De nye tannlegene – en utfordring for arbeidsgiverne
De nye tannlegene – en utfordring for arbeidsgiverne
I samarbeid med studentutvalgene i Oslo og Bergen har Tannlegeforeningen forsøkt å skille mellom myter og fakta hva gjelder våre kommende kollegers ønsker for fremtiden. Resultatene fra en spørreundersøkelse blant seniorstudentene er presentert på side 156. Her kan fylkestannlegene sikkert finne viktig informasjon til nytte ved fremtidig rekruttering av unge tannleger.
Den offentlige tannhelsetjenesten har stadig ca 10 % ubesatte stillinger. Dersom man skreddersyr stillinger og gir de unge et faglig fellesskap, vil mange av stillingene kunne bli interessante for nyutdannede tannleger. Men neppe alle.
Vi merker oss at Bergensstudentene viser størst vilje til å arbeide i Den offentlige tannhelsetjenesten. Dette signaliserer at Oslo-fakultetet stadig har en oppgave i å gi studentene bedre forståelse for utfordringene – og mulighetene – i DOT. Det skal imidlertid tilføyes at studentene fra Bergen hadde gjennomført det såkalte praksisstudiet da de besvarte spørreskjemaet, mens Oslostudentene hadde sin distriktstjeneste først på nyåret. Erfaring viser at interessen for offentlig tannhelsetjeneste øker blant studentene under praksisstudiet.
Når lønn synes å være blant de viktigste grunnene til at nykommerne ønsker å jobbe privat, er det sannsynligvis gunstig at fylkene har valgt å gi unge tannleger til dels betydelig bedre begynnerlønn enn tidligere. Dette bør kunne virke rekrutterende samtidig som de yngste tannlegene neppe vil ha særlig utbytte av provisjon; kvalitetskrav tilsier at produktiviteten er og skal være begrenset de første årene. Begynnerlønn og progressive stabilitetstillegg kan derfor være virkemidler for de yngste tannlegene mens provisjon kan være et tilbud til de med flere år på baken.
Siden våre kommende kolleger ønsker kombinasjonsstillinger som gir dem erfaring fra både offentlig og privat virksomhet, kan variert arbeid være én av begrunnelsene. Mange steder i landet får de slik variasjon i Den offentlige tannhelsetjenesten alene. Dette bør fakultetene bringe inn i undervisningen. Økonomisk gevinst av kombinasjonsstillingene kommer først med den erfarne tannleges trening og arbeidstempo. På den annen side er de økonomiske potensialer i privat praksis store i distriktene – varierte arbeidsoppgaver likeså. Følgelig kan en oppstart i en offentlig stilling i distriktsnorge være et glimrende utgangspunkt for videre karriere, uansett hvor man senere ønsker å bosette seg. Slik kunnskap må formidles studentene.
Et problem for små kommuner kan være at de unge ønsker et faglig fellesskap i sine første jobber. Dette tilsier at små soloklinikker vil kreve spesielle tiltak for å sikre personelltilgang i fremtiden, og enkelte vil neppe kunne få fast bemanning. Dersom brukernes ønske om klinikk i nærmiljøet skal kunne innfris, må arbeidsgiver bruke sin kreativitet for å etablere lokale løsninger; gjerne i samarbeid med kolleger på mer sentrale og større klinikker.
"Tannlegebarnas" dominans blant studentene er en myte. Disse er riktignok overrepresentert blant rekruttene til privat praksis, men de er neppe forklaringen på distriktenes og Den offentlige tannhelsetjenestens problemer.
Samfunnet må merke seg studentenes holdninger: De unge søker seg neppe til små klinikker uten et faglig fellesskap. Progressiv nedskriving av studielånet synes fortsatt å være et virkemiddel, og variert arbeid, eventuelt gjennom kombinasjon med privat praksis, er viktig. Arbeidsgiverne bør utvikle "pakker" bestående av akseptabel begynnerlønn, faglig fellesskap, varierte arbeidsoppgaver, progressiv nedskriving av studielån og mulighet for kombinasjonsstilling/provisjon. NTFs nye særavtale med KS åpner for det meste av dette hvis fylkeskommunene forstår å utnytte mulighetene. Og så må staten være med på spleiselaget og bidra til nedskriving av studielånet.