Linda Molund, Sverre Pettersen, Annhild Mosdøl og Dor­the Holst

Prediktorer for oral hygieneatferd i den voksne nors­ke befolkningen

Forfattere

LindaMolund 

MSc, Høgskolen i Akershus. Stipendiat, Institutt for klinisk odontologi, Det me­di­sins­ke fakultet, Universitetet i Tromsø.

SverrePettersen 

førsteamanuensis, dr.scient. Høgskolen i Akershus.

AnnhildMosdøl 

førsteamanuensis, dr.philos. Høgskolen i Akershus.

Dor­theHolst 

professor, dr.odont. Sek­sjon for samfunns­odontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Tidligere europeiske og nors­ke stu­dier har vist va­ria­sjo­ner i bruken av ulike orale hygieneartikler i den voksne befolkningen. I forbindelse med Gallupundersøkelsen 2004 ble oral hygieneatferd blant voksne undersøkt. Hensikten med den fore­lig­gende analysen var å beskrive den voksne nors­ke be­folk­nin­gens bruk av orale hygieneartikler, og å undersøke om sosio-demografiske variabler og tannhelsevariabler kunne være asso­siert med utvalgets orale hygieneatferd. Et selvadministrert spørre­skje­ma ble sendt ut til et representativt utvalg av befolkningen over 20 år. Resultatene viste at 97 og 92 % av de 2 378 personene i utvalget oppgav dag­lig bruk av henholdsvis tannbørste og fluortannkrem. 16 % rapporterte dag­lig tanntrådbruk og 35 % brukte tannstikker hver dag. Alder (≥ 45 år), tannstatus (≥ 20 tenner), kjønn (kvinne) og regelmessige tannlegebesøk (ja) predikerte sannsynligheten for god oral hygieneatferd. Funnene indikerer at det fortsatt er relativt få som bruker interdentale hygieneartikler dag­lig sammenliknet med bruk av tannbørste og fluortannkrem.

Til tross for for­bed­rin­ger i helsetjenestene de se­ne­re år har det blitt presisert at det fortsatt er behov for økt fokus på helsefremming og sykdomsforebygging for å møte utfordringene i tannhelsesektoren (1,2). Et sen­tralt mål i fore­byg­gende helsearbeid er å gjøre folk i stand til ­både å ta vare på og å forbedre sin helse. Dette søkes oppnådd ved å tilrettelegge for mulighetene til å utføre handlinger med helsefremmende virkninger, samt å avstå fra handlinger med negative helsekonsekvenser (3). Tannhelsetjenesten er en viktig part i forbindelse med oral helseatferd, og har blant annet som formål å «spre opplysning om, og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen» (4).

Formålet med god oral hygieneatferd har ­både en helsefremmende og en sykdomsforebyggende dimensjon. For eksempel kan motivet for tannpuss være det helsefremmende aspektet ved at handlingen gir opplevelsen av å ha en ren og frisk munn. Samtidig vil handlingen virke sykdomsforebyggende, siden pussingen fjerner bakteriebelegg og tannkremen tilfører fluor.

Det finnes ulike typer tannbørster, fluortannkremer, tannstikker, tanntråd og mellomromsbørster på markedet. Hvilke typer orale hygieneartikler den enkelte bør benytte, kan trolig best tilpasses av tannlege eller tannpleier. Tannstilling, størrelse på tannmellomrom og manglende tenner, samt pasientens motoriske ferdigheter, vil ligge til grunn for hvilke hygieneartikler som er mest hensiktsmessige. Det vil i tillegg ­være viktig at tannlegen eller tannpleieren gir veiledning i bruk av aktuelle orale hygieneartikler, og at de følger opp bruken ved å sjekke om pa­sien­tene mest­rer teknikken.

Tidligere nors­ke (5,6) og europeiske stu­dier (7,8) har vist va­ria­sjo­ner i frekvensen av oral hygieneatferd i den voksne befolkningen. I de siste tiår har befolkningen i de fleste vestlige land blitt anbefalt en oral hygieneatferd som innebærer dag­lig bruk av tannbørste med fluortannkrem og regelmessig bruk av tanntråd/tannstikker (9). I Nor­ge anbefaler Helsetilsynet, i sin veileder «Tenner for livet: Helsefremmende og fore­byg­gende arbeid» (10), dag­lig bruk av tannbørste med fluortannkrem morgen og kveld, mens bruk av interdentale hygieneartikler som tanntråd, tannstikker og mellomromsbørster skal tilpasses individuelt.

For å drive effektiv forebygging er det nødvendig å ha kunn­skap om folks helseatferd, og i tillegg hvilke faktorer som predikerer slik atferd. Deskriptive stu­dier av helseatferd fremskaffer probleminformasjon, og kunn­skap om hvordan ulik oral helseatferd fordeler seg i befolkningen er også viktig når man skal velge målgruppe for et tiltak. Hensikten med den fore­lig­gende analysen var å beskrive den voksne nors­ke be­folk­nin­gens bruk av orale hygieneartikler, og å undersøke hvilke sosio-demografiske variabler og tannhelsevariabler som predikerer oral hygieneatferd.

Mate­riale og metode

Spørre­skje­maet i Gallupundersøkelsen ble sendt ut våren 2004 av TNS Gallup til et utvalg innbyggere i Nor­ge som var i alderen over 20 år. Populasjonen av aktuelle deltakere ble etab­lert ved å stratifisere voksenbefolkningen ut fra alder, kjønn og bosted. In­nen­for hvert stratum ble det trukket et proporsjonalt og tilfeldig utvalg, slik at den endelige populasjonen av aktuelle deltakere utgjorde 3 538 innbyggere. Beboere på institusjon ble ikke tatt med i utvalget. I alt 2 471 personer i den aktuelle populasjonen svarte på spørreskjemaet, noe som ga en svarprosent på 70. Deltakere som oppgav at de var tannløse, ble ekskludert fra utvalget som ble benyttet i ana­ly­se­ne vedrørende oral hygieneatferd, hvilket gav en utvalgstørrelse på 2 373 respondenter. For å sikre en tilstrekkelig høy svarprosent fra personer i aldersgruppen 80 år og eldre, ble det sendt ut spørre­skje­ma til et større antall personer i denne aldersgruppen enn det som var den faktiske fordelingen i populasjonen.

Når det gjaldt de sosio-demografiske variablene, utførte de ansvarlige for Gallupundersøkelsen en ana­ly­se av representativiteten av dataene, og ­både kjønns- og aldersfordelingen, samt fordeling etter bostedsregion i utvalget var omtrent lik tilsvarende fordelinger i befolkningen (11). For utdanningsnivå i utvalget lå tyngdepunktet av re­spon­den­ter på kategoriene videregående/yrkesskole og universitet/høgskole inntil fire års varighet. Om lag to tredjedeler i utvalget hadde en husholdningsinntekt mel­lom 200 000 og 599 999 kroner i året. Forskjellene i fordelinger i de sosio-demografiske variablene mel­lom kvinner og menn var kun signifikant i inntektskategoriene, da menn hadde høye­re husholdningsinntekt enn kvinner.

Når det gjaldt tannhelsevariablene, hadde rundt tre fjerdedeler i utvalget gått regelmessig til tannlege, mens kun en fjerdedel hadde vært hos tannpleier i løpet av de siste 12 månedene (12). Om lag ­åtte av ti hadde 20 eller flere egne tenner igjen, og vel to tredjedeler i utvalget vurderte sin tannhelsetilstand som god (13). Forskjeller i fordelingene i tannhelsevariablene mel­lom kvinner og menn var kun signifikant når det gjaldt tannlegebesøk, da flere kvinner hadde vært hos tannlege regelmessig.

SPSS ver­sjon 14.0 for Windows ble benyttet til sta­tis­tisk bearbeiding av data. Grensen for sta­tis­tisk signifikans ble satt til p<0,05. Den avhengige variabelen oral hygieneatferd ble konstruert med ut­gangs­punkt i anbefalinger om oral hygiene, ­både med hensyn til hvilke orale hygieneartikler som anbefales brukt, samt frekvensen av bruken. Anbefalingen fra Helsetilsynet (10) vedrørende interdentalt renhold oppfattes som noe uklar, da frekvensen av bruken ikke nevnes. Samtidig påpekes det i veilederen at tannbørsting alene ikke rengjør tennene godt nok, siden in­gen tannbørste kommer inn i tannmellomrommene. Til tross for disse uklarhetene ble det valgt å inkludere regelmessig bruk av interdentale hygieneartikler i den avhengige variabelen, som fikk kategoriene «mangelfull oral hygieneatferd» og «god oral hygieneatferd». Re­spon­den­ter som hadde en oral hy­giene kun bestående av tannpuss med fluortannkrem dag­lig eller sjeldnere enn daglig, eventuelt i kombinasjon med bruk av tanntråd eller tannstikker noen ganger i måneden, tilhørte kategorien mangelfull oral hygieneatferd. De som oppgav bruk av tannbørste og fluortannkrem daglig, samt bruk av tanntråd eller tannstikker enten dag­lig eller noen ganger i uken, tilhørte kategorien god oral hygieneatferd.

For å undersøke bruken av de ulike orale hygieneartiklene, ble det utført frekvensfordelinger. Det ble gjort krysstabell med chi-kvadrattest for å undersøke assosiasjonen mel­lom god oral hygieneatferd, og samt­lige sosio-demografiske variabler og tannhelsevariabler (ikke vist). For å finne prediktorer for oral hygieneatferd ble det gjennomført bivariat logistisk regresjonsanalyse. De uavhengige variablene ble inkludert i en multivariat regresjonsmodell for å kunne ta nærmere stilling til den selvstendige effekten av hver enkelt variabel. Sannsynligheten for å rapportere god oral hygieneatferd ble målt ved hjelp av Odds Ratio (OR), og det ble gitt et 95 % kon­fi­dens­inter­vall (95 % KI).

Resultater

Selvrapportert bruk av ulike orale hygieneartikler er presentert i Figur 1. Dag­lig bruk av tannbørste og fluortannkrem ble rapportert av henholdsvis 97 og 92 %. Tanntrådbruk hver dag ble oppgitt av 16 %, mens 27 % rapporterte tanntrådbruk noen ganger i uken. Tannstikkebruk på dag­lig basis ble oppgitt av 35 %, mens 29 % angav at de brukte det noen ganger i uken.

Figur 1. Bruk av orale hygieneartikler (n = 2 373).

Tabell 1 viser at kvinner hadde en OR på 1,8 for å ha god oral hygieneatferd sammenliknet med menn, og for­skjel­len i atferden var signifikant. Når det gjaldt alder, hadde re­spon­den­ter tilhørende fyllingsgenerasjonen (45 – 69 år) og protesegenerasjonen (70 – 93 år) en OR på henholdsvis 2,6 og 3,9 for å ha god atferd sammenliknet med re­spon­den­ter tilhørende fluorgenerasjonen (21 – 44 år). Forskjellene i denne atferden var signifikant. Regelmessige tannlegebesøk viste seg å gi en OR på 1,6 for å ha god oral hy­giene sammenliknet med det å ikke gå regelmessig til tannlege, og for­skjel­len i denne atferden var signifikant. Re­spon­den­ter med 20 eller flere tenner igjen hadde en OR på 2,8 for å ha god oral hygieneatferd sammenliknet med re­spon­den­ter som hadde 1 – 9 tenner igjen. For­skjel­len i denne atferden var signifikant. Utdanningsnivå, husholdningsinntekt, tannpleierbesøk siste år og egen vurdering av tannhelse var svakest asso­siert med atferden, mens re­spon­den­ter bosatt i Midt-Norge hadde en lavere sannsynlighet for god oral hygieneatferd sammenliknet med re­spon­den­ter bosatt på Sørlandet.

Tabell 1.

Prediktorer

Bivariat

Multivariat

OR

95 % KI

OR

95 % KI

Kjønn

Menn

Referanse

Referanse

Kvinner

1,7***

1,4 – 2,0

1,8***

1,5 – 2,2

Aldersgenerasjon

Fluorgenerasjonen

Referanse

Referanse

Fyllingsgenerasjonen

2,7***

2,2 – 3,2

2,6***

2,0 – 3,3

Protesegenerasjonen

3,3***

2,3 – 4,7

3,9***

2,5 – 6,0

Bostedsregion

Sørlandet

Referanse

Referanse

Østlandet

9

0,7 – 1,2

8

0,6 – 1,1

Vestlandet

8

0,6 – 1,0

9

0,7 – 1,2

Midt-Norge

0,6*

0,5 – 0,8

0,7*

0,5 – 0,9

Nord-Norge

9

0,6 – 1,4

10

0,7 – 1,7

Utdanningsnivå

Grunnskole/folkeskole

Referanse

Referanse

Videregående/yrkesskole

9

0,6 – 1,3

11

0,8 – 1,6

Universitet/høgskole < 4 år

9

0,7 – 1,1

11

0,8 – 1,6

Universitet/høgskole 4 år

8

0,6 – 1,0

12

0,8 – 1,8

Husholdningsinntekt, Kr

Under 200 000

Referanse

Referanse

200 000 – 399 999

12

0,9 – 1,7

12

0,9 – 1,7

400 000 – 599 999

9

0,7 – 1,2

9

0,7 – 1,4

600 000 – 799 999

12

0,8 – 1,7

13

0,9 – 1,9

800 000 eller mer

14

0,9 – 2,2

16

0,9 – 2,6

Regelmessige tannlegebesøk

Nei

Referanse

Referanse

Ja

2,4***

1,9 – 2,9

1,6***

1,3 – 2,0

Tannpleierbesøk siste år

Nei

Referanse

Referanse

Ja

12

0,9 – 1,5

10

0,8 – 1,3

Tannstatus

1 – 9 tenner igjen

Referanse

Referanse

10 – 19 tenner igjen

2,2**

1,2 – 3,8

18

0,9 – 3,3

20 eller flere tenner igjen

1,7*

1,0 – 2,6

2,8***

1,6 – 4,9

Egen vurdering av tannhelse

Dårlig

Referanse

Referanse

Verken god eller dårlig

13

0,9 – 1,9

11

0,8 – 1,7

God

1,5*

1,0 – 1,9

11

0,8 – 1,6

Diskusjon

Mate­riale og metode

Personer som velger å delta i slike spørreundersøkelser har som of­test en mer positiv innstilling til helseatferd enn befolkningen for øvrig (8), og det kan ­være nærliggende å anta at de som svarte kan ha en bed­re oral hygieneatferd enn det som er vanlig i befolkningen. Regelmessig oral hy­giene er dess­uten betraktet som en sosialt forventet atferd (9), og noe overrapportering har trolig forekommet. Tannbørste og fluortannkrem anbefales brukt ­både morgen og kveld (10), altså to ganger daglig. Svaralternativet dag­lig sier derfor ingenting om hvor mange ganger per dag de orale hygieneartiklene ble benyttet.

Det ble ikke spurt om bruk av mellomromsbørster i spørreskjemaet, og dette kan ha medført at det ikke ble re­gi­strert bruk av interdentale hygieneartikler for re­spon­den­ter som brukte mellomromsbørster isteden for tannstikker eller tanntråd. Det er derfor en mulighet for at den estimerte bruken av interdentale hygieneartikler er for lav i forhold til det som er realiteten. Riktig bruk av orale hygieneartikler, spe­sielt tanntråd og tannstikker, krever trening og motoriske ferdigheter (14). Selv om en person oppgir å benytte de orale hygieneartiklene, vet man i denne sammenheng ingenting om personens evner til å benytte hygieneartiklene riktig. Funnene angående bruk av orale hygieneartikler sier derfor ingenting om kvaliteten av atferden. Det kan ikke utelukkes at enkelte bruker de orale hygieneartiklene feil, og at plakk derfor ikke blir fjernet i tilfredsstillende grad.

Bruken av de ulike orale hygieneartiklene

I denne stu­dien rapporterte 97 % at de brukte tannbørste daglig. Dette er i sam­svar med stu­dier fra Storbritannia, Nederland, Danmark og Kanada, der 95 – 96 % av de voksne brukte tannbørste minst én gang per dag (7 – 9,15). Noen nors­ke stu­dier indikerer at en høye­re andel bruker tannbørste. I Oslo-undersøkelsen fra 1993 hevdet 99 % av deltakerne at de pusset tennene minst én gang dag­lig (16). En annen norsk studie fant at 98 % av respondentene oppgav tannpuss minst to ganger dag­lig (6). Imidlertid var det en noe lavere andel, 91 %, som brukte tannbørste dag­lig i en finsk studie (17).

Dag­lig bruk av fluortannkrem ble oppgitt av 92 % av respondentene. Bruk av fluortannkrem synes imidlertid sjelden å ha vært inkludert i tidligere stu­dier som beskriver oral hy­giene i den voksne befolkningen. Det finnes likevel noe til­gjengelig nasjonalt sammenlikningsgrunnlag. HeIøe og medarbeidere fant at 81 % brukte fluortannkrem i 1980 (18). En noe høyere andel brukere av fluortannkrem ble re­gi­strert i Oslo-undersøkelsene, utført i 1984 og 1993, der henholdsvis 96 og 98 % av de spurte rapporterte dag­lig bruk (16). I en annen norsk studie fra 1990 svarte mel­lom 79 og 96 % at de hadde brukt fluortannkrem den foregående dagen (5).

Dag­lig tanntrådbruk ble rapportert av 16 % av respondentene, mens 27 % oppgav tanntrådbruk noen ganger i uken. Dette var noe høyere bruk enn det man fant i en dansk studie blant voksenbefolkningen, der 11 % hevdet de brukte tanntråd daglig, og 16 % rapporterte bruk noen ganger i uken (9). Andelen som brukte tanntråd dag­lig var også høyere enn funn fra en norsk (6) og en nederlandsk studie (8) viste, der kun 10 % av respondentene rapporterte dag­lig tanntrådbruk. Imidlertid er funnene angående tanntrådbruk i sam­svar med en annen norsk studie, der 16 % oppgav dag­lig tanntrådbruk (16). En nasjonal un­der­sø­kel­se fra 1980 fant at 9 % brukte tanntråd dag­lig (18), og det kan derfor ­være rimelig å anta at tanntrådbruk på dag­lig basis kan ha økt noe.

Dag­lig tannstikkebruk ble rapportert av 35 % av respondentene, mens 29 % oppgav bruk noen ganger i uken. Dette var høyere enn i tidligere tilsvarende nors­ke studier. Berset og medarbeidere (16) fant at 20 % brukte tannstikker regelmessig, mens Åstrøm & Rise (6) kunne vise til at 11 % brukte tannstikker minst én gang per dag. Andelen tannstikkebrukere i denne stu­dien var også noe høye­re enn det som ble vist i en dansk studie, der henholdsvis 28 og 21 % brukte tannstikker dag­lig og noen ganger i uken (9). Det samme gjaldt for en kanadisk studie, der 25 % brukte tannstikker dag­lig (15). I en nederlandsk studie fant man imidlertid at kun 15 % brukte tannstikker dag­lig (8). En nasjonal un­der­sø­kel­se fra 1980 viste at 29 % brukte tannstikker dag­lig (18), og sammenliknet med den un­der­sø­kel­sen kan det tyde på at dag­lig tannstikkebruk kan ha økt.

Det er gode holdepunkter for at tannpuss i de fleste vestlige land oppfattes som en dag­lig rutine, mens interdentale hygieneartikler kanskje er noe som skal brukes mer sporadisk (5). Tannpuss er i tillegg en atferd som er innarbeidet i ung alder, mens interdentalt renhold som regel læres se­ne­re i livet når andre tannhelsevaner allerede er etablert. Bruk av interdentale hygieneartikler kan dess­uten ­være vanskeligere å mestre enn tannbørsting, siden teknikken krever både motoriske ferdigheter og øvelse (5). Det kan derfor ikke utelukkes at enkelte lar ­være å benytte interdentale hygieneartikler fordi det er ut­ford­ren­de å få til teknikken. Man kan heller ikke se bort fra at forskjellene i bruk av tannbørste og andre orale hygieneartikler kan ­være forbundet med de generelle anbefalingene om oral hygiene, som vektlegger bruken av tannbørste og fluortannkrem (10). Det kan derfor ­være rimelig å anta at enkelte kan ha tolket anbefalingen som om interdentalt renhold ikke er viktig.

Prediktorer for oral hygieneatferd

Alder, tannstatus, kjønn og regelmessige tannlegebesøk var signifikante prediktorer for oral hygieneatferd i denne studien. Tilhørighet til «protesegenerasjonen» var den variabelen som sterkest predikerte oral hygieneatferd. Også tilhørighet til «fyllingsgenerasjonen» var en signifikant prediktor. At alder er utslagsgivende for oral hygieneatferd, er i sam­svar med en dansk studie, som fant at dag­lig bruk av tannstikkere var mer vanlig blant re­spon­den­ter i aldersgruppene 45 – 64 år og 65 år eller eld­re (9). I en tidligere norsk studie sank imidlertid bruken av tanntråd med stigende alder, mens bruken av tannstikker ­økte (5). En annen norsk studie fant også at tannstikkebruk ­økte med alderen (18). Denne endringen i bruk av interdentale hygieneartikler kan muligens tilskrives et naturlig bytte fra tanntråd til tannstikkere etter hvert som man blir eld­re og får større tannmellomrom. En norsk un­der­sø­kel­se blant eld­re viste at personer over pensjonsalder hadde en veletablert oral hygieneatferd; 93 % hevdet å pusse tennene hver dag, og 55 % rapporterte dag­lig bruk av interdentale hygieneartikler (19). Dette er i sam­svar med funnene i denne studien, som indikerer at mange eld­re mennesker har bed­re oral hygieneatferd enn yngre. En naturlig forklaring på den ­økte bru­ken av orale hygieneartikler med stigende alder, kan ­være at periodontale sykdommer har høyest prevalens i den voksne befolkningen, og at omfang og alvorlighetsgrad øker med alderen.

Tannstatus tilsvarende 20 eller flere tenner var den nest sterkeste av de signifikante prediktorene i denne studiens regresjonsanalyse. Dette funnet er i sam­svar med en tidligere norsk studie blant eldre, som fant at personer som hadde over 20 av sine egne tenner igjen hadde bed­re oral hygieneatferd enn personer som hadde færre tenner igjen (19). En dansk studie har dess­uten vist at personer som hadde 10 – 19 tenner, i langt større grad brukte tannstikker dag­lig sammenliknet med personer som hadde færre tenner igjen (9).

Etter alder og tannstatus, var det å ­være kvinne den neste signifikante prediktoren for oral hygieneatferd. En rekke tidligere stu­dier har vist at kvinner pusser tennene oftere enn menn i alle aldersgrupper (5,7,9,15,17,19 – 22). Når det gjelder dag­lig bruk av tannstikker og tanntråd, er også funnene i sam­svar med flere andre stu­dier (5,9,15,19 – 21) som har funnet at det å ­være kvinne er asso­siert med bruk av interdentale hygieneartikler.

Det å gå regelmessig til tannlege var den siste og svakeste av de signifikante prediktorene i studiens regresjonsanalyse. Dette er også i sam­svar med en dansk studie (9). I en større internasjonal studie fant man også at regelmessig bruk av tannhelsetjenester var en signifikant prediktor for oral hygieneatferd i mange land (20).

Funnene i denne stu­dien antyder at kvinner har bedre oral hygieneatferd enn menn, og at regelmessig interdentalt renhold tiltar med alderen. I tillegg var sannsynligheten for god oral hygieneatferd høye­re ved tilstedeværelse av mange egne tenner, samt ved regelmessige tannlegebesøk.

Det er gledelig at møtet med tannhelsetjenesten har en positiv innvirking på oral hygieneatferd, men det er likevel et potensial for at denne situasjonen kan utnyttes enda bedre. Spe­sielt gjelder dette overfor dem som allerede har begynt å miste tenner, yng­re generasjoner og menn. Med bakgrunn i funnene fra denne studien, kan fremming av oral hy­giene ut­over bruken av tannbørste og fluortannkrem, med fordel prioriteres i større grad. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det faktisk brukes en del tid på sykdomsforebygging på individnivå på tannklinikkene, men at budskapet ikke når frem til pa­sien­tene i stor nok grad til at at­ferds­end­ring skjer. En for­bed­ring av helsekommunikasjonen, i den individrettede forebyggingsstrategien som råder i dag, kan trolig ­være et viktig bidrag til en ytterligere for­bed­ring av den orale helsen blant voksenbefolkningen.

English summary

Molund L, Pettersen S, Mosdøl A, Holst D.

Predictors of oral hy­giene behaviour in the adult Norwegian population

298 – 302.

Previous European and Norwegian studies have detected variations regarding oral hy­giene behaviour. The purpose of the present study was to assess the level of oral hy­giene practices among adults in Norway and investigate whether socio-demographic variables and oral health related variables were associated with oral hy­giene behaviour. The ana­lyses were based on a nationwide survey, and the sample consisted of 2378 persons representative of the Norwegian adult population. The data were collected in the spring of 2004 using self-administered questionnaires. In total 97 % reported daily use of toothbrush, while 92 % claimed daily use of fluoride toothpaste. 16 % used dental floss every day, whereas 35 % reported daily use of toothpicks. Age (≥ 45 years), number of teeth (≥ 20 teeth), gender (female), and regular dentist check-ups (yes) were associated with higher OR for adequate oral hy­giene behaviour (toothbrush and fluoride toothpaste daily, dental floss/tooth picks daily or sometimes per week) in a logistic re­gres­sion model. Although the encounter with dental professionals seems to have a posi­tive effect on oral hy­giene behaviour, there is still a potential in improving today’s in­di­vidual-centred approach, especially when it comes to communication regarding use of interdental hy­giene products among younger adults.

Hovedbudskap

Over 90 % av voksne pusser tennene dag­lig med fluortannkrem

Regelmessig interdentalt renhold er mind­re vanlig enn tannpuss, men likevel på linje med andre land Nor­ge kan sammenliknes med

Alder, tannstatus, kjønn og regelmessige tannlegebesøk kan predikere oral hygieneatferd

Referanser

  • 1. Petersen PE, Åstrøm AN­. Principper og stra­te­gier for sundhedsfremme i det 21. århundrede. Nor Tannlegeforen Tid 2008; 118: 22 – 30.

  • 2. St.meld.nr.35 (2006 – 2007). Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2007.

  • 3. Elvebakken KT, Fjær S, Jensen, TØ. Mel­lom påbud og påvirkning. Tradisjoner, institusjoner og politikk i fore­byg­gende helsearbeid. Oslo: Gyldendal; 1994.

  • 4. Tannhelsetjenesteloven (1983): § 1 – 2.

  • 5. Træen B, Rise J. Dental health behaviours in a Norwegian population. Community Dent Health 1990; 7: 59 – 68.

  • 6. Åstrøm AN, Rise J. Socio-economic differences in patterns of health and oral health behaviour in 25 year old Norwegians. Clin Oral Investig 2001; 5: 122 – 8.

  • 7. Bradnock G, White DA, Nuttall NM, Morris AJ, Treasure ET, Pine CM. Dental attitudes and behaviours in 1998 and implications for the future. Brit Dent J 2001; 190: 228 – 32.

  • 8. Karlsbeek H, Truin GJ, Poorterman JHG, van Rossum GMJ, van Rijkom HM, Verrips GHW. Trends in periodontal status and oral hy­giene habits in Dutch adults between 1983 and 1995. Community Dent Oral Epidemiol 2000; 28: 112 – 8.

  • 9. Christensen LB, Petersen PE, Krustrup U, Kjøller M. Self-reported oral hy­giene practices among adults in Denmark. Community Dent Health 2001; 20: 229 – 35.

  • 10. Tenner for livet: Helsefremmende og fore­byg­gende arbeid. Oslo: Helsetilsynet; 2004.

  • 11. Grytten J, Holst D, Skau I. Tilfredshet med tannhelsetjenesten i den voksne befolkningen. Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114: 622 – 6.

  • 12. Holst D, Grytten J, Skau I. Den voksne be­folk­nin­gens bruk av tannhelsetjenester i Nor­ge i 2004. Nor Tannlegeforen Tid 2005; 115: 212 – 6.

  • 13. Holst D, Skau I, Grytten J. Egenvurdert tannhelse, generell helse og tannstatus i den voksne befolkning i Nor­ge i 2004. Nor Tannlegeforen Tid 2005; 115: 576 – 80.

  • 14. Åstrøm AN­. Atferdsteori og fore­byg­gende tannhelsearbeid. Nor Tannlegeforen Tid 2002; 112: 620 – 3.

  • 15. Payne BJ, Locker D. Preventive oral health behaviors in a multi-cultural population: The North York Oral Health Promotion Survey. J Can Dent Assoc 1994; 60: 129 – 39.

  • 16. Berset GP, Eriksen HM, Bjertness E, Hansen BF. Caries experience of 35-year-old Oslo residents and changes over a 20-year period. Community Dent Health 1996; 13: 238 – 44.

  • 17. Murtomaa H, Metsäniitty M. Trends in tooth brushing and utilization of dental services in Finland. Community Dent Oral Epidemiol 1994; 22: 231 – 4.

  • 18. Heløe LA, Aarø LE, Søgaard IJ. Dental health practices in Norwegian adults. Community Dent Oral Epidemiol 1982; 10: 308 – 12.

  • 19. Ambjørnsen E. Remaining teeth, periodontal condition, oral hy­giene and tooth cleaning habits in dentate old-age subjects. J Clin Periodontol 1986; 13: 583 – 9.

  • 20. Chen M, Andersen RM, Barmes DE, Leclercq MH, Lyttle CS. Comparing oral health care systems, a second international collaborative study. World Health Organization & Center for Health Administration Studies. Chicago: The University of Chicago; 1997.

  • 21. Kirkegaard E, Borgnakke WS, Grønbæk L. Tandsygdomme, behandlingsbehov og tandplejevaner hos et repræsentativt udsnit af den voksne dans­ke befolkning. Tandlægebladet 1987; 91: 1 – 36.

  • 22. Sakki TK, Knuuttila MLE, Anttila SS. Lifestyle, gender and occupational status as determinants of dental health behaviour. J Clin Periodontol 1998; 25: 566 – 70.

Adresse: Linda Molund, Institutt for klinisk odontologi, Det me­di­sins­ke fakultet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø. E-post: linda.molund@uit.no

Artikkelen har gjennomgått ekstern faglig vurdering.