Statlig eierskap av Den offentlige tannhelsetjenesten - hva kan vi vente oss?
Sverre Naas:
Statlig eierskap av Den offentlige
tannhelsetjenesten - hva kan vi vente oss?
Overordnet helsepolitisk målsetting i Norge er at hele befolkningen, uavhengig av alder, kjønn og bosted, gis god tilgang på helse- og omsorgstjenester av god kvalitet i en offentlig styrt helse- og omsorgssektor. Stortinget har nå overført sykehustjenesten i Norge fra fylkeskommunene til staten. Sykehusvesenet trenger tiltak mht. struktur og indre organisering. Mange ser ut til å tro at et statlig helseforetak skal løse problemene. Foruten sykehusene kan resten av fylkeskommunenes helsevirksomhet bli overført til staten. En utsatt avgjørelse om dette medfører usikkerhet for de mindre, gjenværende tjenestene (tannhelsetjenesten, rusomsorg, barnevern, familievern, forebyggende folkehelsearbeid).
Den offentlige tannhelsetjenesten - ikke behov for omorganisering Norge hadde statlig folketannrøkt i de fleste fylker, med noe kommunal tannpleie i et fåtall fylker, helt fram til fylkeskommunen overtok ansvaret i 1984 ved etableringen av Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). Hovedformålet med å legge tjenesten til fylkeskommunen var behovet for en mer rasjonell drift og en likeverdig tjeneste på landsbasis. Tannhelsetjenesten omfatter i dag 1/3 av landets befolkning.
Fylkeskommunal modell
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har vist seg
endringsvillig både mht. konsekvensene av bedre tannhelse
og strammere økonomiske rammebetingelser. Endringene som
har skjedd i DOT ville vanskelig latt seg gjennomføre på et
lavere forvaltningsnivå, men har vært gjennomførbart ved en
organisering i stordistrikter. Fylkeskommunalt eierskap og
drift bør videreføres, eventuelt i form av fylkeskommunale
foretak.
Kommunal modell
- Mange kommuner er for små til å ta et
befolkningsansvar i forhold til tannhelsetjenester.
Kommunestrukturen har i liten grad endret seg etter 1984,
mens alle fylker har etablert tannhelsetjenesten som
stordistrikter som stort sett omfatter flere
kommuner.
- Økonomien i kommunene er uforutsigbar, og svak i flertallet av kommuner.
- Hensynet til rasjonell drift og likeverdig tilbud i hele landet krever større enheter, eventuelt interkommunale løsninger. Klinikker i småkommuner er svært sårbare ved vakanser. Kommunal forankring for Tannhelsetjenesten er uaktuell særlig pga. de forhold som er drøftet ovenfor.
Statlig modell
En overføring av tannhelsetjenesten til de statlig
eide regionale helseforetakene vil i teorien kunne gi en
direkte videreføring av det som er bygget opp i
fylkeskommunene. Men vi forventer at staten (Storting,
Regjering, Helsetilsyn og departementer) skal gripe inn på
flere viktige felter i tannhelsearbeidet. Viktige
overordnede tiltak har hittil ikke blitt gjort.
Er det noen grunn til å tro at staten kan og vil gjøre dette om tannhelsetjenesten blir statlig drevet? Jeg ønsker å sette søkelyset på statens forsømmelser som stat overfor tannhelsetjenesten siden den ble overført til fylkeskommunene:
- Staten har ansvar for utdanning av tannleger og tannpleiere. I løpet av de siste 10 år har det utviklet seg en stadig større mangel på tannleger i Norge. Det er gjort lite for å møte denne utviklingen. Det er utredet å bygge et tredje fakultet for tannlegeutdanning i Norge, men det er ennå ikke gjort vedtak om slik utdanning i Tromsø. Ved de odontologiske fakultetene i Oslo og Bergen har det i to år vært sagt at det uten særlige problemer ville være mulig å opprette ytterligere 15 studieplasser ved hvert fakultet. Verken Sosialdepartementet eller Undervisningsdepartementet har grepet tak i denne muligheten.
- Tannpleiere burde avlaste tannlegene på flere områder og med det kompensere for tannlegemangelen. Det foreligger ingen planer om økt utdanning av tannpleiere, som det i dag også er en stor mangel på.
- Det er til enhver tid om lag 150 ledige offentlige tannlegestillinger i landet. Det bør innføres turnustjeneste for tannleger, blant annet for å sikre kontinuitet i vakante stillinger ved siden av hovedformålet: å styrke kandidatenes kliniske trening under tilsyn. Dette kunne ha vært satt i verk for lengst. - Regelverket for import og autorisasjon av utenlandsk arbeidskraft fra land utenfor EØS-området hindrer høyst nødvendig rekruttering til ledige offentlige tannlegestillinger. Tiltak for regulering og styring av arbeidsmarkedet må løses nasjonalt, med enklere adgang til landet for kvalifiserte tannleger fra land utenfor EØS-området.
- Dårlig geografisk spredning av tannlegene i Norge er et større problem enn antall tannleger i landet. Sammen med Sverige har vi flest tannleger i forhold til innbyggertallet i Europa. Finansiering av tannhelsetjenester for den voksne befolkning gjennom trygdesystemet er eneste mulige instrument til å styre privat tannlegevirksomhet og bidra til spredning av tannleger i Norge. Arbeid med sikte på å innføre en generell trygdeordning for tannhelsetjenester er ikke kommet i gang.
- I 1994 ga staten avkall på muligheten til å regulere takstnivået i privat praksis. Frisleppet av takstene er en av hovedgrunnene til tannlegemangel i distriktene og til overetablering i privatpraksis i sentrale strøk av landet.
- En statlig modell medfører ikke nødvendigvis bedre økonomi for Tannhelsetjenesten, som fremdeles vil måtte konkurrere med sykehusene om bevilgninger, og nødvendigvis fortsette å tape denne kampen.
- Staten klarer ikke å sikre et likeverdig tannhelsetilbud for hele landet. Stortinget har vedtatt lov om tannhelsetjenester, og har ved den prioritert grupper av befolkningen foran den alminnelige voksenbehandling når det gjelder tilgang på tannhelsetjenester. Dette svikter helt i dag. To tredeler av tannlegene arbeider i privatpraksis. Store deler av landet er uten fast tannlege. En ser at tannleger og tannpleiere stadig oftere går til privat praksis. En stor del av behandlingsressursene går til kosmetisk/ estetisk tannpleie, mens de prioriterte, svake grupper mange steder får tilfeldige og sterkt reduserte tilbud. Dette kan ikke våre rikspolitikere lenger la skje.
Adresse: Fylkestannlegen i Vest-Agder,
postboks 770, 4601 Kristiansand