Pasienter

I perioden 1993 – 2005 ble 766 pasienter henvist til Bivirkningsgruppen for utredning av helseplager relatert til odontologiske biomaterialer. Etter primærundersøkelse lokalt hos pasientens egen tannlege og lege, ble 630 pasienter innkalt til Bivirkningsgruppen og undersøkt klinisk av lege og tannlege. De aller fleste henvisninger var relatert til utredning av mulige bivirkninger fra amalgam. Et mindre antall henvisninger var relatert til andre metaller, plast, sementer, avtakbare proteser og tannreguleringsapparatur.

De fleste som ble undersøkt ved Bivirkningsgruppen var kvinner (72 %), og over 50 % av pasientene var i aldersgruppen 40 – 59 år. Over halvparten av pasientene var yrkesaktive, hjemmearbeidende eller studenter.

Helseplager

Forekomsten av helseplager var høy i pasientgruppen. Blant de pasientene som var henvist med tanke på bivirkninger fra andre materialer enn amalgam, var lokale (intraorale) plager mer vanlige sammenliknet med plagene hos pasienter der amalgam var henvisningsårsak. De vanligste generelle plagene var tretthet og utbrenthet, plager fra muskler og ledd, hodepine/svimmelhet og problemer med hukommelse og konsentrasjon (Figur 1). Et fåtall av pasientene anga ikke noen generelle helseplager. Mer enn halvparten av pasientene brukte vitaminer eller helsekosttilskudd og 41 % brukte to eller flere medikamenter.

Anbefalinger gitt av Bivirkningsgruppen

Etter klinisk undersøkelse av lege og tannlege fikk over 11 % av de undersøkte pasientene anbefaling om å skifte ut fyllinger på grunn av allergi eller kontaktlesjon. Omtrent like mange pasienter fikk anbefaling om å unngå bestemte dentale materialer ved fremtidig behandling på grunn av allergi. 108 pasienter (17 %) fikk anbefaling om videre utredning av spesielle funn hos lege, 75 (12 %) fikk anbefaling om behandling av tidligere udiagnostisert sykdom og 68 (11 %) fikk anbefaling om behandling av odontologisk sykdom. Ingen fikk anbefaling om å skifte ut amalgamfyllinger på grunn av kvikksølvforgiftning.

Oppfølging med spørreskjema

Ved en oppfølging med spørreskjema, som ble sent til alle pasientene 1,5 – 7 år etter den kliniske undersøkelsen ved Bivirkningsgruppen, anga 117 pasienter at de hadde skiftet ut alle amalgamfyllingene, og 158 at de ikke hadde skiftet ut amalgamfyllinger. Av de som hadde skiftet ut alle amalgamfyllingene, anga 42 % at de langsiktige virkningene etter utskifting var «betydelig bedring» eller «helt bra, symptomfri», mens 13 % anga «forverring». Andelen som anga at helsetilstanden var blitt bedre, var statistisk signifikant større blant dem som hadde skiftet ut amalgamfyllinger sammenliknet med dem som ikke skiftet ut amalgamfyllinger. Dette kan samsvare med at de som hadde skiftet ut alle amalgamfyllinger anga sin tidligere livskvalitet som lavere enn de som ikke hadde skiftet ut amalgamfyllinger. Til tross for dette var nåværende livskvalitet og forventet livskvalitet angitt likt i de to gruppene.

De pasientene som hadde skiftet ut tannmaterialer etter anbefaling fra Bivirkningsgruppen, hadde en signifikant minskning av intensiteten av intraorale plager ved oppfølgingen, sammenliknet med angitt intensitet ved undersøkelsen i Bivirkningsgruppen. De pasientene som hadde skiftet ut tannmaterialer uten å ha fått anbefaling om dette fra Bivirkningsgruppen, hadde en mindre, ikke signifikant, reduksjon av intensiteten av intraorale plager.

Drøfting

Målsetningen med den kliniske utredningen ved Bivirkningsgruppen er å utrede bivirkninger fra tannmaterialer og i tillegg å avdekke medisinske og odontologiske sykdomstilstander hos pasienter som er blitt henvist for utredning. Målsetningen har ikke vært å avdekke alle mulige årsaker til helseplagene, noe som i mange tilfeller også krever en grundig klinisk-psykologisk undersøkelse i tillegg. Det er vel kjent at subjektive helseplager er vanlig forekommende i befolkningen, og i en del tilfeller er det blitt antatt at subjektive helseplager (f.eks. tretthet, redusert hukommelse og konsentrasjon, smerter i ledd og muskler, svimmelhet, etc.) kan være relatert til eksponering for tannmaterialer (amalgam). Hittil har vitenskapelige studier ikke kunnet påvise sammenheng mellom kvikksølveksponering fra amalgamfyllinger og generelle subjektive helseplager.

Rapporten fra Bivirkningsgruppen viser at det i gruppen av pasienter som ble henvist med plager relatert til tannmaterialer, finnes en betydelig andel som har udiagnostisert sykdom, og der anbefalinger om behandling kan gis. Resultatene viser at kontaktallergier mot tannmaterialer forekommer, og slike allergier kan med dagens metoder diagnostiseres og behandles. Klinisk relevant kontaktallergi mot stoffer fra plastfyllinger forekommer sjelden hos pasienter henvist til Bivirkningsgruppen, og ingen pasienter har hittil fått anbefaling om å skifte ut plastfyllinger på grunn av allergi mot plastmaterialer.

De pasientene som hadde fått anbefaling fra Bivirkningsgruppen om å skifte ut tannmaterialer på grunn av kontaktlesjon eller allergi, og som ved oppfølgingen hadde skiftet ut aktuelt tannmateriale, fikk i gjennomsnitt redusert intensitet av de intraorale plagene. Dette betyr at pasienter som har en klinisk relevant allergi mot tannmaterialer, kan forvente reduksjon av intraorale plager etter utskifting av det aktuelle materialet.

Blant dem som hadde skiftet ut amalgamfyllinger, var det en større andel som anga at helsetilstanden var blitt bedre sammenlignet med dem som ikke hadde skiftet ut amalgamfyllinger. Det er tidligere rapportert at etter utskiftning av tannmaterialer som pasienter har antatt å gi helseplager, ble intensiteten av plagerne redusert. I motsetning til dette var det ingen sammenheng mellom pasientenes bedømming av forandring i helsetilstand og reduksjon av den gjennomsnittlige intensiteten av intraorale, orofaciale eller generelle helseplager. Dette belyser en del av kompleksiteten av problemstillingen.

I oppfølgingsspørreundersøkelsen anga de fleste pasientene at de vurderte risikoen for bivirkninger fra amalgam som meget stor, mens risikoen med plastfyllingsmaterialer, gull og porselen var betydelig mindre. Dette gjaldt både de pasientene som hadde skiftet ut alle amalgamfyllinger og de som ikke hadde skiftet ut amalgam (Figur 2). Det er naturlig å anta at de fleste individer ønsker å fjerne tannmaterialer som de selv mener er forbundet med meget stor risiko. Det kan ikke utelukkes at fjerningen av tannmaterialer som man forbinder med meget stor risiko, i seg selv kan gi en positiv helseeffekt og bidra til en positiv bedømming av egen helsetilstand. Det å fortsatt ha det aktuelle fyllingsmaterialet i munnen skulle likeledes kunne tenkes å bidra til å gi økte helseplager.

Ingen av de undersøkte 630 pasientene har fått diagnosen kvikksølvforgiftning. Dette medfører ikke at det er utelukket at pasienter med helseplager relatert til amalgamfyllinger kan ha en helsegevinst av å skifte ut amalgamfyllinger. Det finnes per i dag ingen biologisk markør som er vitenskapelig dokumentert, og som kan brukes klinisk for å identifisere individer med en mulig økt følsomhet for toksiske effekter fra amalgam/kvikksølv. Det er derfor ønskelig med verktøy for å kunne gi en vitenskapelig begrunnet anbefaling om amalgamutskiftning når konsentrasjon av kvikksølv i urin er innenfor normalområdet, og ingen tegn på kontaktallergi mot amalgamkomponenter er til stede.

Hele rapporten fins som fulltekst på Bivirkningsgruppens internettsider (http://www.uib.no/bivirkningsgruppen/BVGtxt/Rapport_fra_Bivirkningsgruppen_2006.pdf). Rapporten kan i tillegg bestilles fra Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer, tlf. 55 58 62 71, faks 55 58 98 62 eller e-post: bivirkningsgruppen@uib.no.