NTFs Tariffkonferanse 2010, Gardermoen 10. og 11. mars:

Opptakt til vårens vakreste

Leder av sentralt forhandlingsutvalg i NTF, Jahn Teien, kunne ønske velkommen til fullsatt sal og to dagers påfyll for tillitsvalgte som skulle ruste seg til vårens lønnsoppgjør.

Akademikernes leder Knut Aarbakke snakket om Akademikernes lønnspolitikk foran årets oppgjør.

Det er etter hvert blitt tradisjon at Akademikernes leder, Knut Aarbakke, kommer til NTFs tariffkonferanse. Så også i år.

– For å minne om at vi er medlem av Akademikerne i tillegg til NTF, sa Jan Theien. Noen er også tillitsvalgte begge steder, sa han videre, mens han rådet de fremmøtte til å innlede tettere samarbeid med Akademikerne.

Arbeidgiversiden var også representert ved avdelingsdirektør Kirsti Vassbotn fra Kommunenes Sentralforbund (KS). Hun understreket og ga til kjenne at hun har god kunnskap om tannlegevirkeligheten. Videre kunne hun fortelle at arbeidsgiverstrategien til KS går ut på å bidra til tilgang av nye tannleger, å utvikle verktøy til å beholde dem, å utvikle gode fagmiljøer ved hjelp av etterutdanning og større klinikker, samt å styrke omdømmet til fylkeskommunen som arbeidsgiver.

For øvrig var tariffkonferansen opptatt av lønnsoppgjøret, både tilbakeskuende til 2009 og fremseende mot årets oppgjør. Som ellers i samfunnet var likelønn et tema her også. Det viser seg at tannlegene, i hvert fall når de når en viss alder, også har relativt betydelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Og det er mennene som har høyest lønn. For de yngre aldersgruppene er forskjellene ikke signifikante, og til dels er det slik at kvinnene tjener mest.

Pensjon er stadig vekk et sentralt tema. Likeledes, og i den forbindlese, også særaldersgrensen til tannlegene.

Pauseprat er ofte like viktig som selve møtet.

20 spørsmål

Spørsmålene som var utformet for gruppearbeidet som fylte resten av tiden på tariffkonferansen var mange og detaljerte, og gjenspeiler at det er mye å ta tak i. Spørsmålene var muligens litt for mange med tanke på muligheten til å lese entydige svar. Gruppediskusjonene rundt de fire temaene, lønnsoppgjøret 2010, likelønn, ambulering og særaldersgrense i lys av pensjonsreformen, trenger ikke ha vært mindre fruktbare av den grunn:

Lønnsoppgjøret 2010

1. Hvilke lønnstillegg må til for å tilfredsstille behovet for lønnsregulering i Den offentlige tannhelsetjenesten i 2010?

2. Hvilket nivå bør Akademikerne sentralt og NTF anbefale som nedre akseptable nivå under oppgjøret i 2010?

3. Er det behov for å endre fellesbestemmelsene, i tilfelle hvilke og hvordan?

4. I hvilken grad er det behov for at det avsettes midler til lokale potter i staten og i Oslo kommune?

5. Obligatorisk lønnssamtale blir ofte nevnt som et effektivt middel i lønnsarbeidet. Bør NTF støtte et slikt krav?

6. Akadmikerne Stat har tidliger krevet endringer i lønnssystemet. Blant annet har man krevd endringer i forhandlings- og tvistebestemmelsene og fjerning av lønnstrinnene. Bør dette gjentas i 2010?

Likelønn

7. Eksisterer det likelønnsutfordringer i den norske tannhelsetjenesten av et slikt omfang at kvinnelige tannleger er en av de grupper som bør omfattes av en eventuell likelønnspott i staten, og tariffområdet i Oslo kommune, eventuelle særskilte tillegg i kommunalt avtaleområde i fylkeskommunen?

8. For at noen skal få mer må andre få mindre. Er NTFs medlemmer og tillitsvalgte innstilt på det i 2010?

9. Eller må dette eventuelt finansieres av regjeringen?

Ambulering

10. Vil man kunne rekruttere og unngå ambulering, dersom lønnsnivået økes vesentlig ved klinikker man må ambulere til i dag?

11. Bør vi anbefale våre medlemmer kun å akseptere ett arbeidssted?

12. Er det problematisk å hevde at man skal ansettes i et bestemt avgrenset distrikt og ikke i hele fylkeskommunen?

Særaldersgrense i lys av pensjonsreformen

13. Er det mange i ditt distrikt som ønsker å utsette uttak av pensjon?

14. I så fall hvilke erfaringer har dere med arbeidsgivers vilje til å la den enkelte fortsette?

15. Arbeidslinjen vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe litt lenger. Du beholder full lønn i noen ekstra år og får deretter høyere pensjon. Er det rimelig å frata våre medlemmer denne muligheten?

16. Vil ikke en god og aktiv seniorpolitikk ivareta mange av de hensyn som begrunner særaldersgrensen?

17. Fleksibel aldersgrense, 62–70 år, et gode eller onde?

18. I et nytt pensjonssystem vil det være mulig å kombinere pensjon og arbeidsinntekt uten avkorting i pensjonen, er det noe våre medlemmer ville verdsette?

19. Vil det være nødvendig å tariffeste retten til permisjon og finansiering av obligatorisk etter- og videreutdanning, eller kan vi stole på at arbeidsgiver vil legge forholdene til rette både finaniselt og praktisk?

20. I hvilken grad gjøres dette i dag?

Tekst og foto:
Ellen Beate Dyvi