Karies som bivirkning av inhalasjonssteroider?

Hanne Stenberg-Nilsen og Jon-Kjetil Reitan:


En apotekfarmasøyt har henvendt seg til RELIS med spørsmål om Flutide (flutikason) kan forårsake økt kariesutvikling. Apoteket har to kunder som sier at tannhelsen deres er blitt dårligere etter at de startet med Flutide. Begge har tidligere brukt, og bruker fremdeles, andre astmamidler uten problemer, og de har hatt god tannhelse. De er påpasselige med å skylle munnen etter inhalasjon, og har på forespørsel svart at de ikke er spesielt plaget av munntørrhet. Etter start med Flutide har imidlertid deres tannlege påvist økt kariesforekomst, og kundene har spurt på apoteket om dette kan skyldes den nye medisinen de har fått.

Svar
Flutikason er et kortikosteroid som blant annet brukes i astmabehandling. Det er velkjent at bruk av kortikosteroider til inhalasjon kan forårsake soppinfeksjoner i munnhulen. Opplysninger om at slike medikamenter kan gi økt kariesforekomst og munntørrhet (xerostomi) er derimot bare funnet i noen få kilder, og både frekvens av, og eventuelle mekanismer for slike bivirkninger synes å være dårlig undersøkt og dokumentert. Et oppslagsverk (1) skriver at flutikason kan gi «dental problems» uten å utdype nærmere hva som menes.

Karies: Produsenten av Flutide (2) opplyser at økt kariesutvikling i forbindelse med bruk av inhalasjonssteroider ikke er dokumentert i litteraturen. Ved bruk av moderne steroider og inhalatorer regnes denne bivirkningen nesten for eliminert. Men det kunne være et problem med de eldre steroidene og inhalatorene. Annen, samtidig legemiddelbruk vil kunne være av betydning for eventuell kariesutvikling. Ifølge Anne Naalsund på Lungeavdelingen på Rikshospitalet (3) er økt kariesutvikling hos pasienter som bruker inhalasjonssteroider et svært lite problem som det aldri har vært spesielt fokusert på. Hun kjenner til flere saker vedrørende trygderefusjon av utgifter til behandling av tannskader der det ikke har vært mulig å dokumentere eller fastslå at verken steroider til lokal eller systemisk behandling har gitt slike skader.

I en studie (4) fant man en statistisk signifikant nedgang i pH-verdiene i spytt og dentalt plakk hos astmatiske barn etter at disse hadde fått inhalasjonsmedisiner, blant annet flutikason. pH-verdiene steg igjen når barna tygget sukkerfri tyggegummi etter at de hadde tatt medisinen. Dannelse av syre fra bakterier i dentalt plakk er en av flere faktorer som fremmer utvikling av karies. Forfatterne sier at det er behov for ytterligere studier for å fastslå endelig hvordan astmasykdommen og legemidlene påvirker spyttsekresjon og sammensetning av spyttet.

Munntørrhet: RELIS har tidligere funnet at det i kliniske studier med flutikason er sett enkelte tilfeller av munntørrhet (5,6). Munntørrhet vil kunne medføre eller påskynde kariesutvikling, og kan skyldes steroidinduserte endringer i munnhulens mikroflora (7).

Konklusjon
Det foreligger lite opplysninger og avklarende dokumentasjon om karies og munntørrhet som bivirkninger av flutikason eller andre kortikosteroider, til lokal eller systemisk behandling. Enkelte kilder angir at disse preparatene kan forårsake slike bivirkninger, men omfanget og alvorlighetsgrad er ikke endelig fastslått.

Referanser
1. Physicians¹ Desk Reference (PDR) Generics (USA) 1998; 4th ed: 1248.

2. Flaten O. Glaxo Wellcome AS, personlig meddelelse 13. august 1998 og fax 27. oktober 1998.

3. Naalsund A, overlege. Lungeavdelingen, Rikshospitalet, personlig meddelelse 14. august 1998.

4. Kargul B et al. Inhaler medicament effects on saliva and plaque pH in asthmatic children. J Clin Pediatr Dent 1998; 22: 137­40.

5. RELIS database 1995; sp nr 200, RELIS 2.

6. RELIS database 1997; sp nr 572, RELIS 2.

7. Bardow A et al. Lægemiddelinducerede forandringer i spyttet og udvikling af sygdom i mundhulen. Tandlægebladet 1998; 102: 354­66.

Adresse: RELIS 2 (Regionalt legemiddelinformasjonssenter i helseregion 2), Rikshospitalets apotek, 0027 Oslo.
Tlf 22 86 88 06.

Nøkkelord: Astma; Bivirkning; Faglig meddelelse; Karies; Legemiddel