logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2021 / 6 / Sandefjords første kvinnelige tannlege

Sandefjords første kvinnelige tannlege

636-43

I tiden før første verdenskrig var Sandefjord i vekst: Skipsfarten vokste, verkstedindustrien ble bygget opp, handel og kommers var over alt. Det ble skapt banker, det dannet seg et moderne borgerskap, man stiftet foreninger, til og med «Den Dramatiske Forening» som førte opp den ene forestillingen efter den annen.

«I 1911 eller 1912 opførte Den Dramatiske Forening syngestykket «De uadskillelige» for den forholdsvis nystiftede «Sandefjords selskabelige forening». Dette stykke satte store krav til de optredendes musikalske evner og stemmemidler. Stykket blev glimrende utført og høstet stort bifall #Sandefjords Blad, lørdag 23. desember 1933; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19331223_43_299_1 ».

En av «stjernene» i dette var Gudrun Hem, en ung kvinne midt i tyveårene – født og oppvokst i den lille byen, kjent av alle, og i slekt med halvparten, og allerede etablert i sosiale kretser. Hun hadde gjort sin debut i den sammenhengen allerede 15 år gammel, da hun hjalp til med å arrangere en basar til inntekt for de trængende#Sandefjords Blad, torsdag 15. november 1900; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19001115_7_129_1.

Tidlige år

Gudrun ble født i Sandefjord 29 april 1885 og døpt#SAKO, Sandefjord kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1880–1894, s. 49Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628060503 i Sandefjord Kirke 21 juni samme år. Foreldrene var Garver Karl Edvard Hem og Nikoline Dahlen. Begge kom av god bondeslekt i Våle, Stokke og Sandar, men endte i byen – han som garver med egen bedrift, hun som husmor og, efter at hun ble enke, eier av garveriet, og egen skoforretning i Storgaten i Sandefjord.

Gudrun var den tredje yngste av 15 barn, og som vanlig i slike store barneflokker er det vel de yngste som lærer seg å kjempe: Hun ble en sterk personlighet. Hun var vant til å gjennomføre det hun satte seg som mål, men også kjent for sin vennlighet og sine mange historier, på gamle dager, fra praksisen. Som barn ble hun kalt «Duddu» – sikkert et navn hun ga seg selv#Efterslekten til Garvermester Carl Edvard Hem (1844–95) og Nicoline Dahler (1842–1909) I seks generasjoner av Odd Nielsen , Oslo 2013, stillet til disposjon av Gudrun Hems barnebarn Morten Kjeldberg.

Bortsett fra dåpen, er første gang man får se Gudrun i kildene i folketellingen#Folketelling 1885 for 0706 Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053271001346 allerede i 1885. I tillegg til foreldrene og 10 søsken er tjenestefolk. Dorthea Christoffersen (24) fra Tjøme var tjenestepike, mens Helga Gabrielsen og Gjertine Jacobsen begge var «barnepige»: Man kan vel forstå Fru Hem!.

Da Gudrun var omkring ti år gammel mistet hun sin far, han ble bare 51 år gammel. Garvermester Karl Edvard Hem døde 22 desember 1895, og ble begravet#SAKO, Sandefjord kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894–1905, s. 240 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070436 30 samme måned.

Med det forsvinner Gudrun og familien av syne frem til folketellingen#Folketelling 1900 for 0706 Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037133003374 i 1900. Moren har klart å beholde huset i Storgaten – ikke alltid gitt når familieforsørgeren gikk bort i denne tiden – og også firmaet, «Firma C. E. Hem», som drev «Garveri & Skomagerforretning».

Bortsett fra basaren samme år, ser man ikke noe mer til Gudrun før hun ble konfirmert#SAKO, Sandefjord kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894–1905, s. 165 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060628070381 i Sandefjord Kirke. Det skjedde 6. april 1902. Gudrun er ført opp som nummer tre av 13 piker – det var 16 gutter i kullet – hun fikk den interessante karakteren «Næsten udm. god».

Byen Sandefjord holdt seg med realskole, og det er nokså sannsynlig at Gudrun fikk eksamen derifra, men det er ikke funnet noe belegg for det.

Hun blir tannlege

Igjen forsvinner Gudrun av syne – og selv om det ikke er noen direkte kilde til det, er det helt sikkert at hun tok seg til Kristiania der hun utdannet seg til tannlege. Dette vet man, for 27 januar 1907 stod det en annonse i Sandefjords Blad#Sandefjords Blad, lørdag 26. januar 1907; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19070126_14_14_1:

Noe særlig tidligere kunne hun knapt komme i gang for, som man kan lese i Norsk Magazin for Lægevidenskaben#Norsk Magazin for Lægevidenskaben. 1907 Vol. 5 Nr. 5 68; Kristiania:Selskabet, 1907; p 439; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015062581015_001 i 1907:

«Februar 11te er Niels Bakke, Emma Ek, Lorentz Peter Elster Gedde Dahl, Gudrun Hem og Rudolf Wilhelm Markussen autoriseret som tandlæger».

Uten at det har noen egentlig betydning, kan man nevne at Norges første kvinnelige tannlege, Petra Lie, døde samme høst – slik at Gudrun fikk være hennes kollega i noen måneder dette, første, året hun var i praksis.

Lokaler skaffet hun i Falleths gård#Sandefjords Blad, lørdag 29. juni 1907; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19070629_14_96_1 – uten at det er umiddelbart er klart hvor den lå med mindre der var Falleth – en konditor – som eiet gården der hun og foreldrene bodde.

Det fantes tannleger i byen fra før av – Thorbjørn Freberg og Egil Endresen – men det ser ut til at det var rimelig fred og fordragelighet mellom dem. I det minste klarte de å samordne kontortiden om sommeren#Sandefjords Blad, torsdag 16. mai 1907; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19070516_14_73_1:

Og Egil Endresen hadde sin praksis et sted der hun var kjent#Sandefjords Blad, torsdag 29. august 1907; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19070829_14_131_1:

Samme sommer tok Gudrun et par dager fri: Hva hun gjorde og hvor hun reiste er tapt i historiens tåker#Sandefjords Blad, lørdag 29. juni 1907; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19070629_14_96_1:

Gudrun Hem mistet sin mor, Nicoline, i 1909 – Nicoline gikk bort 8. november det året og ble begravet#SAKO, Sandefjord kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1906–1915, s. 241Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051014030979 13 samme måned. Hun hadde hatt et lungeproblem, og efter hvert førte dette til hjertelammelse – selv om hun hadde legetilsyn. Da hun gikk bort bodde hun i Storgaten 17, der sønnen hennes også holdt til.

I 1910 var det folketelling, og i den finner man Gudrun Hem i Kongens Gate 5#Folketelling 1910 for 0706 Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036489004676, der hun bor sammen med den yngre søsteren Dagny. Gudrun er ugift og tandlæge av yrke; Dagny er også frøken fremdeles, og har antagelig skaffet seg jobb som kontordame på et sakførerkontor.

Broren Nicolai er fremdeles garver, men bor i en annen gård, Storgaten 17, enn der de bodde før#Folketelling 1910 for 0706 Sandefjord kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036489002629.

I 1912 var Gudrun Hem 27 år gammel, ugift – men i full jobb og, ovenikjøpet, en jobb der hun sikkert tjente rimelig godt målt mot hva andre kvinner kunne oppnå. Fri og frank kunne hun unne seg litt luksus – og la seg inn på Sandefjords Bad den sommeren#Dagbladet Oslo: 1869, torsdag 11. juli 1912; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19120711_44_214_1. Kan hende var hun spent på om det var noen attraktive unge menn der, også – og det kan man vel ikke fortenke henne.

Ekteskap

Om det var på Badet eller annetsteds, så traff hun etter hvert en herre som passet henne, søt musikk oppstod, og det ble holdt bryllup#Aftenposten, fredag 24. desember 1915; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19151224_56_656_2 på hotell Continental i Kristiania mellom frk. tandlæge Gudrun Hem og ul. premierløitnant stud. real Ingv. Asheim, 3die juledag 1915.

De var blitt viet#SAO, Gamle Aker prestekontor Kirkebøker, F/L0015: Ministerialbok nr. 15, 1911–1924, s. 217 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111510060218 i Gamle Aker Kirke – Ingvald Asheim bodde i Dahlsbergstien på denne tiden – tidligere på dagen. Som forlovere hadde de Afdelingsingeniør O. Sturud i Wessels gate 11, og Casserer Hans Jac. Prytz i Boligbanken i Kristiania.

Ekteskapet ble notert#Skandinaven, onsdag 26. januar 1916; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19160126_51_4_1 også i Skandinaven, en norsksproglig avis i Chicago, fire uker senere.

Ingvald Asheims karriere skulle bli oppsummert, kort, 35 år senere, på denne måten#Ekrheim, Olav | Norås, Håkon | Ekrheim, Helga Sverdrup; Norges filologer og realister; I hovedkommisjon hos Otto Floor’s arvinger A/S, 1950; p 23; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204101:

Asheim, Ingvald, lektor ved Sandefjord komm. h. almenskole, adr. Sandefjord, f. 9. oktober 1884 på Stord, sønn av lærer Johannes Olsen Asheim og Martha Pedersen. Adt. 1905. Krigsskolens ned. avd. 1906. Lærerskoleeks. 1907. Mat.-natv. embetseks. 1922, bifag: kjemi, botanikk, fysikk, hovedfag: geografi. Ped. eks. 1921. Stipendreise til Tyskland 1934, til Danmark 1938, til England og Sverige 1948. Lærer ved Askim komm. h. almenskole 1907–12. Vikariater ved forskj. skoler 1912–15. Overlærer (lektor) ved Tønsberg komm. almenskole 1919–1936. Lektor ved Sandefjord komm. h. almenskole fra 1936. * 28 desember 195, tannlege Gudrun Hem, f. 29. april 1885 i Sandefjord. 1 søn, 2 døtre».

De nygifte bosatte seg i Sandefjord, i hennes leilighet i Kongens gate 5, altså der Tesalongen senere ble innrettet. Det var der de bodde da Gudrun fødte parets første barn, en pike. Synnøve så dagens lys 26 april 1917 og ble døpt#SAKO, Sandefjord kirkebøker, G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. 3, 1903–1920, s. 169 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051014020173 i Sandefjord kirke 1 juli samme år. Fadderne hennes ble Fru Marthe Asheim fra Brunlanes; Frk. Dagny Hem; Tandlæge Jon Nielsen, Kristiania; og Tandlæge Einar Hem, Sandefjord – den siste var Gudruns tre år eldre bror. I forbindelse med dåpen får man også vite at Gudruns mann hadde fått seg jobb som aksjemegler i Sandefjord.

Neste barn skulle bli en gutt. Finn meldte sin ankomst 23 juli 1918 og ble døpt#SAKO, Sandar kirkebøker, F/Fa/L0016: Ministerialbok nr. 16, 1909–1919, s. 231 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050203021158 i Sandar kirke – for nå var familien flyttet til Sole, omkring tre kilometer i luftlinje, syd for Sandefjord sentrum. Dåpen fant sted 13 oktober. Finns faddere ble Lars Johannes Asheim; Ingeniør Kristoffer Hem – han var Gudruns bror; Fru Ingeborg Grann; og Gjertrud Johnsen [?].

Gudrun Hem#Bilde stillet til disposisjon av Gudrun Hems efterkommere Elin Kjeldberg

I 1922 ble Ingvald Asheim ferdig med sin avhandling. En samling#Opgaver git ved Matematisk-naturvidenskabelig embedseksamen : efter lov av 14. september 1905 i aarene 1906–1924; Kristiania:Norsk bok-duplicering, 1924; p 71; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020108081 oppgaver gitt til den Matematisk-Naturvitenskapelige embedseksamen noterer:

«2. sem. 1922.

(Selvvalgt avhandling).

Aarsaker til nedbørsvariationerne i Vesteuropa (Norge).

Temperatursvingninger i Nordatlanteren og i atmosfæren. Isforholdene i de arktiske hav.

(Ingvald Asheim)».

Han fikk karakteren «godt» (2.70)#Dagbladet Oslo: 1869, fredag 29. desember 1922; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19221229_54_302_1 – som jo var tilstrekkelig, men ikke så mye å skryte av efter å ha studert i så mange år. På denne tiden var han overlærer i Tønsberg, men fikk ansettelse som lektor årer efter#Aftenposten, lørdag 7. april 1923; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230407_64_184_3.

Gudrun er nevnt – det skulle jo bare mangle – i «Norges tannlæger#Bjerke, Nils; Norges tannlæger. [1]; Oslo:Hanche, 1929; p 19, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021506050» fra 1929, men under sitt navn som gift:

«Gudrun Asheim, f. Hem, datter av garverieier Carl Edvard Hem og Nicoline Dahler, f. i Sandefjord 29. april 1885. B. Sandefjord. N. T.eks. 1906, M. N. T. F. 1908, V. tf. Sekr. i V. tf. 1911/12, suppl. fra V. tf. til N. T. F.’s repr.skap 1922/26, suppl. i V. tf.s’ styre 1924/25.

* i Kristiania 1915 med lektor Ingv. Asheim, f. på Stord 1884.

Barn: Synnøve, f 26 april 1917 i Sandefjord; Finn, 23 juli 1918 i Sandeherred, Gudrun-Sophie, 16 februar 1927 i Sandefjord».

Man kan ikke vite om Gudrun fikk noe betalt, eller kanskje Tannlegeforeningen fikk, men hun er en av mange tannleger som anbefalte#Østlands-Posten, lørdag 3. desember 1927; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19271203_49_280_1 tannpastaen SI-KO i 1927 i en flerårig kampanje med helsides annonser i en lang rekke aviser.

Hun er med i samme kampanje i en individuelt utformet annonse, som tydeligvis er komponert tidlig samme år – men her hentet fra Dagbladet#Dagbladet Oslo: 1869, fredag 13. juli 1928; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19280713_60_162_1 sommeren 1928. Kampanjen fikk også en amerikansk forgrening – der ble tannpastaen markedsført under navnet NORSIKO, i det minste i Norgesposten i New York#Norgesposten (Brooklyn: 1923–1933), tirsdag 27. mai 1930; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgespostenbrooklyn_null_null_19300527_7_21_1, der også Nordisk Tidende kom ut#Nordisk Tidende, torsdag 29. mai 1930; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19300529_40_22_1.

Samme år som Gudrun skrev på støtteerklæring nummer 198 for Si-Ko, fikk hun hennes og Ingvalds tredje og siste barn. Dette var en pike som kom til verden 16 februar 1927: Dåpen hennes kan ikke dokumenteres, for disse kirkebøkene er under 100 år og derfor klausulert. Men pikebarnet ble nok døpt, og fikk navnet Gudrun Sophia: Senere ble hun visst kalt Gurre.

Mens Gudrun, tilsynelatende, arbeidet ufortrødent i sin praksis, var mannen mer urolig og ambisiøs: I 1931 søkte han stillingen som bestyrer ved Drøbak høyere skole#Halden Arbeiderblad, tirsdag 4. august 1931; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_haldenarbeiderblad_null_null_19310804_3_178_1.

Våren 1934 trengte Gudrun hjelp: Om det var i huset eller på kontoret er ikke sagt, men siden hun bruker tannlegebetegnelsen i annonsen#Sandefjords Blad, lørdag 31. mars 1934; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19340331_73_75_1 er det kanskje helst det siste:

Og som vanlig var hjelp vanskelig å holde på – man finner Gudrun Hem som annonsør i slik sammenheng mange ganger – hun var en opptatt yrkeskvinner, og måtte naturligvis innrette seg.

Et par år senere, våren 1937, trengte Gudrun på ny hjelp i huset – denne gangen er det klart at det er hjemmet det dreier seg om#Østlands-Posten, fredag 19. mars 1937; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19370319_57_66_1:

Om familien da allerede var flyttet til Virikveien 17 er usikkert, men tidlig i 1938 er de helt sikkert kommet i hus der#Sandefjords Blad, onsdag 2. februar 1938; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19380202_77_27_1:

Samme år kan man lese i ligningen#Sandefjords Blad, fredag 15. juli 1938; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19380715_48_159_1 for Sandefjord at Ingvald Asheim – Gudrun har vel overlatt slikt til ham, så det gjelder sikkert deres felles forhold – har en formue på 97 000 kroner og en inntekt på 15 000.

Familien Asheims hus til venstre

Ellers ser man Gudrun regelmessige i annonser i byens aviser gjennom disse årene og, gjennom dem, ser man også at hun var en dame som tok fritiden alvorlig, og reiste bort mange somre.

Etter hvert ble det krig og okkupasjon, men det er ikke sett noen tegn til at dette forstyrret selve tannlegevirksomheten, bortsett fra at det sikkert var noe økonomiske sorger i den forbindelse. Og om det var krig og okkupasjon – Gudrun tok sin ferie likevel og annonserte#Sandefjords Blad, torsdag 15. august 1940; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19400815_79_187_1 at hun kom tilbake på kontoret fra 19 august 1940. Litt senere averterte hun efter hushjelp igjen:

Helt på slutten av året, ble det notert i Sandefjords Blad#Sandefjords Blad, fredag 27. desember 1940; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19401227_79_265_1 – ikke i en annonse – at Gudrun og Ingvald feiret sølvbryllup 27 desember 1940.

I mars 1942 ble Ingvald Asheim arrestert – han var en av 12 lærere i Sandefjord og Sandar som ble tatt i forbindelse med lærerstriden, og påført «det om lag ½ år lange fangenskapet med Stavern og Grini som mellomstasjoner før det 2 uker lange oppholdet med fysisk terror og psykisk tortur på Jørstadmoen, samt den forferdelige transporten med jernbanens kuvogner og «slaveskipet» Skjerstad fram til Kirkenes#Lien, Bjørgulv; Lærerstriden : et stykke norsk krigshistorie; Sandefjord:Sandar historielag, 1995; p 3; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020022748015».

Gudrun ble igjen og hadde, selvfølgelig, yngstedatteren Gurre hos seg. Det var kanskje det som gjorde at hun likevel, som sedvanlig, reiste bort i sommerferien – hun gjenopptok sin praksis 24 august 1942#Sandefjords Blad, onsdag 19. august 1942; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19420819_52_191_1.

Krigen tok slutt – og hverdagen begynte igjen. Selv suksessfulle tannleger kan rammes av små uhell, som det skjedde for Gudrun Hem i mars 1947#Sandefjords Blad, onsdag 19. mars 1947; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19470319_57_66_1:

I boken «Norske tannleger#Gard, Knut; Norske tannlæger; Erhvervsforlaget, 1950; p 140; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092306099» i 1950 kan man lese om Gudrun:

«ASHEIM, GUDRUN HEM, født 29/4 1885 i Sandefjord. Foreldre: Garverieier Carl Edvard Hem og hustru Nicoline f. Dahler. Utdannet ved Dr. Sandblos privatklinikk. Norsk tannlægeeksamen 1906. Medlem av Den norske tannlægeforening siden 1907. Praksis etter tannlægeeksamen i Sandefjord.

Gift 29/12 1915 i Sandefjord med lektor Ingvald Asheim, født 9/10 1884, sønn av lærer Johannes Asheim.

Barn: Synnøve, f. 27/4 1917, Finn, f. 23/7 1918, Gudrun Sophie, f. 16/2 1927.

Tiden gikk, og Gudrun Hem var tross alt født i 1885; i 1955 fylte hun 70 år. Det er ikke overraskende, derfor, å finne den følgende lille annonsen i Sandefjords Blad fredag 20 april 1956:

Gudrun Hem og Ingvald Asheim fikk et langt ekteskap – men rakk ikke helt å feire gullbryllup, for Ingvald døde#Sandefjords Blad, fredag 30. juli 1965; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19650730_74_172_1 26 juli 1965, omkring 81 år gammel.

Når Gudrun flyttet fra Virikveien til Fjellveien er ikke kjent, men 23 september 1972 var hun bosatt der, da hun var en av de mange som hadde undertegnet et opprop#Sandefjords Blad, lørdag 23. september 1972; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19720923_81_220_1 om å stemme ja i folkeavstemningen om medlemskap i EF to dager senere, 25 september. Men det hjalp ikke.

Seks år senere, bare noen uker efter at Sandefjords Blad hadde snakket med henne om broren Kolbjørn, døde Gudrun. Dødsannonsen#Sandefjords Blad, lørdag 10. juni 1978; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19780610_88_130_1 stod i Sandefjords Blad 10 juni:

Sandefjords Blad hadde en nekrolog over Gudrun Hem Asheim#Sandefjords Blad, tirsdag 13. juni 1978; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19780613_88_132_1:

«En av Sandefjords eldste innbyggere, tannlege Gudrun Hem Asheim Fjellveien 2C, døde 9. juni 93 år gammel. Gudrun Hem Asheim var en levende byhistorie, alltid opptatt av og bekymret for byens ve og vel. Hun kjente dens historie som få andre, og like til det siste var hun opptatt av byen og dens utvikling.

Gudrun Hem Asheim ble uteksaminert som tannlege i Oslo allerede i 1907, og var i den tid en av Norges første kvinnelige tannleger. Hun var født 29. april 1885 og datter av garverieier Carl og Nicoline Hem. Tannlege Gudrun Hem Asheim praktiserte i 49 år, og la ned sin praksis i 1956. Hun var gift med lektor Arild Asheim, og ekteparet hadde tre barn.

Det som spesielt karakteriserte tannlege Gudrun Hem Asheim var det nitide og grundige arbeide hun utførte, og det er mange i Sandefjord som er takknemlig for hennes tannlegegjerning. Hun delte sin dag mellom tannlegegjerningen og hjemmet, men var medlem av en lang rekke humanitære foreninger. Sandefjord Lotteforening sto hennes hjerte særlig nær, og hun omfattet des arbeide med særlig interesse. Hun ble også tidlig medlem av Vestfold Tannlegeforening, som hun satte særlig høyt.

Gudrun Hem Asheim begynte sin tannlegepraksis i gullsmed Bergs gård (nå Tesalongen) og flyttet så sitt kontor til Jernbanealleen 27. De siste årene hadde hun kontor i Virikveien 17, hvor hun også hadde sitt hjem. Tannlege Gudrun Hem Asheim var så heldig å kunne nyte godt av en god helbred og like til siste dag bevarte hun sin åndsfriskhet. Det var da særlig nyheter både ute og hjemme som opptok henne, samtidig som hun var et naturlig sentrum for sin familie».

Også bisettelsen ble nevnt i avisen#Sandefjords Blad, lørdag 17. juni 1978; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19780617_88_136_1:

«BISETTELSE

En stor flokk av slekt og venner var møtt frem i Ekeberg krematorium da Gudrun Hem Asheim ble bisatt. Minnestunden ble innledet med musikk#Den musikken som er satt inn i det følgende er, naturligvis, ikke den samme som begravelsesfølget opplevet. «Våren» av Grieg, spilt av Odd Hannisdal, violin, og Leiv Berulfsen, orgel. Derefter sang Arne Kristian Solbakken, «Hymne» av Nils Larsen. Før talen sang den store forsamlingen, «Gud, når du til oppbrudd kaller». Sogneprest Gerhard Skarlund forrettet og talte, han knyttet sin minnetale til ordene i Matt. 11, 28 «Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære. Jeg vil gi dere hvile, sier Herren».

Etter talen brakte soknepresten en siste hilsen og tak, fra barn, barnebarn, svigerbarn, olderbarn, øvrig slekt og venner og lyste i takknemlighet og kjærlighet fred over hennes gode minne. Etter fellessangen, «O, bli hos meg» var sunget, så sang Arne Kristian Solbakken «Åndens Herre, du skal råde, for de skatter du meg gav». Etter jordpåkastelsen og velsignelsen ble båren senket til tonene av «Solefallsang» av Ole Olsen, spilt av Hannisdal og Berulfse.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.