Tannbehandling for institusjonspasienter – hvilken lov gjelder?

Under fjorårets representantskap i NTF satte Lise Thaulow Eidsgaard søkelyset på en problemstilling som var ukjent for de fleste. ­ Alle vet hvilke rettigheter gruppe c i lov ­om tannhelsetjenesten har. Mind­re kjent er «vederlagsforskriften» som ­sier at beboere som oppholder seg på institusjon og betaler vederlag, skal få dekket utgifter til nødvendig tannbehandling. Hun viste til tilfeller i ­Oslo der kom­munen i ettertid hadde dekket utgifter til behand­ling hos privat tannlege. – Dette forholdet skaper et etisk dilem­ma for tannleger ansatt i Den offentlige tannhelsetjenesten når de skal gi informasjon til ­sine brukere, sa Eidsgaard.

I et skriftlig spørsmål til helseministeren har Øystein Hedstrøm, FrP, pekt på at det er manglende sam­svar mel­lom bestemmelser i lov ­om tannhelsetjenesten og den såkalte vederlagsforskriften, hjemlet i lov ­om kommunehelsetjenesten. Dette har ført til at institusjonspasienter i ­Oslo som har valgt å gå «ut av køen» i Tannhelseetaten, i ettertid har fått kostnadene ved be­hand­ling hos privat tannlege dekket av kommunen.

Hedstrøm skriver at søk­na­den som i førs­te omgang ble avslått, etter anke til Statens helsetilsyn ble innvilget fordi kommunen med hjemmel i vederlagsforskriften ble pålagt å dekke tannlegeregningen. Hva vil statsråden gjøre for å rette ­opp manglende sam­svar mel­lom rettigheter i tannhelseloven og vederlagsforskriften? spør Hedstrøm.

I svaret skriver statsråd Høybråten at departementet på kort varsel ­ikke har hatt mulighet til å vurdere Helsetilsynets fortolkning fra 1998. «Vederlagsforskriften» regulerer vederlag for opp­hold i kommunale institusjoner og i boliger/boformer hjemlet i ­både lov ­om so­siale tjenester og i lov ­om helsetjenester i kommunene. Det betyr at personkretsen med rettigheter til nødvendig tannbehandling etter «vederlagsforskriften» er mye mer omfattende enn de grupper overfor hvilke fylkeskommunen plikter å yte vederlagsfri tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven. Han ser at det kan reises spørsmål ­om hensiktsmessigheten av et regelverk som for grupper av institusjonspasienter hjemler rett til vederlagsfri tannhelsehjelp overfor to for­skjel­lige forvaltningsnivåer avhengig av hvilken tannlege pasienten øns­ker skal utføre behandlingen og ­sier at dette vil han se nærmere på.

– Jeg har startet en gjennomgang av regelverket på tannhelsefeltet med sikte på opprydning og forenkling. Jeg ser at denne gjennomgangen bl.a. også bør omfatte enkelte bestemmelser i kommunehelsetjenesteloven med relevante forskrifter, avslutter helseministeren svaret til Hedstrøm.

Når Tidende spør Lise Thaulow Eidsgaard hva hun synes ­om svaret fra Høybråten, ­sier hun at man kanskje ­ikke kunne vente et mer kon­kret svar, men er glad for at problemstillingen er satt på dagsordenen.

Skriftlige spørsmål med svar kan man ­lese på www.stortinget.no Det omtalte spørsmålet som ble levert 19. ­juni er nr. 488 i perioden 2001 – 2002.

Reidun Stenvik