Stort behov for spesialister – staten må påta seg ansvar for finansieringen

NTFs informasjonsmøte:
Stort behov for spesialister – staten må påta seg ansvar for finansieringen

Spesialistutdanningen må formelt defineres som en oppgave for fakultetene, staten må ta ansvar for å finansiere den, og kandidatene må gis lønn under utdanning. Dagens skille mellom spesial- og spesialistutdanning må oppheves. De eksisterende spesialitetene i kjeveortopedi, oral kirurgi og oral medisin, pedodonti og periodonti må opprettholdes, og det må opprettes nye spesialiteter i endodonti, kjeve- og ansiktsradiologi samt protetikk og bittfunksjon. Slik oppsummerte hovedstyremedlem Trond Grindheim NTFs syn på spesialistutredningen som nylig har vært på høring.

Grindheim orienterte på informasjonsmøtet om bakgrunnen for spesialistutredningen og om en lang og møysommelig prosess som omsider førte til at utredningen ble sendt på høring i februar 2001. Allerede i Ellingsæter-utredningen i 1992 ble det foreslått at behovet for spesialister innen odontologien og utdanningen av dem skulle utredes separat. Det var først et stortingsvedtak i 1998 som satte fart i saken og førte til at Sosial- og helsedepartementet ga Statens helsetilsyn i oppdrag å foreta utredningen, som også skulle omfatte etablering av regionale odontologiske kompetansesentre. Utrederen, Nils Lunder, avsluttet oppgaven i 1999, men utredningen ble liggende et helt år i Helsetilsynet før den ble oversendt oppdragsgiver med en rekke anbefalinger.

I 1999 var det ifølge utredningen 377 norske tannleger med spesialist-/spesialutdanning, og gjennomsnittsalderen var 51 år. Antall tannleger under videreutdanning var 67 mens beregnet behov var 100, og gjennomsnittsalderen for videreutdanningskandidatene var også relativt høy, 39 år, med tilnærmet like mange av hvert kjønn.

Utredningen pekte på en rekke svakheter ved dagens system, blant annet at finansieringen av utdanningsprogrammene er uklar, at utdanningen ikke primært er lagt opp etter befolkningens behov, at studiefinansieringen ikke er tilfredsstillende, at opptakskriteriene fastsettes av fakultetene og at utdanningen er sentralisert.

- For å rette opp disse svakhetene har Helsetilsynet foreslått en rekke tiltak, kunne Grindheim fortelle. Spesialistutdanning av tannleger må formaliseres på samme måte som for leger, det må opprettes lønnede utdanningsstillinger, og fakultetene må få øremerkede midler til spesialistutdanning. Videre må det tas geografiske hensyn ved opptak, og det må etableres regionale odontologiske kompetansesentre i alle fem helseregioner som ledd i en desentralisert videreutdanning.

- Dessuten vil Helsetilsynet innføre et økonomisk klasseskille i odontologisk spesialistutdanning, sa Grindheim. – Ut fra samfunnsmessige forhold anbefales fire spesialiteter: de nåværende oral kirurgi og kjeveortopedi samt to nye spesialiteter, oral rehabilitering og samfunnsodontologi. Samtidig vil Helsetilsynet fjerne det nåværende skillet mellom spesial- og spesialistutdanning. Kandidater som gjennomfører en formalisert og godkjent videreutdanning som tilfredsstiller kriteriene for en spesialitet, bør få status som spesialist. Men økonomisk betyr det at de eksisterende spesialiteter i pedodonti og periodonti, og spesialutdanningene i endodonti, protetikk og bittfunksjon samt kjeve- og ansiktsradiologi ikke vil sikres statlig finansiering. Den som ønsker å ta spesialistutdanning innen et av disse områdene, må enten skaffe seg finansiering hos arbeidsgiver eller finansiere utdanningen selv.

De foreslåtte regionale odontologiske kompetansesentrene skal ha som mål å bedre fordelingen av tannlegespesialister, skape attraktive faglige miljø og heve kompetansen i allmenntannlegetjenesten. Oppgavene for sentrene er å være henvisningsinstans for sjeldne eller spesialiserte behandlinger og gi faglig rådgivning til tannhelsetjenesten og publikum. Dessuten skal de drive omfattende etterutdanning av tannhelsepersonell samt planlegge og gjennomføre spesialistutdanning i samarbeid med fakultetene.

- NTF har i sin høringsuttalelse støttet mange av Helsetilsynets anbefalinger, spesielt når det gjelder finansiering og ansvar for spesialistutdanningen, men vi er ikke enige i alt, sa Trond Grindheim. – Det er ikke grunnlag for å gruppere spesialiteter ut fra samfunnsmessige forhold, som mer eller mindre "samfunnstjenlige". Den samme ordningen må gjelde alle anerkjente spesialiteter mht. finansiering, både for utdanningsprogram og spesialistkandidater.

NTF går heller ikke inn for å etablere en ny spesialitet i oral rehabilitering. – Dette er en sammenslåing av flere disipliner for å etterkomme et behov i befolkningen for omfattende restaurering, og kan sikkert være en fordel for fylkeskommunene, som kan få dekket mange spesialiteter gjennom én fagperson. Men dette er en utvanning av spesialistbegrepet, sa Grindheim.
Grindheim sa videre at NTF heller ikke ønsker en spesialitet i samfunnsodontologi, men går inn for at det bør etableres et tilbud om videreutdanning i samfunnsodontologi på mastergradsnivå. Det kan imidlertid være ulike veier for utdanning av ledere til offentlig tannhelsetjeneste, med vekt på ledelsesfag, tverrfaglighet og samfunnsodontologi.

- NTF går også inn for at kompetansesentre bør opprettes i alle helseregioner med oppgaver som formulert i utredningen. Men det blir ingen sentre uten kvalifisert personell, og tilgangen på personell må i første omgang sikres gjennom økt spesialistutdanning ved fakultetene. Finansieringen må være et statlig ansvar, avsluttet Trond Grindheim med forventninger om hva forslaget til statsbudsjett for 2002 ville inneholde på dette området.

Reidun Stenvik

I forslaget til statsbudsjett for 2002 som ble fremlagt den 11. oktober, er det foreslått 10 millioner til odontologisk spesialistutdanning under posten utviklingstiltak i tannhelsetjenesten. (Red.anm.)