Refusjon av utgifter til tannbehandling for pasient med multippel sklerose

Fylkeslegen og fylkestannlegen i Nord-Trøndelag har diskutert om en multippel sklerose-pasient med periodontittproblemer har rett til gratis nødvendig tannbehandling når hun behandles i privat praksis.

Kort om saken
En kvinne i 50-årene med multippel sklerose (MS) utviklet periodontitt med bendestruksjon spesielt i overkjevens front. I tillegg hadde pasienten i MS-foreningens blad lest at MS kunne ha sammenheng med kvikksølv i amalgam. Pasienten ba derfor sin privatpraktiserende tannlege om å lage en bro i fronten og i tillegg fjerne amalgam og lage kroner på to premolarer. Dette ble utført.

I etterhånd sender så pasienten krav om refusjon av behandlingsutgiftene til fylkestannlegen. Fylkeslegen og Forbrukerrådet samstemmer i at pasienten må få utgifter til nødvendig tannbehandling refundert.

Pasientens rettskrav
Det er i denne saken tvil om pasienten tilhører gruppen eldre og uføre i hjemmesykepleie. Pasienten la vekt på å klare seg selv med tilrettelagt bolig og minimal bruk av pleie- og omsorgstjenesten. Hun hadde regelmessig assistanse av hjemmehjelp. Her er vi ved et av kjerneproblemene i saken. Etter intensjonene i lov om tannhelsetjenesten skulle denne pasienten hatt hjemmesykepleie. Fordi mange kommuner nå har lagt om sine tjenester i retning av hjemmebasert assistanse med omsorgsboliger og hjemmehjelp, oppfyller ikke pasienten kravet for å få fri tannbehandling etter lov om tannhelsetjenesten, som er tilsyn av hjemmesykepleien minimum 1 gang per uke i minst 3 måneder.

Sosialkomiteens leder, Alvheim, har bedt Sosial- og helsedepartementet om en utredning av denne saken. Helsetilsynet har levert en utredning hvor det foreslås at nødvendig tannbehandling bør omfatte alle med kommunale pleie- og omsorgstjenester og i tillegg de som pleies av pårørende. Dessuten ble det foreslått at alle klienter i rusmiddelomsorgen og pasienter under psykisk helsevern skulle få de samme rettigheter. Dette er sterkt faglig begrunnet.

Når vi leser i avisene at fylkene ikke greier å bruke de avsatte midlene til opptrappingsplanen for psykiatri og for eldreomsorgen, er det vanskelig å forstå at det ikke finnes penger til et prøveprosjekt for å ivareta nettopp disse gruppenes tannhelse. Er ikke tannhelse en del av helsa?

Informasjonsplikten
Fylkestannlegen i Nord-Trøndelag hadde skriftlig informert kommunenes pleie- og omsorgstjeneste om hvilke forutsetninger som måtte være til stede for at en klient skulle ha rett til fri nødvendig tannbehandling. Vår MS-pasient hadde ikke fått denne informasjonen fra kommunen. Fylkestannlegen hadde likeså informert de privatpraktiserende tannlegene skriftlig om reglene for fri tannbehandling gjennom Den offentlige tannhelsetjenesten. Den privatpraktiserende tannlegen hadde ikke gitt denne informasjonen videre til pasienten.

Konklusjon
Fylkeslegen og fylkestannlegen ble etter drøfting enige om at en bro, og ikke en avtagbar konstruksjon, var nødvendig tannbehandling i dette tilfellet hvor pasientens førlighet, dvs. evnen til å gjennomføre en omhyggelig munnhygiene, var nedsatt.

Det ble også enighet om at utskifting av amalgam på mistanke om årsakssammenheng mellom kvikksølv og MS mangler dokumentasjon. Det kan derfor ikke aksepteres at det spekuleres i en slik form for eksperimentell behandling for offentlige midler.

Fylkestannlegen refunderte de øvrige behandlingsutgiftene. Skulle det her vært fremmet krav om regress av utgiftene, burde et slikt krav fremmes overfor kommunen og den privatpraktiserende tannlegen som begge hadde unnlatt å gi pasienten nødvendige opplysninger før hun gikk i gang med tannbehandlingen som for henne var viktig.

Ola Johan Basmo

Adresse: Statens helsetilsyn,
postboks 8128 Dep, 0032 Oslo