Cariogram – ett hjelpemiddel for vurdering av kariesrisiko

Dowen Birkhed, professor og kariolog i Göteborg, hadde tre timer til disposisjon på landsmøtet for å gi tilhørerne siste nytt innen kariologi fra en praktisk-klinisk synsvinkel. Presentasjonen var strukturert, systematisk og ledsaget av bilder og små videokutt som på en god måte illustrerte budskapet hans. En nyhet for norske tilhørere var dataprogrammet Cariogram ® som spesielt kan være til nytte for pasienter med høy kariesrisiko.

Figuren viser en oversikt over de tema Dowen Birkhed tok opp sin forelesning. Kilde: Dowen Birkhed.

Birkheds foredrag handlet om angrep og resistens når det gjelder kariesutvikling, med stor vekt på kariologiske problemer hos eldre. Levealderen øker, og de eldre beholder sine tenner lenger. Blottlagte rotflater er mer mottagelige for karies, antallet Streptcoccus mutans og Lactobaciller øker, motorikken avtar og munnhygienen blir dårligere hos de eldre. Salivas beskyttende effekt blir også dårligere på grunn av både aldersforandringer og stort forbruk av legemidler. Kariesrisikoen kan øke dramatisk, og det er viktig å anbefale spyttstimulerende midler, fluor og milde tannkremer (uten SLS).

Ikke minst for eldregruppene, men også for andre kariesutsatte individer, kan dataprogrammet Cariogram® være et nyttig pedagogisk hjelpemiddel. Programmet som er utviklet ved Tandläkarhögskolan i Malmö, kan lastes ned fra Internett. Det enkleste er å søke på Cariogram på Google.

Man skal legge inn en score fra 0 – 2/3, i henhold til en manual, for karieserfaring, allmennsykdommer, kosthold (innhold og frekvens), plakkmengde, antall streptokokker, fluorprogram, spyttsekresjon, salivas bufferkapasitet og klinisk vurdering. Når disse parametrene er lagt inn, kan man lese av pasientens risiko for kariesutvikling. Ved å endre noen av forutsetningene, for eksempel ved at pasienten forbedrer munnhygienen og/eller forbedrer kostholdet, vil risikoen reduseres. Ifølge Dowen Birkhed kan bruk av Cariogram® være et nyttig pedagogisk hjelpemiddel.

I Sverige har man tradisjon for å måle blant annet bakteriemengde, spyttsekresjon og spyttets bufferkapasitet som et ledd i kariesrisikobedømming og som grunnlag for å anbefale forebyggende tiltak, og det er mulig at dette dataprogrammet i større grad appellerer til svenske enn norske tannleger og tannpleiere. Men med stadig mer bruk at datateknologi på tannklinikken, bør vi ikke se bort fra at også norsk tannhelsepersonell kan finne nytte i dette programmet – ikke som en standard, men for å bevisstgjøre og motivere pasienter med høy kariesrisiko. Ved fakultetet i Bergen er programmet tatt i bruk i studentundervisningen i kariologi.

Tekst og foto:
Reidun Stenvvik