Mate­riale og metode

Personer som velger å delta i slike spørreundersøkelser har som of­test en mer positiv innstilling til helseatferd enn befolkningen for øvrig (8), og det kan ­være nærliggende å anta at de som svarte kan ha en bed­re oral hygieneatferd enn det som er vanlig i befolkningen. Regelmessig oral hy­giene er dess­uten betraktet som en sosialt forventet atferd (9), og noe overrapportering har trolig forekommet. Tannbørste og fluortannkrem anbefales brukt ­både morgen og kveld (10), altså to ganger daglig. Svaralternativet dag­lig sier derfor ingenting om hvor mange ganger per dag de orale hygieneartiklene ble benyttet.

Det ble ikke spurt om bruk av mellomromsbørster i spørreskjemaet, og dette kan ha medført at det ikke ble re­gi­strert bruk av interdentale hygieneartikler for re­spon­den­ter som brukte mellomromsbørster isteden for tannstikker eller tanntråd. Det er derfor en mulighet for at den estimerte bruken av interdentale hygieneartikler er for lav i forhold til det som er realiteten. Riktig bruk av orale hygieneartikler, spe­sielt tanntråd og tannstikker, krever trening og motoriske ferdigheter (14). Selv om en person oppgir å benytte de orale hygieneartiklene, vet man i denne sammenheng ingenting om personens evner til å benytte hygieneartiklene riktig. Funnene angående bruk av orale hygieneartikler sier derfor ingenting om kvaliteten av atferden. Det kan ikke utelukkes at enkelte bruker de orale hygieneartiklene feil, og at plakk derfor ikke blir fjernet i tilfredsstillende grad.

Bruken av de ulike orale hygieneartiklene

I denne stu­dien rapporterte 97 % at de brukte tannbørste daglig. Dette er i sam­svar med stu­dier fra Storbritannia, Nederland, Danmark og Kanada, der 95 – 96 % av de voksne brukte tannbørste minst én gang per dag (7 – 9,15). Noen nors­ke stu­dier indikerer at en høye­re andel bruker tannbørste. I Oslo-undersøkelsen fra 1993 hevdet 99 % av deltakerne at de pusset tennene minst én gang dag­lig (16). En annen norsk studie fant at 98 % av respondentene oppgav tannpuss minst to ganger dag­lig (6). Imidlertid var det en noe lavere andel, 91 %, som brukte tannbørste dag­lig i en finsk studie (17).

Dag­lig bruk av fluortannkrem ble oppgitt av 92 % av respondentene. Bruk av fluortannkrem synes imidlertid sjelden å ha vært inkludert i tidligere stu­dier som beskriver oral hy­giene i den voksne befolkningen. Det finnes likevel noe til­gjengelig nasjonalt sammenlikningsgrunnlag. HeIøe og medarbeidere fant at 81 % brukte fluortannkrem i 1980 (18). En noe høyere andel brukere av fluortannkrem ble re­gi­strert i Oslo-undersøkelsene, utført i 1984 og 1993, der henholdsvis 96 og 98 % av de spurte rapporterte dag­lig bruk (16). I en annen norsk studie fra 1990 svarte mel­lom 79 og 96 % at de hadde brukt fluortannkrem den foregående dagen (5).

Dag­lig tanntrådbruk ble rapportert av 16 % av respondentene, mens 27 % oppgav tanntrådbruk noen ganger i uken. Dette var noe høyere bruk enn det man fant i en dansk studie blant voksenbefolkningen, der 11 % hevdet de brukte tanntråd daglig, og 16 % rapporterte bruk noen ganger i uken (9). Andelen som brukte tanntråd dag­lig var også høyere enn funn fra en norsk (6) og en nederlandsk studie (8) viste, der kun 10 % av respondentene rapporterte dag­lig tanntrådbruk. Imidlertid er funnene angående tanntrådbruk i sam­svar med en annen norsk studie, der 16 % oppgav dag­lig tanntrådbruk (16). En nasjonal un­der­sø­kel­se fra 1980 fant at 9 % brukte tanntråd dag­lig (18), og det kan derfor ­være rimelig å anta at tanntrådbruk på dag­lig basis kan ha økt noe.

Dag­lig tannstikkebruk ble rapportert av 35 % av respondentene, mens 29 % oppgav bruk noen ganger i uken. Dette var høyere enn i tidligere tilsvarende nors­ke studier. Berset og medarbeidere (16) fant at 20 % brukte tannstikker regelmessig, mens Åstrøm & Rise (6) kunne vise til at 11 % brukte tannstikker minst én gang per dag. Andelen tannstikkebrukere i denne stu­dien var også noe høye­re enn det som ble vist i en dansk studie, der henholdsvis 28 og 21 % brukte tannstikker dag­lig og noen ganger i uken (9). Det samme gjaldt for en kanadisk studie, der 25 % brukte tannstikker dag­lig (15). I en nederlandsk studie fant man imidlertid at kun 15 % brukte tannstikker dag­lig (8). En nasjonal un­der­sø­kel­se fra 1980 viste at 29 % brukte tannstikker dag­lig (18), og sammenliknet med den un­der­sø­kel­sen kan det tyde på at dag­lig tannstikkebruk kan ha økt.

Det er gode holdepunkter for at tannpuss i de fleste vestlige land oppfattes som en dag­lig rutine, mens interdentale hygieneartikler kanskje er noe som skal brukes mer sporadisk (5). Tannpuss er i tillegg en atferd som er innarbeidet i ung alder, mens interdentalt renhold som regel læres se­ne­re i livet når andre tannhelsevaner allerede er etablert. Bruk av interdentale hygieneartikler kan dess­uten ­være vanskeligere å mestre enn tannbørsting, siden teknikken krever både motoriske ferdigheter og øvelse (5). Det kan derfor ikke utelukkes at enkelte lar ­være å benytte interdentale hygieneartikler fordi det er ut­ford­ren­de å få til teknikken. Man kan heller ikke se bort fra at forskjellene i bruk av tannbørste og andre orale hygieneartikler kan ­være forbundet med de generelle anbefalingene om oral hygiene, som vektlegger bruken av tannbørste og fluortannkrem (10). Det kan derfor ­være rimelig å anta at enkelte kan ha tolket anbefalingen som om interdentalt renhold ikke er viktig.

Prediktorer for oral hygieneatferd

Alder, tannstatus, kjønn og regelmessige tannlegebesøk var signifikante prediktorer for oral hygieneatferd i denne studien. Tilhørighet til «protesegenerasjonen» var den variabelen som sterkest predikerte oral hygieneatferd. Også tilhørighet til «fyllingsgenerasjonen» var en signifikant prediktor. At alder er utslagsgivende for oral hygieneatferd, er i sam­svar med en dansk studie, som fant at dag­lig bruk av tannstikkere var mer vanlig blant re­spon­den­ter i aldersgruppene 45 – 64 år og 65 år eller eld­re (9). I en tidligere norsk studie sank imidlertid bruken av tanntråd med stigende alder, mens bruken av tannstikker ­økte (5). En annen norsk studie fant også at tannstikkebruk ­økte med alderen (18). Denne endringen i bruk av interdentale hygieneartikler kan muligens tilskrives et naturlig bytte fra tanntråd til tannstikkere etter hvert som man blir eld­re og får større tannmellomrom. En norsk un­der­sø­kel­se blant eld­re viste at personer over pensjonsalder hadde en veletablert oral hygieneatferd; 93 % hevdet å pusse tennene hver dag, og 55 % rapporterte dag­lig bruk av interdentale hygieneartikler (19). Dette er i sam­svar med funnene i denne studien, som indikerer at mange eld­re mennesker har bed­re oral hygieneatferd enn yngre. En naturlig forklaring på den ­økte bru­ken av orale hygieneartikler med stigende alder, kan ­være at periodontale sykdommer har høyest prevalens i den voksne befolkningen, og at omfang og alvorlighetsgrad øker med alderen.

Tannstatus tilsvarende 20 eller flere tenner var den nest sterkeste av de signifikante prediktorene i denne studiens regresjonsanalyse. Dette funnet er i sam­svar med en tidligere norsk studie blant eldre, som fant at personer som hadde over 20 av sine egne tenner igjen hadde bed­re oral hygieneatferd enn personer som hadde færre tenner igjen (19). En dansk studie har dess­uten vist at personer som hadde 10 – 19 tenner, i langt større grad brukte tannstikker dag­lig sammenliknet med personer som hadde færre tenner igjen (9).

Etter alder og tannstatus, var det å ­være kvinne den neste signifikante prediktoren for oral hygieneatferd. En rekke tidligere stu­dier har vist at kvinner pusser tennene oftere enn menn i alle aldersgrupper (5,7,9,15,17,19 – 22). Når det gjelder dag­lig bruk av tannstikker og tanntråd, er også funnene i sam­svar med flere andre stu­dier (5,9,15,19 – 21) som har funnet at det å ­være kvinne er asso­siert med bruk av interdentale hygieneartikler.

Det å gå regelmessig til tannlege var den siste og svakeste av de signifikante prediktorene i studiens regresjonsanalyse. Dette er også i sam­svar med en dansk studie (9). I en større internasjonal studie fant man også at regelmessig bruk av tannhelsetjenester var en signifikant prediktor for oral hygieneatferd i mange land (20).

Funnene i denne stu­dien antyder at kvinner har bedre oral hygieneatferd enn menn, og at regelmessig interdentalt renhold tiltar med alderen. I tillegg var sannsynligheten for god oral hygieneatferd høye­re ved tilstedeværelse av mange egne tenner, samt ved regelmessige tannlegebesøk.

Det er gledelig at møtet med tannhelsetjenesten har en positiv innvirking på oral hygieneatferd, men det er likevel et potensial for at denne situasjonen kan utnyttes enda bedre. Spe­sielt gjelder dette overfor dem som allerede har begynt å miste tenner, yng­re generasjoner og menn. Med bakgrunn i funnene fra denne studien, kan fremming av oral hy­giene ut­over bruken av tannbørste og fluortannkrem, med fordel prioriteres i større grad. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det faktisk brukes en del tid på sykdomsforebygging på individnivå på tannklinikkene, men at budskapet ikke når frem til pa­sien­tene i stor nok grad til at at­ferds­end­ring skjer. En for­bed­ring av helsekommunikasjonen, i den individrettede forebyggingsstrategien som råder i dag, kan trolig ­være et viktig bidrag til en ytterligere for­bed­ring av den orale helsen blant voksenbefolkningen.