Myter for fall?

De dukker stadig opp i mediene. Gjerne i form av petiter i avisene eller som kåserier i eteren. De malende beskrivelsene av hvor forferdelig det er å gå til tannlegen. Og når man i selskapslivet blir identifisert som tannlege, kommer gjerne historiene om «skoletannlegen som ødela tennene mine». Dessuten er det jo «så forferdelig dyrt å gå til tannlegen».

Det er udiskutabelt – for de fleste er det faktisk ubehagelig å bore i tennene, og det er også andre prosedyrer som kan være forbundet med smerte. Bedret tannhelse og moderne teknologi har imidlertid redusert ubehaget ved tannbehandling betydelig. Og for barn og ungdom som knapt har hatt karies, burde mytene og skrekkopplevelsene tilhøre historien.

At noen har store utgifter til tannbehandling er også et faktum. Gjennomsnittskostnaden for den betalende pasienten har steget en del i den siste tiden og utgjør nå 2253 kroner per år, mens over halvparten av den voksne befolkningen bruker under 1000 kroner per år til tannbehandling. Mange, særlig på spinnesiden, betaler nok langt mer i året hos sin frisør.

Ser man på resultatene i undersøkelsen som blir publisert i to artikler i dette nummeret av Tidende, er det et mysterium hvordan mytene stadig overlever, og dukker opp, år etter år. For av de rundt 2 500 menneskene som har besvart spørsmål om hvor tilfredse de er med den private tannhelsetjenesten, har over femti prosent høyeste score når det gjelder så vel tilgjengelighet som tilfredshet med selve tannbehandlingen. Og dette er ikke første gang tannhelsetjenesten er kommet meget godt ut i store befolkningsundersøkelser. For få år siden kom Den offentlige tannhelsetjenesten på topp blant brukerne av offentlige tjenester.

Solskinnshistorier og positiv vinkling har som regel dårlige kår i mediebildet. Likevel kan vi kanskje etter hvert håpe at mytene og skrekkhistoriene blir mer sjeldne? For folk flest synes å være fornøyde. Faktisk så fornøyde som det er realistisk å kunne forvente. Og det er ikke verst.

GudrunSangnes