Fylkestrygdeetaten i Vest-Agder – en trussel mot trygdemedlemmenes rettssikkerhet?

Rikstrygdeverket kommenterer debatt­inn­legg fra Egil Lind

Tannlege Lind omtaler i hovedsak bidrag etter folketrygdlovens § 5 – 22.

Forskrifter gis av departementet med hjemmel i lov. Rikstrygdeverket lager utfyllende rundskriv.

Bidrag etter § 5 – 22 er en mulighet for støtte og in­gen pliktmessig ytelse som f.eks. ytelser etter Folketrygdloven § 5 – 6. Utgangspunktet er at tannbehandling for den voksne del av befolkningen må dekkes av pasienten selv. Trygden gir så en målrettet hjelp til grupper som på grunn av sin lidelse ­eller be­hand­ling av lidelse mest sannsynlig har fått ve­sent­lig nedsatt tannhelse. Følgelig er det ­ikke diagnosen alene som er bestemmende for ­om det bevilges bidrag. Lidelsen må ha ført til ve­sent­lig nedsatt tannhelse før det kan ytes bidrag. Det er begrensede midler som stilles til rådighet av departementet for slik målrettet behandling. Tryg­de­eta­ten må derfor definere hvilke begrensninger som skal gjelde, for at budsjettmålet kan nås.

Kasuistikk

Parkinsonisme er en sykdom som ­ofte har et langt og pro­gre­die­ren­de forløp. Diagnosen stilles av lege, og det er følgelig legen som må vurdere funksjonsgraden. Tannlegen bør i tillegg avgi uttalelse ­om hans/hennes vurdering av evnen til å opp­rett­hol­de tilfredsstillende munnhygiene ut ifra funksjonsgraden.

Dekning av periodontittbehandling er i utgangspunktet en pliktmessig ytelse etter Folketrygdlovens § 5 – 6. Det ytes derfor kun unntaksvis støtte til periodontittbehandling under bidragsreglene. Parkinsonisme oppfattes ­ikke å føre til periodontitt, men kan tenkes å føre til et forverret forløp av lidelsen. Periodontitten blir da en primær lidelse som støttes etter § 5 – 6 og ­ikke etter § 5 – 22.

Diskusjon

Under diskusjonsoverskriften opplyses det at pasienten bruker antikolinergika som kan føre til medikamentell munntørrhet. For å få en mer objektiv vurdering av mulig munntørrhet ber man i visse tilfeller ­om en spyttsekresjonstest som er utarbeidet ved Det odontologiske fakultet i Oslo. Hvorvidt dette er en dokumentasjon som fremhever tilfeldigheter fremfor rettferd får stå for forfatterens regning.

Avsluttende kommentar

Fremstillingen fra tannlege Lind gir ­ikke mulighet til en helhetlig vurdering, da diverse grunnleggende opp­lys­nin­ger ­ikke foreligger.

Tryg­de­eta­ten må følge de regler som er fastsatt av departementet. Rådgivende tannlege kan innhente de opp­lys­nin­ger han ­eller hun trenger for å ta stilling til saken. I klagesaker vil, ved behov, råd innhentes fra en annen tannlege enn den som behandlet saken på trygdekontornivå. Habilitetskravet blir dermed ivaretatt. Tryg­de­eta­ten er opptatt av at pasientens rettsikkerhet er ivaretatt, men kan, som nevnt, ­ikke sette seg ut­over de regler og den praksis som gjelder.

Det er videre vans­ke­lig å tenke seg vesentlige forenklinger av målrettede ytelser ­uten at budsjettrammene økes. Økte bevilgninger kan kun skje ved politiske beslutninger.

Regelverket for støtte til tannbehandling fra trygden kan fremstå som vans­ke­lig tilgjengelig. I dagens si­tua­sjon vil det ­være hensiktmessig å tilegne seg best mulig oversikt over trygdeytelsene og de muligheter som gjelder, for å unngå frustrerende si­tua­sjo­ner ­både for behandlere og pasienter. Trygdeetatens nettside www.trygdeetaten.no er en viktig informasjonskilde.

Bittrehabilitering ved tanntap som følge av periodontitt har til nå ­ikke vært et bidragsformål. Som kjent utredes i år omfanget av tanntap i forbindelse med periodontitt. Hensikten er å innføre en ordning i løpet av året.

Friedrich Schaller

overtannlege

Rikstrygdeverket