For tidlig å si om småbarns tannhelse er blitt dårligere

NFPs seminar i Tønsberg, 9.–10.11.2000:

For tidlig å si om småbarns tannhelse er blitt dårligere

I løpet av høsten 2000 må så å si samtlige av landets aviser ha brakt nyheten om at barns tannhelse forverres og at det er Statens helstilsyn som har skylden. På seminar i regi av Norsk forening for pedodonti (NFP) i Tønsberg i november hevdet spesialist i pedodonti og samfunns-
odontolog, dr.odont. Nina Wang, at det er umulig, og i hvert fall for tidlig, å si at barns tannhelse er blitt eller blir verre. Og skal vi snakke om årsaker og skyld, blir bildet i hvert fall komplisert. De lærde strides. Ikke bare her til lands. Vi skal ikke lenger enn til våre nærmeste naboland for å finne ulike trosretninger. I Norge anses fluor å være det mest saliggjørende, med hygiene på en god annenplass. I Sverige sverges det mest til kosthold, mens man i Danmark nesten utelukkende er opptatt av hygiene.

– Vi kan ikke basere oss på medieoppslag eller de tendenser vi synes vi ser i vår egen hverdag og praksis, hvis vi skal si noe sikkert om situasjonen og utviklingstendensene for barns tannhelse. Den eneste kilden vi kan stole på når vi vil vite noe om dette er den statistikken som føres på bakgrunn av tannlegenes pasientjournaler, og som utgjør de nasjonale tannhelsedata som Helsetilsynet utgir, sa Wang. Statistikken over kariessituasjonen blant småbarn viser først og fremst at den gjennomsnittlige dmft er halvert fra 2,5 til 1,25 i tidsrommet 1985–1990. Deretter har bildet vært stabilt. Riktignok ser vi en liten økning fra 1997–1999, men denne økningen gir ikke grunnlag for å stadfeste, eller frykte, en negativ tendens. Relativt stabile forekomster vil uunngåelig gi små svingninger fra år til år, hevdet Wang med solid feste i statistisk teori. Hun ville likevel på ingen måte utelukke at karies er et problem blant småbarn. Hennes poeng er at man ikke vet om problemet er økende. Dette vil man imidlertid kunne si mer om når tallene for 2000 foreligger.

Til dette kan tilføyes at svenske odont .dr. Lill Kari Wendt var i Tønsberg og presenterte egne studier fra Jönköping. Med sine undersøkelser av 700 barn mente hun å kunne vise at den svenske Socialstyrelsen i sin statistikk underestimerer den reelle kariessituasjonen. Videre har hun påvist betydelig dårligere tannhelse blant innvandrerbarn enn opprinnelig svenske barn. Barn som uteblir fra besøk på helsestasjon er også en høyrisikogruppe. Når de først dukker opp i helsesystemet viser det seg at de har langt mer karies enn andre barn.

Helsestasjonen er stedet
En annen svenske, dr.med. og overlege ved Barnhälsovården, Landstinget i Jönköping, Ragnar Jonsell, kunne ikke nok understreke helsestasjonens betydning for barns grunnleggende tannhelse. Han stilte det evige spørsmål om hvorfor munnen skal ses på som adskilt fra kroppen, mens han understreket viktigheten av at ulike profesjoner samarbeider og utnytter hverandres kompetanse i barnas første leveår. Helsestasjonen er møteplass nummer én. Helt suverent. Hit kommer 99 prosent av alle barn. "Når traff du din helsesøster sist?", var hans spørsmål til de norske tannlegene på seminar i Tønsberg. Mye kan tyde på at det er en god stund siden. Det er ikke noe system på dette lenger og helsesøster Nina Misvær fra Bærum i Akershus etterlyste i mange engasjerte uttalelser og innlegg tannlegenes nærvær på helsestasjonen.

"Skal vi miste munne og mæle dersom melketenner ikke er hele?" var tittelen på NFPs seminar. Det fikk vi ikke svar på. Spørsmålet om tannhelsen er blitt dårligere er foreløpig akademisk og det vil fortsatt ta noe tid før noe sikkert kan sies om dette. Det man imidlertid vet med sikkerhet er at forebygging er helt avgjørende for tannhelsen. Den viktigste konklusjonen fra seminaret er at tannhelsepersonell har en viktig samarbeidspartner på helsestasjonen og at denne partneren må utnyttes bedre.

Ellen Beate Dyvi