Norsk Helsenett – nå også for tannleger

I slutten av mars signerte Norsk Helsenett og Tannlegeforeningen avtaler som vil få betydning både for privat og offentlig tannhelsetjeneste i år fremover. Avtalene har flere viktige aspekter ved seg. For det første at vi nå har både en samarbeidsavtale og en prosjektavtale som er forpliktende for begge parter. For det andre at avtalene kommer som resultat av et fruktbart samarbeid mellom Tannlegeforeningen og Den offentlige tannhelsetjenesten. Dette er historisk. Ved en slik anledning finner jeg det på sin plass å gi heder til Bjørn Oustad, som har vært prosjektleder for Elin-T-satsingen, og vår egen visepresident Jørn André Jørgensen. Mange flere kunne vært nevnt, men uten den entusiasme og ukuelige vilje til å oppnå resultater som disse to har lagt for dagen, hadde vi ikke vært i mål. Heder fortjener også Helse- og omsorgsdepartementet og ledelsen i Norsk Helsenett. Fra vi tok initiativ overfor den politiske ledelsen i departementet og til avtalene ble signert gikk det bare litt over to måneder. Det er vi svært tilfreds med!

NTF vil i tiden fremover bringe informasjon om hvordan medlemmene skal forholde seg, både via Tidendes papir- og nettutgave og gjennom eget nettsted. Det er viktig at tannklinikkene nå kan knyttes til helsenettet for å oppnå økt elektronisk samhandling. Men det er en del utfordringer som ligger foran oss også. Norsk Helsenett stiller krav om at kundene deres – i dette tilfelle tannlegene – oppfyller lover og forskrifter knyttet til behandling av pasientsensitive data, samt kravene til informasjonssikkerhet generelt. I denne sammenhengen er Norm for informasjonssikkerhet sentral. Norske tannleger er ikke flinke nok når det gjelder å oppfylle Normen. Vi har heller ikke vært gode nok til å stille krav til programvareleverandørene på dette området.

Før påske møtte jeg en advokat som tidligere hadde arbeidet i Datatilsynet, men som nå jobbet i et større norsk advokatfirma. Hun gav meg velvillig sitt visittkort sammen med kommentaren: «Jeg tror kanskje Tannlegeforeningen kan få bruk for min kompetanse». For, som hun sa, hun visste godt om de tilsynene Datatilsynet hadde gjort, og at de avslørte betydelige mangler. De uttaler seg forsiktig i de kretser. Men under lå det et tydelig budskap om at vi som yrkesutøvere står overfor store utfordringer. Det samme gjelder for dem som leverer programvare for journalsystemene våre. Dette må vi løse. Tannhelsetjenesten i Norge er ingen stor kunde. Det kreves både innsats og investeringer for å gjennomføre nødvendige utviklings- og forbedringstiltak til datajournalene våre. For tannhelsetjenesten betyr dette som regel økte kostnader, noe som lett føres over til våre «kunder», altså pasientene. Dermed oppstår det et ytterligere prispress med nye runder i media om hvor kostbart det er å gå til tannlegen.

Det har vært inspirerende å jobbe sammen for å løse utfordringene med selve helsenettet. Aktørene har vært utrolig målbevisste og resultatene kommer. For NTF er neste oppgave sikkerhetsutfordringen, for vi kan ikke kommunisere elektronisk via nettet uten at den er løst. Norske tannleger skal oppfylle de kravene som myndighetene stiller til datasikkerhet. Noe annet kan vi ikke være bekjent av. Nå har vi en gyllen sjanse til å oppfylle dette. Jeg håper at avtalene som nå er signert, gir den delen av bransjen som representerer journalleverandørene inspirasjon til å fullføre det viktige arbeidet de er i gang med.

Tannlegenes hverdag blir ikke enklere når sikkerhetskravene er oppfylt. Men det vil gi pasientene trygghet og oss selv god samvittighet. Som Norsk Helsenetts direktør, Håkon Grimstad, sa ved signeringen av avtalene på Værnes i mars: – Vi er ikke i mål med arbeidet med disse avtalene. Vi må nå få løst sikkerhetsutfordringene dere har. Nå er vi i gang. Lykke til med arbeidet. Dette løser seg!

Gunnar Lyngstad