Sytti prosent mener at det offentlige må dekke mer av utgiftene

Tannbehandling av voksne:

I en meningsmåling som NTF nylig har gjennomført, svarer 9 % at de har måttet utsette tannlegebesøket av økonomiske grunner, og blant dem som hadde vært hos tannlegen siste 12 måneder, var det 7 % som enten avsto fra behandling pga. høye kostnader eller fikk utført en rimeligere behandling. Vel 70 % mener at det offentlige bør dekke mer av voksne personers tannlegeutgifter. På spørsmål om hvilke grupper som bør prioriteres, svarer en tredel at alle bør få. Videre kommer folk med dårlig råd, pensjonister og minstepensjonister høyt på prioriteringslisten. Men like fullt så går det store flertall regelmessig til tannlegen.

NTF har, i samarbeid med MMI, nylig (februar 2001) gjennomført en omnibusundersøkelse der et representativt utvalg på 1000 personer fikk en del spørsmål om tannlegebesøk og deres syn på om det offentlige bør dekke mer av utgiftene folk har til tannlegebehandling.

320 000 utsatte tannlegebesøket av økonomiske årsaker
Det er altså ikke mer enn 9 % av den voksne befolkning som har utsatt besøket hos tannlegen av økonomiske årsaker (Fig.1), men omregnet i "hoder" blir det rundt 320 000 personer. Og hvis man ser på hvilke grupper som i størst grad har utsatt besøket, er det 17 % i aldersgruppen 25–39 år og 16 % av dem som har inntekt under 300 000 kroner. Til sammenligning er det bare 5 % med inntekt over 500 000 kroner som har utsatt besøket pga. økonomi.

Avsto fra behandling
Blant dem som hadde vært hos tannlegen siste år, var det 3 % som måtte avstå fra behandling pga. høye kostnader og 4 % som fikk utført rimeligere behandling enn den som var anbefalt. Også her var 25–39-åringene overrepresentert med 6 % som måtte avstå fra behandling. Dette tilsvarer ca. 37 000 personer.

2,5 mill. synes staten bør bidra til tannlegeregningen
Et overveldende flertall (71 %) av de spurte synes at det offentlige bør dekke en større del av voksne folks utgifter til tannlegebehandling. Fem prosent vet ikke, og 25 % synes at det bør være som før. Her er det både kjønns-, alders- og inntektsforskjeller (Fig.2).

Blant mennene er det 65 % og blant kvinnene 76 % som svarer ja. Av de yngste (15–24 år) er det 78 % og i aldersgruppen 50–59 år 64 % som vil at staten skal bidra mer. Videre vil 79 % i laveste inntektsgruppe (under 300 000) og 66 % i høyeste inntektsgruppe (over 500 000) ha mer offentlig dekning av tannlegeutgiftene.

1/3 synes at alle bør få
Til slutt ble det stilt et åpent spørsmål om hvem som burde få støtte hvis det offentlige skulle dekke mer av voksne personers utgifter til tannlegebehandling. En tredel vil at alle skal få, og i begge de yngste aldersgruppene, 15–24 og 25–39 år, er det hele 42 %.

Fig. 1. Har du av økonomiske eller andre årsaker vært nødt til å utsette besøk hos tannlegen de siste 12 månedene? (tilbake til feg. 2000)

Videre nevnes lavtlønnede, pensjonister og minstepensjonister av henholdsvis 28, 24 og 16 %. Når det gjelder pensjonistene, er det eldste aldersgruppe (60 år +) som er mest positive med 29 % for pensjonistene og 30 % for minstepensjonistene.

Til sammen 10 % nevner grupper med dårlig tannhelse pga. sykdommer eller folk med "spesielle tannlidelser (tannkjøtt/periodontitt)".

Likevel går folk til tannlegen
Men selv om folk synes det offentlige bør bidra mer til tannbehandlingen og noen utsetter besøket av økonomiske årsaker, eller velger rimeligere behandling, så går det norske folk regelmessig til tannlegen. Nesten 70 % hadde vært hos tannlegen i løpet av de siste 12 måneder, og hvis man tar med dem som har vært der i løpet siste 1–2 år, er det 87 % som kan sies å gå regelmessig til tannlegen. Det er visse aldersforskjeller og forskjeller knyttet til inntekt. Blant de yngste, både 15–24 og 25–39 år, er det færre som har vært hos tannlegen siste året, men slått sammen med dem som har vært der i løpet av 1–2 år, blir det like stor andel. Men inntektsforskjeller er det. Blant dem med inntekt under 300 000 hadde 68 % vært hos tannlegen siste 12 måneder og 13 % siste 1–2 år. Tilsvarende prosenter hos folk med inntekt over 500 000 var 74 og 18 %.

Hva med forslagene om mer trygderefusjon?
Meningsmålingen avslørte altså en massiv støtte for økte bevilgninger til tannlegebehandling av voksne, og slik vi tolker svarene er det økonomiske kriterier som legges til grunn for en selektering av grupper som bør prioriteres. En tredel ønsker riktignok økt stønad til alle, men nest høyest på prioriteringslisten kommer folk med svak økonomi. Diagnosekriterier som sykdommer som gir dårlig tannhelse og spesielle tannsykdommer, får ikke så høy score som ventet. Dette kan skyldes at de som svarte mangler kunnskap om f.eks. periodontitt og behandlingsbehovet som følge av denne lidelsen. Men det kan også skyldes at de mener det er den enkeltes økonomi som bør utløse stønad. Hvilke konsekvenser disse resultatene får for Stortingets behandling av forslagene om mer trygdepenger til tenner, er fortsatt et åpent spørsmål når dette skrives. Men Olav Gunnar Ballo som går lengst med sitt forslag om en likestilling av tannhelsebehandling og annen medisinsk behandling, utfordret i hvert fall Arbeiderpartiet da han sammen med NTFs president, Carl Christian Blich, diskuterte resultatene fra meningsmålingen i NRKs Frokost-tv 6. mars.

Fig. 2. I Norge betaler det offentlige svært lite av voksne personers utgifter til vanlig tannlegebesøk. Synes du det fortsatt skal være på denne måten, eller synes du det offentlige bør dekke en større del av voksne folks utgifter til vanlig tannlegebesøk?

Resultatene fra undersøkelsen vil senere bli vurdert ytterligere og danne grunnlag for en fagartikkel i Tidende.

Reidun Stenvik