Apoptose – hvorfor vi ikke blir født med hale

Mennesker og dyr formerer seg; det befruktede egget deler seg og utvikler seg til et fullstendig individ. Etter fødselen vokser vi til en bestemt størrelse, og etter en tid karakteristisk for arten dør vi. Cellevekst og celledeling har tradisjonelt blitt sett på som en essensiell del av denne livssyklusen, mens celledød bare ble knyttet til sykdom og avslutning av livet. I 1972 hevdet imidlertid Kerr og medarbeidere at en kontrollert celledød (kalt apoptose) fant sted i den fullt utviklede organismen og vedvarte gjennom hele livsløpet. Det er nå fullt ut akseptert at celledød ikke bare er knyttet til degenerative prosesser ved skader som fører til nekrose, men også til aktiv, kontrollert apoptose som et motstykke til cellevekst og differensiering. En vesentlig forskjell er at nekrose fører til frigjøring av stoffer som fremmer inflammasjonsprosessen, mens apoptose ikke induserer skadelige reaksjoner. Apoptose er i dag gjenstand for meget aktiv forskning, og har vist seg å spille en stor rolle ved en rekke fysiologiske prosesser som morfogenese, regulering av celledifferensiering, cellulær homeostase, drap av celler med ødelagt DNA, fjerning av lymfocytter med autoimmune egenskaper og utvelgelse av B-lymfocytter som produserer antistoffer med høy affinitet.