men når hun er alvorlig syk, slik jeg mener hun er nå, er det min oppgave å si det.