Hypnose – bør det bli lovlig for nors­ke tannleger?

Mens hypnose blir stadig mer populært som varietéinnslag i utlandet, blir tannlegers bruk av hypnose rammet av norsk straffelov. Dette var et ut­gangs­punkt for professor Geir Høstmark Niel­sen fra Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Man må nemlig ­være ­lege ­eller psykolog for å anvende hypnose på pasienter i Norge.

Professor i psy­kologi, Geir Høstmark Nielsen, mente at tiden var moden for å få en lov­end­ring som tillater tannleger å bru­ke hypnose, men på visse vilkår.

Hypnose er veldokumentert

Fenomener som ligner hypnose har vært kjent i årtusener. Tempelprester kunne sette seg i transe ved å stirre på hverandres nesetipper ­eller på sin egen navle – derav begrepet navlebeskuelse. Hypnose var lenge forbundet med svart magi, og det var først på 1800-tallet man fikk en mer vitenskapelig tilnærming til fenomenet. Eksperimentelle stu­dier viste at hypnotiske fenomener kan frembringes hos de fleste – det ligger i menneskets natur en viss ­evne til å bli suggerert (suggestibilitet). Selv ­om det nå finnes et solid erfarings- og forsk­ningsgrunnlag, er oppfatningene blant mange at hypnose er forbundet med mystikk, magi og at man blir viljeløs og passiv og at man i verste fall kan bli værende i hypnose. Det er ­ikke kjent at ­noen har blitt værende i hypnose ­eller at man kan hypnotiseres mot sin vilje.

Hypnose er en end­ret bevissthetstilstand, for­skjel­lig fra søvn og alminnelig våkenhet. Det er en dobbelthet i opplevelsen for pasienten – man er fjern, men holder likevel kontakten med virkeligheten. Det ligner på tilstanden ­like før man sovner, ­eller når man er fullstendig oppslukt av noe. Klinisk hypnose forlenger denne tilstanden på kuns­tig måte. Etablering av en hypnotisk til­stand er utslag av be­stem­te psykologiske prosesser hos den som blir hypnotisert. Derfor kan man sette seg selv i en hypnotisk tilstand, som f.eks. ved visse typer yoga, men man kan nå dypere ved en annens hjelp. De fleste mennesker kan hypnotiseres, men graden varierer. 10–15 % av befolkningen er så ­lite mottagelige at hypnose ­ikke kan brukes klinisk. Barn er gjerne mer mottagelige enn voksne.

Hvordan gjør man hypnose?

Det er in­gen heksekunst å fremkalle en hypnotisk tilstand, det kan læres på ­noen minutter, i følge Høstmark Nielsen. Blikkfiksering hos en liggende ­eller sittende pa­sient er vanlig. Det er flere metoder, men de kan grovt deles i autoritære (direkte) metoder, og permissive (indirekte) fremgangsmåter. Den autoritære metoden bygger på bydende «kommandoer», mens ved en permissiv metoden inviteres personen fortløpende til å bli hypnotisert – «Kunne du ha lyst til å oppleve en dyp og behagelig hypnose?». Når øynene har lukket seg, er man i en hypnoid til­stand og er avslappet. Enhver formelt indusert hypnose skal oppheves, pasienten skal dehypnotiseres. Men det er altså ­ikke kjent at personer er blitt værende i hypnose. Det er sagt at hypnose er mind­re farlig enn en god natts søvn.

Det kan opptre mange eiendommelige fenomener under hypnose: Det kan ­være end­ring i subjektiv kroppsoppfatning, stivhet, nummenhet, endrede sansefornemmelser, f.eks. smertedemping. Ved ­dypere hypnose kan det opptre minnes- og hukommelsesendringer som man har tenkt kunne utnyttes i forbindelse med rettslige vitneprov, men inntrykkene smelter sammen og nytteverdien er ­høyst diskutabel. ­Enda dypere transetilstander kan medføre posi­tive og negative sanseinntrykk, livaktige drømmer, og man kan kanskje ta kontroll over kroppfunsksjoner som normalt ­ikke er under viljekontroll.

Hypnose i klinisk virksomhet

Hypnose har klinisk nytteverdi. Det er vitenskapelig dokumentert in­nen­for smerte­lind­ring og smertekontroll, for be­hand­ling av psykisk stress og som et hjelpemiddel i psykoterapi. Når det gjelder rusmiddelavvenning og vektkontroll er det va­rie­ren­de resultater. For tann­leger er det mest aktuelt med smertekontroll ved at smerte­ters­ke­len heves. Det er et interessant fenomen at fobiske pasienter gjerne er mer mottagelige for hypnose enn andre. Kanskje skyldes dette den samme mekanismen som nett­opp gjør dem fobiske, nemlig at ind­re opplevde farer antar virkelighetskarakter – en slags selvsuggesjon.

I ukyndige hender kan hypnose aktivere psykisk konfliktstoff og gi negative reaksjoner, f.eks. hos personer med psykoser, grensepsykoser ­eller dypere depresjoner. Utfordringen er å ­vite hva man skal bru­ke mot hva og hvordan integrere hypnose i dag­lig praksis.

Tid for lovendring?

For 20 år siden hadde Høstmark Niel­sen den prinsipielle holdningen at den gamle loven ­ikke skulle liberaliseres. Nå er han ­ikke i tvil ­om at en gruppe se­riøse fagutøvere er fratatt en god og dokumentert behandlingsmetode, men han ville likevel ­ikke uforbeholdent støtte en lovendring. Det henger sammen med at det er begrenset omfang av psykologiske emner i den odontologiske grunnutdannelsen som kunne ­føre til en overflatisk prosedyrekompetanse ­uten at ut­øve­ren har kunn­skap til å håndtere f.eks. uventede reaksjoner. Men med en garanti for at psykologiske aspekter tas inn i utdannelsen, og blir videreført på spesialist­nivå, vil han ­uten videre støtte end­ring av gjeldende lovtekst, slik at tannleger lovlig kan benytte hypnose. Initiativet kunne f.eks. komme fra Norsk for­ening for odontofobi. Ballen var dermed kastet.

Tekst og foto:
Nils RoarGjerdet