logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2021 / 3 / Tapte ankesak om Legelisten

Tapte ankesak om Legelisten

246

Legeforeningen fikk ikke støtte for sitt syn om nettstedet Legelisten i Borgarting lagmannsrett, men slipper å betale saksomkostninger på grunn av tvil, skriver Dagens Medisin.

I 2019 gikk Legeforeningen til sak mot staten, etter et vedtak i Personvernnemda. Foreningen mener at helsepersonell bør kunne reservere seg mot at det legges ut vurderinger av dem på nettstedet Legelisten.no. Men foreningen fikk ikke støtte for sitt syn i Oslo tingrett, og ble idømt å betale for statens saksomkostninger. Foreningen anket dommen.

Nå har Borgarting lagmannsrett behandlet saken. Dommen viser at Staten ved Personvernnemda vinner saken.

Lagmannsretten finner at Legelisten og pasienters ytringsfrihet og interesse av publiseringene veier tyngre enn helsepersonells interesser og rett til privatliv.

Legeforeningen unntas imidlertid fra å måtte betale saksomkostninger. Retten viser til at saken har prinsipielle sider og at den gjelder et område som i begrenset utstrekning har vært behandlet av norske domstoler tidligere.

«Avgjørelsen har virkninger for mange. Lagmannsretten har vært noe i tvil», heter det i dommen som ble avsagt 5. februar.

Tvilen i saken «skyldes i første rekke at det er konstatert mangler i oppfølgingen av kontrollrutinene», skriver retten. En samlet vurdering gjør derfor at Legeforeningen fritas for ansvaret for å betale saksomkostninger.

Leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen er skuffet over dommen fra Lagmannsretten:

– Vi mener at det å være lege ikke kan likestilles med å drive kjøp og salg. Leger er ikke rene serviceytere, men forvalter også samfunnets interesser. Det å ta viktige avgjørelser om sykmeldinger og medisinering blir vanskeligere når du risikerer å henges ut og utsettes for press på nettet.

– Det er fint å se at retten problematiserer innholdet på Legelisten. Når vi ikke dømmes til å betale saksomkostninger viser dette at det er en prinsipiell og viktig sak.

Legeforeningen har hevdet at Legelistens publisering av anonyme vurderinger er i strid med EUs personvernforordning (GDPR) når helsepersonell ikke har en generell reservasjonsrett.

Legelisten har gitt helsepersonell mulighet til å reservere seg under spesielle omstendigheter. I desember 2019 oppga Legelisten at 41 personer hadde fått reservere seg. Dette har blant annet blitt gitt i tilfeller hvor barn har blitt mobbet som følge av vurderinger på siden. Selskapet gir imidlertid ingen generell rett til å motsette seg omtale.

Lagmannsretten viser til at Legelisten publiserer vurderinger om blant annet tilgjengelighet, kommunikasjonsmåte og tidsbruk.

Retten mener at det er sannsynlig at mange brukere mener at vurderingene på siden kan gi nyttig informasjon, for eksempel for dem som skal velge ny fastlege.

Det påpekes i dommen at det er vanskelig for pasienter å innhente denne typen vurderinger på andre måter, og at det ikke er sannsynlig at brukerne av nettstedet ville dele sine vurderinger hvis de ikke kunne være anonyme.

Lagmannsretten viser også til at Legelisten har laget kontrollordninger, for eksempel for å hindre at ytringer fra personer er vurderinger om helsepersonell vedkommende ikke er pasient hos.

Lagmannsretten vurderer også personvernulempene med publiseringene på Legelisten, og påpeker blant annet at omtale kan oppleves som belastende for helsepersonell, ettersom den er lett tilgjengelig via nettsøk.

Retten legger imidlertid vekt på at vurderingene som publiseres gjelder yrkesutøvelse og skriver at «negative kommentarer i slike tilfeller rammer mindre hardt enn hva personopplysninger av mer følsom art ville ha gjort, f.eks. ved omtale av privatliv og familieliv.»

Retten viser til at selskapet har kontrollmekanismer, blant annet at vurderinger leses gjennom av en moderator. Men også at eksempler viser at oppfølgingen av kontrollordningene ikke alltid er tilstrekkelig.

Helsepersonells offentlige rolle trekkes frem i dommen, og at «ikke minst fastlegene har oppgaver knyttet til forvaltning av offentlige velferdsgoder».

Derfor er retten enig med flertallet i Personvernnemda om at «personverninteressen i noen grad må vike for allmennhetens interesse i å finne informasjon om helsepersonellet.»

Retten mener at et avgjørende moment er at pasienter har lovfestet rett til valg av behandler. Retten viser til at det er få andre kilder til slik informasjon som deles på nettstedet.

Retten viser til ytringsfriheten og skriver:

«Etter lagmannsrettens oppfatning skal det en god del til for å nekte formidling av subjektive vurderinger av helsepersonell som er omfattet av lovfestet valgrett for pasienter, og der publiseringen skjer innenfor forsvarlige kontrollordninger mv. i tråd med Personvernforordningen.»

Ankefristen er én måned fra dagen avgjørelsen ble gjort kjent.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.