Fryd og gammen i Møre og Romsdal – så lenge det varer

Nitten nyansettelser i løpet av ett år. Hvordan fikk dere til det, spurte vi fylkestannlege Odd Bjørdal og overtannlegene i Møre og Romsdal?

– 2003 var et meget godt år og vi opplever situasjon nå som svært positiv. At vi klarte å rekruttere så mange som 19 tannleger i fjor, har sammenheng med at det er kommet mange tyskere hit. Bare fem av de 19 som ble ansatt her i fjor er norske. Vi har en overtannlege som snakker og skriver tysk bedre enn tyskere, og han har presentert fylket på en fremragende måte når det har vært rekrutteringssamlinger i Tyskland. Resultatet har vært at de «bare må ha det», som det heter i reklamen. Fylkespolitikerne har som målsetting at Møre og Romsdal skal være det beste fylket å bo i i Norge, og kanskje det er sånn det er blitt.

– Hvordan er klinikkstrukturen i fylket, har det foregått noen modernisering eller sentralisering som kan forklare rekrutteringsbedringen?

– Møre og Romsdal har 40 offentlige tannklinikker. Femten av dem er énmannsklinikker, som det kan være vanskelig å rekruttere til. Selv om det slett ikke alltid er slik at det er enmannsklinikkene som står uten bemanning. Det er vanskelig å se et fast mønster her. Inntil nylig var det for eksempel Kristiansund som var det største problemområdet vårt en periode. Der har overtannlegen, som holder til på Averøy, ambulert to dager i uken for å avhjelpe. Det er hyggelig å reise med fergen og ta seg en svele, det er ikke det – men det tar sin tid.

I 2000 ba fylkespolitikerne om en gjennomgang av klinikkstrukturen. Fra administrasjonens side ble det som følge av den gjennomgangen uttrykt ønske om å sentralisere. Men det klare og tydelige politiske vedtaket sa at man skal opprettholde klinikkstrukturen som den er, mer eller mindre. Vi skal etter vedtaket etter hvert ende opp med 36 klinikker mot dagens 40. Blant annet er det vedtatt å slå sammen tre klinikker i Molde til én sentral klinikk.

– Ser dere lyst på fremtiden når det gjelder bemanningen i offentlig sektor?

– Selv om vi ser lysere på situasjonen nå enn for noen år siden, er det fortsatt grunn til bekymring når vi skuer ti–femten år inn i fremtiden. Gjennomsnittsalderen blant de offentlig ansatte tannlegene er høy og vi vil trenge mange nye tannleger fremover. Norske tannleger utdannet i Norge er fortsatt mangelvare blant søkerne til våre stillinger og effekten av Tromsø-utdanningen vil vi ikke kunne se før om noen år. Den er vi spent på. Samtidig er det flere usikkerhetsmomenter knyttet til stabiliteten blant både de tyske og de unge norske som ansettes. Vi merker at de tyske trenger oppfølging på en annen måte enn de norske, og at det er forskjeller både i måten å utføre arbeidet på og i kultur. Vi vet svært lite om hvor lenge vi får beholde dem, men håper det beste.

Vi har forresten også sett en liten tendens til at noen ganske få slutter i privat praksis og går over til offentlig virksomhet. Det kan kanskje virke som om det snur litt på den fronten, og at de nå vil tilbake til oss. Det gjelder kanskje særlig kvinner som lar seg lokke av trygge forhold og gode permisjonsordninger ved svangerskap, fødsler og i småbarnsperioden. Men av de to som har sluttet privat nå nylig er det både en kvinne og en mann.

– Er det etablert et samarbeid mellom private tannleger og det offentlige i Møre og Romsdal?

– Nei, det er ikke etablert noe fast samarbeid. Når vi har slitt med vakanser i offentlig sektor, har det stort sett vært i distriktene, hvor det ikke er privatpraktiserende tannleger å søke hjelp hos. Ellers virker det som om de private har nok å gjøre med sitt. I noen ganske få tilfeller hender det at vi søker hjelp til å få behandlet prioritert klientell, da kjøper vi tjenester fra de private i korte avgrensede perioder. De som har ledig kapasitet til dette blant de private er gjerne nyetablerte i bynære områder. De har det kommet en del av gjennom den siste tiårsperioden. Det kan illustreres ved å se på utviklingen fra 1992, da fordelingen mellom offentlige og private tannleger var 75 mot 77, til 2002, da tallet var 76 offentlige mot 105 private. Det er omtrent slik det er i dag også.

For øvrig var overtannlegemøtet i Møre og Romsdal i februar preget av noe man på de kanter kaller ny «kveik». Det høres kanskje ikke så veldig positivt ut første gang man hører ordet, men det er det. Denne gangen skyldes kveiken at man er blitt inspirert av satsingen Tenner for livet. Vi møtte et kobbel overtannleger som gledet seg til å spre budskapet fra Sosial og helsediretkoratet til alle ansatte i tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal, slik at alle kan bli kveikte. Det tror vi skal gå veldig bra. En god nyhet i den sammenhengen, og helt på tampen, er at man ser tendenser til en bedring av tannhelsestatusen blant femåringene i fylket.