Dental hard tissues and bonding – interfacial phenomena and related properties

Denne boken representerer langt på vei en fullstendig oversikt over bonding til emalje og til dentin. Boken tar sikte på å beskrive bindingsmekanismene av polymere materialer til tannsubstans, og de anerkjente teknikker og kliniske prosedyrer som nå nyttes. Den gir også en introduksjon til de polymere materialenes kjemi og interaksjonen med tannsubstans. Videre beskriver den noe om dynamikken i polymerisasjonsprosessene av slike materialer og hvilke effekter dette kan ha for materialenes fysiske egenskaper, bindingsstyrken og kavitetskonfigurasjonen. I tillegg vurderes vitenskapelige rapporter, og det presenteres teorier for bonding til tannsubstans. Boken blir derfor vesentlig vitenskapelig i natur. Men den samler mange viktige publikasjoner innenfor bonding og bondingteori, og er derfor like aktuell som lærebok for studenter som for oppdatering av så vel praktiserende allmenntannleger, spesielt materialinteresserte og forskere.

Flere av bidragsyterne er internasjonalt profilert innenfor bondingforskningen, og dette bidrar også til at boken utgjør en «state of the art»-presentasjon av aktuelle bondingteknikker og teorier. En av redaktørene er tilknyttet kjeveortopedisk avdeling ved universitetet i Thessaloniki, Hellas, og boken har naturlig nok et eget omfattende kapittel om bonding av kjeveortopedisk apparatur til emalje. Andre av bidragsyterne har tilknytning til biomaterialavdelinger, og det resulterer i at den har flere gode og omfattende kapitler om de ulike materialene nyttet ved de forskjellige bondingteknikker. Igjen er andre bidragsytere tilknyttet patologiavdelinger. Boken har derfor også gode kapitler med fotos og beskrivelser av de ultrastrukturelle forhold ved bonding av polymere restaureringsmaterialer til tannsubstans.

Boken er delt i tre større avsnitt; bonding til emalje, bonding til dentin og bonding til cement. Det siste avsnittet, bonding til cement, er interessant nok og er vel et forsømt kapittel i bondingproblematikken. Boken gjør et stort nummer av dette, bonding til cement, men det er vel kanskje ikke det viktigste i og med at den relative forekomst av cement er liten eller at cementen er slitt bort i aktuelle områder for bonding.

Bonding til emalje er et meget nyttig kapittel og en påminnelse om at dette fremdeles er et kritisk og viktig step i bondingprosedyrene. I de seneste år er det fokusert vesentlig på dentinbonding og utfordringene knyttet til dette, og emaljebondingen er nærmest tatt som en selvfølge. Med innføring av «total-etch», selvetsende bonding, «moist bonding», og bonding til preparert/ikke-preparert emalje, vil dette igjen bli utfordringer.

Boken gir en god diskusjon om innføringen av de nyere selv-etsende bondinger. Disse representerer forenklede prosedyrer, men ofte benyttes også svakere syrer som nødvendigvis vil gi et mindre uttalt etsrelieff. I tillegg bondes det igjennom «smear-layer». Det er i litteraturen ingen klare indikasjoner på hvilken betydning dette har for langtidsholdbarheten av en bonding, og det er derfor verdt en tanke og diskusjon i boken. I et avsnitt om bindingsstyrken til emalje gis det en god oversikt over forhold som kan påvirke dette, og en sitter igjen med ideer om at emaljebonding fremdeles ikke er en selvfølge, men krever gode rutiner. I avsnittet kommer en kort inn på forbindelsen glassionomercement-baserte materialer til emalje. En har dermed antydet at dette også representerer en type for bonding.

Avsnittet om dentinbonding er naturlig nok det mest interessante, da det er her de fleste utfordringer ligger. Det har gjennom de seneste år vært en rask utvikling i materialer og prosedyrer, noe boken har fått med. Ulike typer «smear-layer» ved ulike prepareringer blir gjennomgått, og det blir gitt en grundig beskrivelse av hybridlaget. Det er i tillegg gode mikroskopiske bilder som gjør at en forstår dynamikken og utfordringene ved bondingprosessene langt lettere. Igjen gjennomgås de nyere selv-etsende bondinger og deres virkningsmekanismer. Bonding klassifiseres nå, som det mest vanlige, etter interaksjonen med tannsubstans og prosedyrene som nyttes, dvs. exit inndelingen i diverse generasjoner. Det kommenteres at nyere bonding er enklere og raskere å nytte, og dermed er sjansen for prosedyrefeil mindre. Men en del undersøkelser antyder også at en får et visst effekttap i bindingen ved bruk av selv-etsende bondinger, og som riktig presisert i boken; det eneste kriterium for en bondings kvalitet er dens langtids kliniske holdbarhet.

Boken omhandler kort noe om tekniske/fysiske forhold ved polymerisasjonen i tillegg til noe kjemi ved de polymere materialer. Dette er egentlig meget interessant lesning, da det gir ytterligere forståelse for de dynamiske prosesser ved herdingen av de polymere materialer og forhold som kan påvirke en optimal herding og bonding.

Boken er lettlest og med mange gode illustrasjoner. Som innledningsvis nevnt er dette en meget interessant bok da den representerer en enestående og nesten komplett oversikt over de bondingprinssipper og prosedyrer som gjelder per i dag.