Utdanning av tannhelsepersonell

Regjeringen foreslår å øke opptakskapasiteten på tannlegeutdanningen ved å etablere et nytt studiested i Tromsø med førs­te opptak av 10 studenter fra høsten 2004, og gradvis opptrapping til inntak av 40 studenter årlig fra 2007. Utdanningstilbudet i Tromsø skal organiseres slik at fylkeskommunen får ansvar for å ivareta studentenes kliniske trening. Dette forutsetter et større utviklings- og oppfølgingsarbeid i sam­arbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet, Universitetet i Tromsø, Troms fylkeskommune og de øvrige nordnorske fylkeskommunene.

Det ­sies ­ikke noe ­om tannpleierutdanning og eventuelt økt opptak av tannpleierstudenter i Helsedepartementets (HD) kommentarer, bortsett fra en henvisning til Utdannings- og forskningsdepartementets (UFD) budsjett. Der står det at man er kjent med at fagmiljøet selv har oppnevnt en arbeidsgruppe som vurderer modell og innhold i utdanningen.

Rekrutteringstiltak in­nen­for tannhelsetjenesten

Helsedepartementet vil videreføre tiltakene for å rekruttere tannleger fra EØS-land. Tilskudd til kvalifiseringstiltak for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området vil styrkes med 4,45 millioner kroner. I 2002 ble det gitt midler til Universitetet i ­Oslo for å etablere tilleggskurs for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området i tråd med eksisterende tilbud ved tilsvarende kurs ved Universitetet i Bergen. I 2003 vil det derfor bli gitt midler til drift av begge disse tilleggskursene som fører frem til norsk autorisasjon.

Det ble i 2001 gitt tilskudd til rekruttering av lege- og tannlegevikarer i kommuner/distrikter med spe­sielle problemer. Vikarordningen omfatter fra 2002 kun tannleger og videreføres i 2003.

Departementet har også planer ­om nytt «Bygdøy-kurs» i 2003. Da skal det avholdes prøvekurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell. Dette skal så evalueres med sikte på å bygge ­opp et permanent opplæringstilbud. Videre er det planlagt en ettårig videreutdanning for tannpleiere med oppstart høsten 2003.

Spesialistutdanning av tannleger

En avgjørende forutsetning for å øke antall stu­die­plas­ser i odontologi er at det er nok tannleger med dobbelkompetanse i kliniske fag som kan rekrutteres til vitenskapelige stillinger, ­både ved dagens to odontologiske fakulteter og til oppbygging av et nytt studiested i Tromsø. HD viser til rapporten fra Norsk institutt for stu­dier av forsk­ning og utdanning (NIFU) som har vist at rekrutteringssituasjonen er særlig bekymringsfull innen odontologi. Samtidig som rekrutteringen svikter vil det i å­rene frem­over bli stor avgang fordi flere ansatte tannleger når pensjonsalderen.

Det ble tildelt 7 mill. kroner i 2002 til spesia­list­utdan­ning av tannleger. Midlene omfatter blant annet driftsutgifter til spesia­list­utdan­nin­gen ved de odontologiske fakulteter og forberedelser til desentralisert spesialistutdanning. Departementet tar sikte på å øke tilskuddet i 2003, men ­sier ­ikke noe ­om hvor stort beløpet blir.

Odontologiske kompetansesentre

Tilskudd til oppbygging av regionale odontologiske kompetansesentra skal sikre spesialisttjenester i ­alle helseregioner. Kompetansesentrene skal drive råd­giv­ning til tannhelsetjenesten, pub­li­kum og andre, være henvisningsinstans, drive etter­utdan­ning av tannhelsepersonell og desentralisert spesia­list­utdan­ning av tannleger.

I 2002 er det bevilget midler til Troms fylkeskommune til videreutvikling av spesialistklinikk/kompetansesenter og til Sør-Trøndelag fylkeskommune for å utrede mulighetene for etablering av et kompetansesenter i Trondheim. HD mener det er viktig med statlig støtte til utvikling av flere regionale odonto­logiske kompetansesentra, men foreslår at statens årlige bidrag øremerkes for spesialistutdanning.

Departementet betrakter et kompetansesenter i Tromsø som viktig for tannhelsetilbudet til befolkningen i regionen og som en avgjørende forutsetning for å etablere en framtidig tannlegeutdanning i Tromsø, og foreslår 5 millioner kroner til oppbygging av kompetansesenter i Tromsø i 2003. Midlene vil blant annet brukes til utgifter knyttet til flytting av spesialistklinikken/kompetansesenteret i Tromsø inn i egnede lokaler i tilknytning til en framtidig universitetsklinikk. Hensikten er å kunne utnytte personellressurser og arealer best mulig.

Det vil også bli avsatt midler til å utrede muligheten for å etablere kompetansesenter i helseregion sør. Når det gjelder etablering av kompetansesentra i helseregion vest og øst, vil departementet komme tilbake til dette i se­ne­re budsjett. Dagens utdanningssteder for tannleger i Bergen og ­Oslo og antall etablerte spe­sia­lis­ter ivaretar i stor grad behovet for spesialistkompetanse i disse regionene.

I Hordaland er det allerede utført et utredningsarbeid i forhold til å etablere et kompetansesenter i sam­arbeid mel­lom fylkeskommunen og Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Bud­sjet­tet har imidlertid ­ikke avsatt midler til dette.

Forsøks- og utviklingsarbeid innen tannhelsefeltet

Forsøksordningen i Hedmark, Vest-­Agder og Nord-Trøndelag med et utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud for grupper av hjemmeboende eld­re og funksjonshemmede (FUTT-prosjektet) foreslås videreført i 2003. Hensikten med pro­sjek­tet er å skaffe grunnlag for å vurdere en eventuell landsomfattende utvidelse av tilbudet.

Midler til drift av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved UNIFOB ved Universitetet i Bergen foreslås videreført i 2003. Bivirkningsgruppen har startet et prosjekt med utskifting av tannfyllingsmaterialer hos pasienter med mistanke ­om bivirkninger.

Det er i 2002 videreført tilskudd til et fler­årig forskningssamarbeid mel­lom Universitetet i Bergen, offentlig tannhelsetjeneste i Hordaland og den kommunale tannhelsetjenesten i København. Pro­sjek­tet skal bl.a. teste ut kvaliteten på «hvite fyllinger» over tid. Helsemyndighetenes støtte til pro­sjek­tet foreslås videreført i 2003.

Sta­ti­stikk over tannhelseutviklingen hos barn og ­unge viser en uheldig tendens de siste fem årene. Helsemyndighetene ser med bekymring på denne utviklingen og vil i 2003 arbeide for en bed­re implementering av Statens helsetilsyns veileder fra 1999 «Tenner for livet».

De odontologiske miljøene i hvert av de nordiske lan­dene er små, og det er viktig å arbeide for å oppnå et bed­re sam­arbeid og en bredere kunnskapsbasis. I 2002 er det innledet et faglig sam­arbeid ­om fore­byg­gende tannhelsearbeid. Helsedepartementet vil i 2003 støtte et nordisk sam­arbeid når det gjelder utvikling og kunnskapsbygging in­nen­for fagområdet.

«Tak 2» for tannlegebehandling

Det er fo­re­slått 140 mill. kroner til økt refusjon for tannlegebehandling i forbindelse med innføring av et «tak 2» for å skjerme dem med ekstra ­høye utgifter til helsetjenester som ­ikke inngår i det ordinære egenandelstaket.

Ifølge budsjettkommentaren skal godkjent egen­andel defineres som differansen mel­lom offentlig fastsatt honorar og trygdens refusjon. Hvis tannlegen har høye­re priser, må mellomlegget dekkes av pasienten selv også etter at frikort er mottatt. Det er vans­ke­lig ut fra forslaget å si noe ­om hvordan ordningen kan praktiseres, men det er positivt at trygderefusjonen har fått en slik påplussing.

Periodontittpasienter

Det er foreslått bevilget 485 millioner til refusjon for tannbehandling i 2003, en økning på 174 millioner fra inneværende år. Av dette går mesteparten til tak 2-ordningen, men skyldes også at ordningen for periodontittpasienter får «helårsvirkning» i 2003.

Vi registrerer at denne ordningen stadig avviker fra Stortingets intensjoner ved at rehabilitering er utelatt. Departementet ­sier at omfanget av slike kostnader er ukjent og må kartlegges. NTF er nylig blitt kjent med at HD i ­juli i år ba Rikstrygdeverket (RTV) ­om å utarbeide forslag til hvordan nødvendig dokumentasjon kan innhentes. Departementet har forutsatt at arbeidet gjøres i sam­arbeid med Sosial- og helsedirektoratet og aktuelle fagmiljøer. En må da regne med at også NTF får en invitasjon fra RTV.

Det er verd å merke seg at det står svart på hvitt i budsjettkommentarene at refusjon for be­hand­ling av periodontitt «gis nå ­uten at det kreves forhåndsgodkjenning fra trygden» fordi ytelsen er ubetinget pliktmessig. Videre uttaler departementet at «det er foretatt forenklinger som skal gjøre det enklere for ­både pasienten, tryg­de­eta­ten og tannlegen å praktisere reglene». Dette lyder positivt, men meldinger til sek­re­ta­ria­tet fra tannleger i praksis tyder på at det ­ikke er riktig så enkelt som departementet synes å tro.