Materiale og metode

Undersøkelsen omfattet permanente tenner hos barn og unge med lovbestemt rett til gratis tannbehandling, det vil si ut det kalenderåret de fyller 18 år. Ansatte i 80 av 90 tannlegestillinger i Akershus offentlige tannhelsetjeneste (alle, unntatt ansatte i Asker tannhelsedistrikt) deltok i undersøkelsen. Disse tannlegene hadde til sammen 72 932 barn og unge i alderen 6 til 18 år under tilsyn i 1999 og 77 686 i 2002 (7, 9).

Registreringene ble foretatt i 1999 og i 2002. Klinikkene fikk tilsendt registreringsskjema med skriftlig veiledning for utfylling. Et skjema ble fylt ut for hver permanente tann der pulpabehandling eller ekstraksjon på grunn av karies til pulpa ble utført eller planlagt utført. Skjemaet ble fylt ut i den seansen tannlegen diagnostiserte behov for behandling. Skjemaene fulgte journalene inntil type behandling var fastlagt. I de tilfellene der pasienten ble henvist til annen tannlege ble skjemaet sendt med til behandlende tannlege. Behandlingen av tennene ble klassifisert som 1) pulpotomi eller partiell pulpotomi, 2) rotbehandling eller 3) ekstraksjon.

Tannlegen ble bedt om å vurdere årsaker til at behov for behandling oppstod og angi den viktigste årsaken. Prekodede svaralternativer var: planlagt langt intervall, utilsiktet langt intervall (forsinkelse), oversett kariesangrep ved forrige undersøkelse, frakturert eller tapt fylling, stor kariesaktivitet, pasient ikke møtt til tidligere timer i tannhelsetjenesten, ny pasient på klinikken eller andre årsaker. Dersom andre årsaker ble valgt, ble tannlegen bedt om å spesifisere årsaken. Antall måneder siden forrige undersøkelse av tennene ble registrert. Det ble angitt om forrige undersøkelse var utført av tannlege eller tannpleier.

Barnets alder, kjønn og om barnet hadde en ikke-norsk bakgrunn ble registrert. Dersom barnet ikke var født i Norge, ble opprinnelsesland og antall års opphold i Norge registrert. Antall tenner som var kariøse, fylte eller manglet på grunn av karies (DMFT) ved siste undersøkelse ble registrert når journalopplysninger var tilgjengelige.

En tann med behov for pulpabehandling eller ekstraksjon ble kategorisert enten som tann med karies inn til pulpa eller en tann der komplikasjoner relatert til kariesbehandling var bakgrunn for behandlingsbehovet. Karies til pulpa ble definert som første gangs perforasjon til pulpa på grunn av karies. Komplikasjoner relatert til kariesbehandling omfattet andre forhold som gjorde ekstraksjon eller pulpabehandling nødvendig, for eksempel tann med tidligere perforasjon til pulpa, tidligere dyp fylling eller aksidentell perforasjon. Det ble i tillegg angitt hvilken tann og flate som hadde karies til pulpa og om behandlingsbehovet oppstod som følge av primærkaries, sekundærkaries, karies clausa eller fissurforsegling. Kariesdiagnose (dybde) ved siste undersøkelse ble angitt basert på journalopplysninger og røntgenbilder for de pasientene som tidligere var behandlet i Den offentlige tannhelsetjenesten i Akershus.

Resultatene ble beskrevet ved gjennomsnitt og standardavvik (sd). Forskjeller ble testet ved bruk av kji-kvadrat test og t-test. P-verdier lavere enn 0,05 ble ansett som statistisk signifikante.

Resultater

Årsaker til ekstraksjoner og pulpabehandling

Tannlegenes vurdering av viktigste årsak til ekstraksjoner og pulpabehandling fremgår av Fig. 1. Det var ikke signifikante forskjeller mellom vurderingene i 1999 og 2002 og resultatene presenteres samlet for de to årene. Vanligst angitte årsak var at barn og unge ikke hadde møtt til undersøkelse eller behandling i tannhelsetjenesten. Tannlegene oppga videre i mange tilfeller stor kariesaktivitet og at pasienten var ny ved tannklinikken som viktigste årsak (Fig. 1). I gruppen «ny pasient», hadde 56 % av pasientene innvandrerbakgrunn. Når tannlegene klassifiserte årsaken som «annen», var hypoplastisk tann og engstelig pasient vanligste kommentar.

Antall måneder siden forrige undersøkelse for barn og unge som fikk konstatert behov for ekstraksjoner og pulpabehandling på grunn av karies fremgår av Tabell 2. Forrige intervall for barn med behov for ekstraksjon og pulpabehandling som ikke hadde møtt til innkalt time, var signifikant lengre i 2002 enn i 1999. For barna der andre årsaker til behovet for behandling var angitt, var forskjellen i tid siden siste undersøkelse ikke statistisk signifikant forskjellig mellom de to årene.

Tabell 2.

	Måneder siden forrige undersøkelse
	1999			2002
Hovedårsak	n	Gj snitt	Sd	n	Gj snitt	Sd
Stor kariesaktivitet	43	141	56	75	154	50
Planlagt langt intervall	16	183	32	33	186	57
Utilsiktet langt intervall	28	210	45	35	233	87
Oversett angrep	11	131	40	20	136	54
Defekt fylling	7	177	69	14	159	51
Ikke møtt	57	208	100	95	262	127
Ny på klinikken	27	–	–	60	–	–
Andre årsaker	19	146	58	23	143	68
Alle	180	178	76	295	200	101

Diagnosen ved forrige undersøkelse var angitt for 73 % av tennene registrert med behov for ekstraksjon og pulpabehandling. Av disse var 33 % registrert som frisk tann, 22 % som tann med karies i emalje, 23 % med karies i dentin og 1 % med karies til pulpa. 21 % av tennene var fylte. Ved forrige undersøkelse var 79 % av disse tennene undersøkt av tannlege og 21 % av tannpleier.

Hvilke barn hadde behov for ekstraksjon og pulpabehandling?

Andel barn og unge som fikk diagnostisert behov for ekstraksjon og pulpabehandling i 1999 og 2002 var ikke signifikant forskjellige på noen av de registrerte bakgrunnsvariabler og resultatene presenteres samlet. Av barn og unge som fikk registrert behov for ekstraksjon og pulpabehandling var det 56 % jenter og 44 % gutter. Tretten prosent av tennene med behov for ekstraksjon og pulpabehandling ble registrert hos barn og ungdom med ikke-norsk bakgrunn, de fleste hadde foreldre fra tidligere Jugoslavia og Iran. Over halvparten, 60 % , av barn og ungdom med ikke-norsk bakgrunn som hadde behov for ekstraksjoner og pulpabehandling, hadde bodd mindre enn to år i Norge. Tenner med behov for ekstraksjoner og pulpabehandling på grunn av karies ble registrert i alle aldersgrupper (Fig. 2). Flest tenner ble registrert hos 14- til 18-åringer. Tolvåringer med behov for ekstraksjon og pulpabehandling hadde gjennomsnittlig 4,1 DMFT (sd = 3,4) og 18-åringer 12,3 DMFT (sd = 5,3) ved siste undersøkelse før behov for behandlingsbehovet ble påvist.

Fordeling av ekstraksjoner og pulpabehandling i tannsettet

Fordelingen av ekstraksjoner og pulpabehandling i tannsettet var lik i 1999 og 2002 og resultatene presenteres samlet (Fig. 3). De fleste tennene, 59 % , var første molar, 17 % annen molar og 9 % annen premolar. I store deler av tannsettet ble behov for ekstraksjon og pulpabehandling på grunn av karies ikke rapportert.

Over halvparten, 56 % , av ekstraksjoner og pulpabehandlingene ble vurdert å ha opprinnelse fra karies i okklusalflater, 28 % fra mesialflater, 12 % fra distalflater og 4 % fra karies på glattflater. Av tennene ble 85 % registrert med første gangs eksponering av pulpa på grunn av karies, mens 15 % ble registrert med komplikasjon som følge av kariesbehandling. Kariesangrepene som var utspring for at behovet for behandling oppstod, ble for 77 % av tennene klassifisert som primærkaries, 18 % som sekundærkaries, 2 % som karies klausa og 2 % som tidligere fissurforsegling.

Diskusjon

Forekomsten av tenner med behov for ekstraksjon og pulpabehandling på grunn av karies som ble registrert i Akershus i 1999 var i samsvar med de laveste forekomstene som er rapportert i andre norske studier (1–4). Lav forekomst av ekstraksjoner og pulpabehandlinger i Akershus er ikke overraskende tatt i betraktning at tannhelsen blant barn og unge i Akershus i mange år har vært registrert som landets beste (5), og at Akershus i forhold til andre fylker har hatt god tilgang på tannhelsepersonell og høy stabilitet i tannlegestillingene (9).

Både andel barn og unge og andel tenner registrert med behov for ekstraksjoner og pulpabehandling økte signifikant fra 1999 til 2002. Andelene tilsvarte 3,2 barn og unge eller 3,5 tenner per 1 000 personer under tilsyn i alderen 6 til 18 år i 1999 med en økning til 4,7 barn og unge eller 5,3 tenner i 2002. Forekomsten av ekstraksjoner og pulpabehandling i Akershus var i 2002 fremdeles lavere enn forekomsten i Hordaland i 1989 (1) og i Aust-Agder i 1993 (4). Økningen fra 1999 til 2002 er i samsvar med tannlegenes inntrykk av at forekomsten av ekstraksjoner og pulpabehandling hos barn og unge på grunn av karies har økt de siste årene.

Både i 1999 og 2002 anga tannlegene at den hyppigste årsaken til ekstraksjoner og pulpabehandling var at barn og ungdom ikke møtte til timer avtalt med tannhelsetjenesten. Dette er i samsvar med resultat fra en undersøkelse i Tromsø som viste at blant 18-åringer med rotfylte tenner på grunn av karies, hadde 20 prosent ikke møtt til ferdigbehandling året før behovet for pulpabehandling ble diagnostisert (3). Tidligere studier har vist at en stor del, en av seks blant barn og ungdom, ikke møtte til avtalte timer i tannhelsetjenesten (10, 11). Det dårligste oppmøtet ble registrert blant de eldste tenåringene, den samme gruppen som hadde flest ekstraksjoner og pulpabehandlinger på grunn av karies.

Tannlegene rapporterte i ca. 20 % av tilfellene at høy kariesaktivitet var den viktigste årsaken til ekstraksjoner og pulpabehandling. Karieserfaringen hos 12- og 18-åringer som fikk diagnostisert behov for slik behandling var tre ganger så høy som gjennomsnittet i disse aldersgruppene i Akershus (7, 9). Et stort antall studier har vist at høy kariesforekomst er assosiert med lav sosioøkonomisk status, sykdom og en rekke andre uheldige faktorer. Denne undersøkelsen viste at det var barn med mye karies som også fikk behov for ekstraksjon og pulpabehandling.

Hele 15 prosent av tenner med behov for ekstraksjon og pulpabehandling ble registrert hos barn som var nye på den tannklinikken der behovet ble diagnostisert. Denne gruppen omfattet både innflyttere til Norge som aldri hadde vært behandlet i tannhelsetjenesten og personer som hadde flyttet internt i fylket og innen Norge. Over halvparten av gruppen hadde utenlandsk bakgrunn, og det er sannsynlig at manglende tannbehandling i hjemlandet er hovedårsak til at de møtte som nye i Den offentlige tannhelsetjenesten med behov for ekstraksjon og pulpabehandling. Andelen barn med ikke-norsk bakgrunn var cirka seks prosent i Akershus (12), men denne gruppen var overrepresentert (13 %) blant barn med behov for ekstraksjoner og pulpabehandling. Dette tyder på at det var mer dyp karies blant barn med ikke-norsk bakgrunn enn hos andre barn.

Innkallingsrutinene i Den offentlige tannhelsetjenesten er endret i løpet av de siste 15 årene. Tidligere var tiden mellom to undersøkelser standardisert til 12 måneder, mens intervallene nå differensieres basert på individuell vurdering. Gjennomsnittsintervallet for barn og unge i Akershus har i denne perioden gradvis økt fra cirka 12 måneder til 17,3 måneder i 1999 og 18,6 måneder i 2002. Blant de ca. 150 000 barna i alderen 6 til 18 år som ble omfattet av denne undersøkelsen var det til sammen 49 personer der tannlegene mente at et planlagt langt intervall var viktigste årsak til ekstraksjon eller pulpabehandling. Videre kan det ikke utelukkes at intervall-lengden kan ha vært medvirkende årsak hos 21 barn der kariesangrep var oversett ved siste undersøkelse. Det samme gjelder 128 barn der stor kariesaktivitet er angitt som primærårsak. Fylkeskommunen sparer ressurser og barn og foresatte sparer tid ved at innkallingsintervaller individualiseres og forlenges. For noen få barn førte dette til ekstraksjon eller pulpabehandling, det vil si uheldige tannhelsemessige og økonomiske konsekvenser.

De siste årene har de økonomiske rammene blitt redusert betydelig i Den offentlige tannhelsetjenesten. Det har også vært mangel på tannleger og tannpleiere, noe som har medført vakanser i stillingene og forsinket innkalling av pasienter. For 11 prosent av tennene med behov for ekstraksjon og pulpabehandling ble utilsiktet lange innkallingsintervaller angitt som viktigste årsak. Forsinket innkalling rammer alle pasienter, også de som har stor kariesaktivitet, og det er ikke uventet at ikke planlagte forlengelser på 6 til 8 måneder førte til behov for pulpabehandling i en del tilfeller.

Undersøkelsen viste at antallet kariesangrep som per år utviklet seg så langt at de førte til ekstraksjon og pulpabehandling var i størrelsesorden 3 til 5 per 1000 individer under tilsyn. Resultatene viste at andelen hadde økt hos barn og unge i Akershus fra 1999 til 2002, men det var ingen endring i årsaksmønsteret over tid. Resultatene viste at for mange av barna som fikk registrert behov for ekstraksjon og pulpabehandling hadde tannhelsetjenestens rutiner sviktet eller var ikke blitt fulgt. Hyppig angitte årsaker var manglende oppmøte til time, at pasienten ikke var innkalt til tannhelsetjeneste etter planlagt intervall og at pasienten ikke tidligere hadde hatt kontakt med tannklinikken.