Færre unge voksne til tannlege en gang i året. Grunn til bekymring?

Ann Catrin Støle, Dorthe Holst og Annemarie A Schuller:
Færre unge voksne til tannlege en gang i året.
Grunn til bekymring?

Tall fra nye skandinaviske undersøkelser tyder på en nedgang i tannlegebesøk blant unge voksne sammenlignet med 1980-årene. Hvilken effekt har det på tannhelsen? Er det grunn til bekymring blant tannleger som arbeider med denne gruppen, eller har de unge voksne utviklet seg til rasjonelle konsumenter av tannhelsetjenester? Hensikten med den foreliggende undersøkelsen var å beskrive tannlegebesøksmønsteret blant unge voksne i Norge, samt å studere forholdet mellom tannhelse og tid siden siste tannlegebesøk. Data ble hentet fra Trøndelagsundersøkelsene i 1983 (n = 794) og 1994 (n = 450), hvor tilfeldig utvalgte 23–24-åringer gjennomgikk en standardisert klinisk undersøkelse og besvarte et spørreskjema. DMF (decayed, missed, filled) ble registrert i henhold til WHOs kriterier.

Resultatene bekreftet den rapporterte nedgang i bruk av tannhelsetjenester blant unge voksne. Analysene av DT/S (kariøse tenner/flater) etter tid siden siste tannlegebesøk i 1994 viste ingen forskjell mellom intervallene <1 år og 1–2 år.

Altså var den årlige kariesinsidensen høyere for den førstnevnte gruppen. Det var en liten reduksjon i FT/S (fylte tenner/flater) og DMFT/S med intervaller lengre enn ett år. Funnene kan tolkes etter to teoretiske dimensjoner. For det første kan man forvente at de som trenger behandling mest, vil være de som i størst grad etterspør behandling. For det andre, basert på klinisk beslutningsteori, vil korte intervaller kunne øke sjansen for å få en fylling. Resultatene fra undersøkelsen støtter opp under ideen om fleksible, individuelt tilpassede innkallingsintervaller – spesielt for unge voksne med god tannhelse.

 

 

ACStøle 
AASchuller 
DHolst 

Nøkkelord: Innkalling; Karies; Samfunnsodontologi; Tannhelsetjeneste; Voksne