logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2021 / 2 / Undervisning i samfunnsodontologi i de nordiske landene

Jorma Virtanen, Maryam Salehi og Kristin S. Klock

Undervisning i samfunnsodontologi i de nordiske landene

154-61

Hovedbudskap

  • Det var stor variasjon i innhold og volum av undervisning i samfunnsodontologi i Norden.

  • Den nordiske undervisningen i samfunnsodontologi er generelt på europeisk nivå, men ikke på alle fagfelt.

  • Stor variasjon mellom de enkelte landene i Norden og de enkelte utdanningsstedene.

  • Emnet «Lik rett til helsehjelp» var godt dekket ved alle de nordiske utdanningsstedene.

Vi har studert undervisningen i samfunnsodontologi og tannhelsetjeneste, samt læreplaner ved de nordiske odontologiske lærestedene, og sammenlignet med europeisk standard. Vi brukte spørreskjemaet til «EADPH Special Interest Group survey». De anonyme spørreskjemaene ble sendt til alle tannlegeutdanningene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. De fleste rapporterte å ha en avdeling eller enhet for undervisning i faget. Undervisningen i faget varierte mellom 3 og 25 studiepoeng (gjennomsnitt: 10 studiepoeng). Det ble funnet stor variasjon i innhold og volum. Den nordiske undervisningen i samfunnsodontologi er generelt på europeisk nivå, men ikke på alle fagfelt. Emnet «Lik rett til helsehjelp» var godt dekket ved de nordiske utdanningsstedene.

Bakgrunn

Organisasjonen «Association for Dental Education in Europe – ADEE» har utarbeidet en kompetanseprofil for europeiske tannleger som er publisert i retningslinjene «Profile and Competencies for the Graduating European Dentist» (1, 2).

Det overordnede målet med retningslinjene var å fremme samordning innen odontologisk utdanning og harmonisere læreplaner ved europeiske tannlegeutdanninger.

Den oppdaterte versjonen, kalt «The Graduating European Dentist», beskriver en ny tilnærming som gjenspeiler det beste akademiske grunnlaget for europeiske odontologiutdanninger (3). Det nye rammeverket er rettet mot både tannleger og annet personell innen orale helse, uavhengig av geografiske områder (3). Europeiske odontologiske læresteder er anbefalt å følge profil- og kompetanseansebeskrivelsene, men med regionale og kulturelle tilpasninger. De fleste europeiske land har implementert retningslinjene fra ADEE.

WHO´s «Health 2020», som beskriver europeisk policy for helse og velferd med siktemål å støtte tiltak på tvers av regjeringer og samfunn, skal »... bidra vesentlig til å bedre helse og velferd hos befolkningen, redusere ulikhet, styrke folkehelsen og sikre et individorientert helsesystem som er universelt, rettferdig, bærekraftig og med høy kvalitet» (4). Programmet har vektlagt å redusere for eksempel ulikheter i helse, styrke lederskap og samordning mellom undervisning og prioriteringer i helsevesenet. Dette er tema som gjerne er omfattet av fagdisiplinen samfunnsmedisin og samfunnsodontologi (Dental Public Health, DPH).

Det opprinnelige «Profile and Competence»-dokumentet omfattet syv områder (2), men i det nye rammeverket er det forenklet til fire for å tydeliggjøre og øke anvendeligheten for undervisere (3). De nye områdene er: Profesjonalitet, Trygg og effektiv klinisk praksis, Pasientsentrert omsorg og Odontologi i samfunnet. Dette er kjerneområder i undervisningen i samfunnsodontologi (5).

Den europeiske foreningen «European Association for Dental Public Health – EADPH», er et internasjonalt og uavhengig vitenskapelig forum for fagfolk med spesialinteresse innen samfunnsodontologi og offentlig tannhelsetjeneste (www.eadph.org). Målet for EADPH er å fremme samfunnsodontologi, definert som vitenskapen og praksis for å forebygge orale sykdommer, fremme oral helse og bedre livskvalitet ved organiserte tiltak i samfunnet. EAPDH organiserer årlige konferanser og har flere arbeidsgrupper innen spesielle områder.

En av disse interessegruppene er viet til undervisning og utdanning i samfunnsodontologi. Denne gruppen møtes årlig for å belyse kompetansekrav innen offentlig oral helse, undervisningsopplegg og praktisk opplæring. Gruppen har gjennomført forskningsprosjekter for å kartlegge aktuell virksomhet og informere om kjerneprogrammer i grunnutdanning ved europeiske læresteder (5). Den europeiske undersøkelsen ble basert på eksisterende vitenskapelig litteratur og annen faglitteratur, samt drøftinger i interessegruppen i EADPH. Studien belyste følgende kjernekomponenter i europeiske undervisningsplaner: Filosofi og tilnærming innen offentlig oral helse, populasjonsdemografi og helse, helsefremmende tiltak og forebygging av sykdom, helse- og omsorgssystemer, odontologisk personell, og planverk for helse og oral helse. Undervisning i samfunnsodontologi var inkludert i undervisningsplanene ved alle undervisningsstedene og to tredjedeler rapporterte at de hadde egne avdelinger/enheter for samfunnsodontologi, men at undervisningen ble utført av forskjellige undervisere med erfaring fra ulike fagdisipliner.

Funnene i den europeiske studien peker på behov for økt oppmerksomhet på og prioritering av emnet via samarbeid og felles innsats (5). De nordiske landene har sammenlignbare velferdssystemer og har en omfattende offentlig sektor med lignende modeller for tilbud om orale helsetjenester. I de siste tiårene har det likevel blitt gjort vesentlige endringer med hensyn til fokus og tjenestetilbud i de nordiske landene. Den generelle nedgangen i kariesforekomsten og bedre tilgjengelighet har gjort at det er flyttet fokus mot andre odontologiske fagområder.

Hensikten med denne studien var å undersøke nåværende undervisning og innhold i undervisningsplaner innen samfunnsodontologi ved de nordiske utdanningsstedene. Et annet formål var å sammenligne med den europeiske standard.

Metode

Det ble gjennomført en tverrsnittsundersøkelse i forbindelse med arbeidet med det fellesnordiske temaet for 2021 i de nordiske tannlegetidsskriftene. Studien var en fortsettelse av forskning i regi av interessegruppen for prosjektet om undervisning innen samfunnsodontologi i EADPH. Den anonyme og frivillige spørreundersøkelsen ble gjennomført i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige våren 2020.

Spørreskjemaet

Vi anvendte spørreskjemaet fra arbeidsgruppen i EADPH (5). Spørreskjemaet var basert på tilgjengelig forskningsrapporter og retningslinjer inkludert «Profile and competences for the graduating European dentist» fra ADEE (2) og arbeidsrapporter i interessegruppen i EADPH. Emnene ble valgt til å være innen virksomhetsfeltet for fagfeltet samfunnsodontologi og omfattet folkehelse-perspektivet. Den europeiske studien, som ble utført i samarbeid med EADPH og ADEE, omfattet alle tannhelseutdanningssteder i Europa. I alt 124 læresteder i alle deler av Europa, inkludert de nordiske landene, deltok i studien. Informasjon og spørreskjemaet kan finnes på nettsiden til EADPH website (https: //www.eadph.org/course/dental-public-health-education).

Spørreskjemaet omfattet de spesifikke rammene for undervisning i seks emneområder innen undervisning i samfunnsodontologi (tabell 1). Vi la til spørsmål relatert til videreutdanning og tannpleierundervisning fordi det europeiske spørreskjemaet dreide seg mest om grunnutdanning

Spørreskjemaet omfattet nåværende undervisning i samfunnsodontologi innenfor undervisningsplanene innen tre seksjoner: Odontologisk institutt/lærested, Undervisning på institusjonen og Kursinnhold. Det endelige spørreskjemaet inneholdt spørsmål med både faste svaralternativ og åpne spørsmål om emner i relasjon til respondentenes institusjon, slik som land, antall studenter, antall år/tid i studieprogram i samfunnsodontologi, studiepoeng (uttrykt som European Credit Transfer and Accumulation System – ECTS), hovedansvarlig for undervisningen i samfunnsodontologi, innen seks hovedområder.

Graden av samsvar mellom nåværende undervisningsprogrammer og retningslinjene fra ADEE og nasjonale retningslinjer/dokumenter ble registrert på en 10-poengs Likert-skala.

Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av programmet ‘SurveyXact’ (Rambøll Management Consulting, Danmark). Responsene var anonymiserte.

Alle tannlegeutdanningene i Norden ble invitert til å delta i undersøkelsen. Spørreskjemaet ble sendt til 14 odontologiske læresteder i løpet av februar og mars 2020. Invitasjon, informasjon og lenke til undersøkelsen ble sendt på e-post til dekan eller instituttleder. Vi anbefalte at skjemaet ble fylt ut av en ansatt med kunnskap om nåværende undervisning i samfunnsodontologi. Samtykke ble antatt ved at undersøkelsen ble utfylt elektronisk. En påminnelse ble sendt til de som ikke hadde svart etter to uker.

Resultatene fra programplattformen ble eksportert til et regneark (Microsoft Excel, Microsoft Corporation, 2016) og så overført til et statistikkprogram (IBM SPSS Statistics for Windows, Version 25.0 (Armonk, NY, USA: IBM Corp.). Enkle frekvenstabeller ble brukt for å rapportere svarene fra spørreskjemaet. Resultater om innholdet i læreplaner ble sammenlignet med tilsvarende tall i den europeiske studien (5). Chi-kvadrat-test ble brukt for statistisk analyse, med signifikansnivå på < 5 %.

Tabell 1. Hovedemner i samfunnsodontologi (%) som undervises ved de europeiske og nordiske tannlegeutdanningene.

Europeisk

Nordisk

Emner innen samfunnsodontologi

Ja

Andre*

Ja

Andre*

Samfunnsodontologisk filosofi og tilnærming

86

14

83

17

Populasjonsdemografi og helse

90

10

100

0

Helsefremmende og sykdomsforbyggende arbeid

97

3

92

8

Helse- og omsorgssystem

83

17

100

0

Tannhelsepersonell

76

24

83

17

Planlegging av helse og orale helsetiltak

87

13

92

8

* Inkluderer «Nei», «Vet ikke» og manglende svar.

Resultater

Tolv av 14 læresteder (86 %) svarte på undersøkelsen. To læresteder i Sverige svarte ikke. Nordiske odontologiske fakulteter/institutter er ganske små, pr år var antall studenter innen tannlege, tannlegespesialister og tannpleiere (hygienister) henholdsvis 8–80, 0–15 og 0–60.

Avdelinger/enheter som underviser i samfunnsodontologi

De fleste lærestedene – 9 av 12 – hadde egne avdelinger eller enheter som underviste innen samfunnsodontologi. Betegnelsene var vanligvis «Offentlig tannhelsetjeneste» (Dental Public Health) eller samfunnsodontologi, men det ble brukt ulike kombinasjoner av betegnelser. Lederne for disse enhetene var spesialister eller med spesialkompetanse innen samfunnsodontologi, og syv av disse var professor. Disse lærestedene rapporterte at grunnutdanning innen samfunnsodontologi ble koordinert av de respektive avdelinger, men ved noen læresteder var koordineringen delt mellom ulike andre avdelingen ved lærestedet.

Det var hovedsakelig akademiske spesialister innen samfunnsodontologi som ivaretok undervisningen, men andre spesialister og eksperter kunne være involvert. Ett lærested anga »... flere spesialister i odontologi, men også andre fagfelter slik som jus, politiet, samfunnsvitenskap, filosofi og andre var involvert».

Undervisning i samfunnsodontologi: Plassering og omfang

Undervisningen innen samfunnsodontologi på grunnutdanningsnivå ble strukturert på flere måter. Ved fire læresteder var undervisningen longitudinell mens andre hadde en mer blandet eller blokkorganisert undervisning. Emnet ble undervist i ulike faser i studiet, noen i løpet av ett år, andre i alle studieårene. Omfanget av undervisningen varierte mellom 3 og 25 ECTS studiepoeng, med et gjennomsnitt på 10 poeng (et fullt studieår ved universiteter er 60 studiepoeng). Det ble brukt ulike evalueringsformer; eksamen via kursprover (bestått/ikke bestått), eksamen med graderte karakterer, skriftlig oppgave (essay) og kursarbeid eller oppgaveløsning var vanligst, men også andre evalueringsmetoder ble brukt.

Syv av lærestedene hadde spesifikke kurs i samfunnsodontologi for tannpleiere. To læresteder arrangerte slike etterutdanningskurs og videreutdanning for allmenntannleger.

ADEE og nasjonale retningslinjer

Hvordan respondentene bedømte hvor godt gjennomsnittlig samsvar det var mellom aktuelle programmer i samfunnsodontologi og retningslinjene fra ADEE og nasjonale føringer innen offentlig helsevesen i hvert land er vist i figur 1. De gjennomsnittlige skårene for hvert land varierte mellom 5 og 9. I Finland var det betydelig høyere samsvar med ADEE-retningslinjene enn med de for nasjonale helsemyndigheter (figur 1).

Figur 1. Grad av samsvar om hvor stor del av nåværende samfunnsodontologiske program som er i tråd med veiledningen til «Association for Dental Education in Europe» (ADEE) og nasjonale folkehelseveiledere oppført etter land.

Innhold i læreplanen

Tabell 1 viser en oversikt over undervisningen i samfunnsodontologi i de seks hovedområdene ved de europeiske og nordiske lærestedenes læreplaner.

Prosentvis fordeling av emner i læreplanene var generelt sett på samme nivå som i Europa, men emnene «Populasjonsdemografi og helse» og «Helsesystemer» var omfattet ved alle de nordiske tannlegeutdanninger (tabell 1).

Ulike fagemner i læreplanene innen offentlig tannpleie ved europeiske og nordiske læresteder fremgår av tabell 2.

I 20 av 32 emner var prosentandelen høyere ved nordiske læresteder sammenlignet med de europeiske. Andelen av emner innen feltet «Samfunnsodontologisk filosofi og tilnærming» var lavere i de nordiske land sammenlignet med de europeiske. For eksempel var temaet «Folkehelsetilnærming og metoder og verktøy» signifikant lavere enn det europeiske nivået (58 % vs 89 %, p < 0.05). Også emnet «Planlegging av helsefremmende tiltak» var oftere inkludert i europeiske læreplaner enn i de nordiske. «Planlegging og orale helsefremmende tiltak» var hyppigere i europeiske læreplaner enn i de nordiske. Emnet «Planlegging av orale helsefremmende tiltak» var vanligere i europeiske enn nordiske læreplaner. Derimot var emnet «Global oral helseutvikling» oftere inkludert i nordiske læreplaner (92 %) enn i europeiske (72 %) (p<0,05).

For fagemner som «Lik rett til helsehjelp» (92 % vs 68 %, p < 0.05) og for «Godtgjørelse (refusjon) og betalingssystemer» (92 % vs 62 %, p < 0.05) var forskjellen enda større i favør av de Nordiske land. «Forandringer i helsetjenesten» ble undervist i 83 % ved de nordiske tannlegeutdanningene mens tilsvarende tall for Europa var 56 % (p < 0.05).

Diskusjon

Denne studien gir verdifull og nyttig informasjon om undervisning i samfunnsodontologi i de nordiske landene. De fleste nordiske land har egne avdelinger eller seksjoner som har ansvar for undervisning i fagområdet samfunnsodontologi. Resultatene viser at denne undervisningen er på godt europeisk nivå, men ikke i alle sentrale fagemner. Dessuten er det stor variasjon mellom de nordiske landene og læresteder med hensyn til innhold, omfang og tilbud om opplæring.

Læresteder og samfunnsodontologiske avd/enheter

De nordiske lærestedene er nokså små med hensyn til antall studenter sammenlignet med europeiske læresteder. De fleste europeiske læresteder er medlem i ADEE (2), mens alle nordiske læresteder er medlemmer. Hensikten med «Graduating European Dentist’ guidance» er å videreutvikle og harmonisere læreplanene i grunnutdanningene i Europa, men ta hensyn til regionale, sosioøkonomiske og kulturelle forhold (3).

Undervisning i samfunnsodontologi

Omfanget av undervisning i samfunnsodontologi i nordiske land var tilsvarende 10 studiepoeng (ECTS) i gjennomsnitt. Det kan ikke anses som et stort omfang siden totalt antall studiepoeng for et fem-års fulltidsstudium er 300 (6). Tar man hensyn til at en stor del av ADEE-retningslinjene (2,3) inkluderer samfunnsodontologi, kan man stille spørsmål om omfanget tilfredsstiller de gitte retningslinjer. Selv om det er betydelige forskjeller i undervisningen innen samfunnsodontologi i Europa (5) er det overraskende store forskjeller mellom læreplanene i de nordiske land. Undervisning i samfunnsodontologi ved ett lærested i Finland ble gitt i løpet av alle studieårene, med totalt 25 studiepoeng mens ved et annet lærested var undervisningen tilbudt i blokker med tre studiepoeng. Det er naturlig at klinisk kompetanse er sentral i odontologisk utdanning, men hvis hensiktsmessig utdanning ikke er tilgjengelig, hvordan kan da tannleger oppnå sine ferdigheter i folkehelseperspektivet?

Systemet med studiepoeng – ECTS – er et verktøy innen høyere utdanning i Europa for å gjøre studier og kurser mer transparente (7). ECTS-poeng representerer undervisning basert på læringsmål innen definerte områder og undervisningsmengde. Dette er sentralt i Bolognaprosessen som skal gjøre nasjonale undervisningssystemer mer sammenlignbare internasjonalt.

Retningslinjer for læreplaner finnes innen flere odontologiske spesialitetsområder i Europa, men ikke innen samfunnsodontologi (3). Generelt er det publisert få studier relatert til offentlig tannpleie. En studie vurderte kliniske grunnutdanningsstudenter som deltok i et helseprogram i primærhelsetjenesten utenfor lærestedet (8). Studien av Rizvi og medarbeidere (5) er den første som omfatter undervisning innen offentlig tannpleie i hele Europa. Den europeiske studien identifiserte seks hovedområder innen samfunnsodontologi, der hvert hovedområde inkluderte flere fagemner. Disse emnene var utviklet av «EADPH Special Interest Group» basert på eksisterende litteratur, retningslinjer og samlet innsats fra konferansedeltakere (London 2012, Malta 2013, Göteborg 2014). Innholdet er i samsvar med tilsvarende beskrivelser av kjernekompetanse utarbeidet av «American Board of Dental Public Health» (9).

Tabell 2. Prosentandel av læreplanen (curriculum) i samfunnsodontologi i ulike fagemner ved de europeiske og nordiske tannlegeutdanningene.

Europeisk

Nordisk

Samfunnsodontologisk filosofi og tilnærming

Ja

Andre*

Ja

Andre*

Definisjoner av samfunnsodontologi

94

6

83

17

Offentlig folkehelsefilosofi, indikatorer og metoder

89

11

58

42

Sykdommer som utgjør et folkehelseproblem

90

10

75

25

Populasjons demografi og helse

Ja

Andre*

Ja

Andre*

Epidemiologi av oral helse

96

4

92

8

Epidemiologiske verktøy og indikatorer

97

3

100

0

Vurdering av orale helsebehov

89

11

100

0

Nasjonale orale helse forhold

88

12

92

8

Demografiske forhold

85

15

92

8

Sosiale forhold

79

21

75

25

Ulikheter i helse

82

18

83

17

Globale orale helse forhold

72

28

92

8

Helsefremmende og sykdoms forbyggende arbeid

Ja

Andre*

Ja

Andre*

Begreper og definisjoner av helse

95

5

92

8

Determinanter av helse

92

8

92

8

Evidensbasert helsefremmende tiltak

87

13

92

8

Atferdsendring

83

17

92

8

Helse- og omsorgssystem

Ja

Andre*

Ja

Andre*

Organisering av offentlige og private tannhelsetjenester

82

18

92

8

Infeksjonskontroll

80

20

67

33

Evidensbasert helsetjeneste

79

21

75

25

Oral helsepolitikk

76

24

92

8

Organisering og tilbud av helsetjenester generelt

72

28

67

33

Relevant helsepolitikk

72

28

92

8

Lik rett til helsehjelp

68

32

92

8

Godtgjørelse (Trygd) og betalingssystemer

62

38

92

8

Eksempel på endringer i helsetjenesten

56

44

83

17

Tannhelsepersonell

Ja

Andre*

Ja

Andre*

Roller og ansvar i tannhelseteamet

79

21

83

17

Oversikt over tannhelsepersonell

70

30

92

8

Ledelse innen tannhelse

56

44

50

50

Annet folkehelsepersonell

46

54

58

42

Planlegging av helse og orale helse tiltak

Ja

Andre*

Ja

Andre*

Eksempler på effektive folkehelse tiltak

81

19

83

17

Planlegging i å fremme oral helse

80

20

67

33

Planlegging av orale- og tannhelsetjenester

70

30

75

25

Planleggingsteorier

53

47

67

33

* Inkluderer «Nei», «Vet ikke» og manglende svar.

Læreplaner i samfunnsodontologi

Som medlemmer i ADEE følger de nordiske lærestedene deres retningslinjer. Samsvar mellom læreplanene og retningslinjene ble ansett som godt blant respondenter fra Finland, Island og Norge.

Emneområdet «Lik rett til helsehjelp» var godt dekket ved de nordiske lærestedene (92 %), noe som gjenspeiler den nordiske velferdsmodellen og at det er stort fokus på likhetstanken. På den andre siden ble emner som «Offentlig folkehelsefilosofi, indikatorer og metoder» og «Planlegging i å fremme oral helse» undervist i mindre grad enn i Europa generelt.

Det er verdt å merke seg at disse viktige emnene innen samfunnsodontologi, som er sentrale elementer innen den nordiske velferdsmodellen, ikke er bredt inkludert i de nordiske læreplanene. Har det vellykkede arbeidet med å redusere kariesforekomsten endret tankegangen hos tannhelsepersonell og beslutningstakere? Det er viktig å erkjenne at helsefremmende tiltak og forebygging er essensielle komponenter innen god oral helse også i fremtiden.

Policy nedfelt i europeiske «Health 2020» vektlegger populasjonsperspektivet, reduksjon i ulikheter i helse og styrking av offentlig helsetjeneste. Innen odontologi er samfunnsodontologi et fortrinn for å oppnå disse målene, og for å styrke folkehelsen. «Health 2020» understreker også behov for å reformere utdanning og trening for helsepersonell gjennom samordning mellom utdanning og prioriteringer innen helsevesenet. Siden nordiske land har helsesystemer som ligner hverandre er det naturlig med aktivt samarbeid mellom land og læresteder.

«Nordiska Högskolan för Folkhälsovetenskap (NHV)» samlet og koordinerte forskning og undervisning i perioden 1953–2014, men et slikt strukturert samarbeid finnes ikke i dag. Det er ønskelig med nye initiativ og også inkludere samfunnsodontologi. Verdens helseorganisasjon (WHO) uttrykker at mellomfaglig utdanning er et nøkkelelement for å sette helsepersonell bedre i stand til å håndtere lokale utfordringer og behov (10).

Innen undervisning i samfunnsodontologi er utplassering («praksisstudium») i den offentlige tannhelsetjenesten anbefalt fordi det øker studentenes kliniske erfaring og øker bevisstheten om tjenestetilbud (11,12). Det gir også studentene bedre kunnskap og forståelse av sosiale determinanter innen helse (11,13) og tannhelsepersonells rolle i samfunnet (12). Bedre integrasjon mellom undervisning i samfunnsodontologi og helsetjenestesystemer ville være til fordel for alle parter.

Denne studien fokuserte på innhold og struktur av undervisningen innen samfunnsodontologi i de nordiske landene, men den tar ikke opp spørsmål om for eksempel undervisningspersonell eller hvordan undervisningen ble bedømt av studentene. Det er behov for studier for å sikre kvaliteten av undervisning i samfunnsodontologi i Norden fremover.

Konklusjoner

I denne studien fant vi at undervisning i samfunnsodontologi i de nordiske land er på det europeiske nivået, men ikke innen alle sentrale emner. Det ble funnet stor variasjon mellom de enkelte land og de enkelte læresteder. Det er nødvendig å ha større oppmerksomhet på samfunnsodontologi i fremtiden, spesielt i en tid med store helsereformer i devnordiske landene.

Takk

Forfatterne takker professor Jennifer Gallagher for hennes støtte med hensyn til «EADPH Special Interest Group survey». Vi takker også studiekonsulent Marit Stubdal for administrativ hjelp og alle nordiske respondenter i denne undersøkelsen.

Sammendrag

Mål: Å kartlegge undervisning og innhold i læreplaner i samfunnsodontologi ved de nordiske tannlegeutdanningene og sammenlikne med europeisk standard.

Metoder: En tverrsnittsundersøkelse ble gjennomført ved de 14 nordiske tannlegeutdanningene i februar-mars i 2020. Vi brukte spørreskjemaet benyttet i «European Association for Dental Public Health (EADPH) Special Interest Group survey» i denne studien. De anonyme spørreskjemaene ble distribuert elektronisk til dekanene/lederne ved tannlegeutdanningene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. En purring ble sendt til de som ikke svarte.

Resultat: Totalt svarte 86 % (12/14) av tannlegeutdanningene på undersøkelsen. De fleste utdanningene (9/12) rapporterte å ha en egen avdeling eller enhet for undervisning i samfunnsodontologi. Omfanget av undervisning varierte mellom 3 og 25 studiepoeng (gjennomsnitt: 10 studiepoeng). I de nordiske landene var undervisning i emnene «Lik rett til helsehjelp» (92 % vs. 68 %) og «Godtgjørelse og betalingssystemer» (92 % vs 62 %) godt dekket, mens «Folkehelseperspektiv og kunnskap» (58 % vs 89 %) var signifikant lavere enn det europeiske nivået.

Konklusjon: Denne studien viste at undervisning i samfunnsodontologi i Norden er generelt på det europeiske nivået, men ikke innenfor alle fagområder. Det er stor variasjon mellom de enkelte landene og utdanningsstedene.

Referanser

  1. Plasschaert AJ, Holbrook WP, Delap E et al. Profile and competences for the European dentist. Eur J Dent Educ. 2005; 9: 98–107.

  2. Cowpe J, Plasschaert A, Harzer Wet al. Profile and competences for the graduating European dentist – update 2009. Eur J Dent Educ. 2010; 14: 193–202.

  3. Field JC, Walmsley AD, Paganelli C et al. The Graduating European Dentist: Contemporaneous Methods of Teaching, Learning and Assessment in Dental Undergraduate Education. Eur J Dent Educ. 2017; 21 (Supp 1): 28–35.

  4. WORLD HEALTH ORGANIZATION. Health 2020: The European policy for health and well-being. (lest 2020 april). URL: http: //www.euro.who.int/en/health-topics/health-policy/health-2020-the-european-policy-for-health-and-well-being.

  5. Rizvi N, Livny A, Chestnutt I et al. Dental Public Health Education in Europe: a survey of European Dental Schools to determine current practice and inform a core undergraduate programme. Community Dent Health. 2020; 37: 275–80.

  6. Plasschaert AJ, Lindh C, McLoughlin J et al. Curriculum structure and the European Credit Transfer System for European dental schools: part I. Eur J Dent Educ. 2006; 10: 123–30.

  7. European Commission. European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). (lest 2020 april). URL: https: //ec.europa.eu/education/resources-and-tools/european-credit-transfer-and-accumulation-system-ects_en.

  8. Holmes RD, Waterhouse PJ, Maguire A et al. Developing an assessment in dental public health for clinical undergraduates attending a primary dental care outreach programme. Eur J Dent Educ. 2011; 15: 19–25.

  9. Altman D, Mascarenhas AK. New competencies for the 21st century dental public health specialist. J Public Health Dent. 2016; 76 (Supp 1): S18–28.

  10. World Health Organization. Framework for action on interprofessional education & collaborative practice. (lest april 2020). URL: http: //www.who.int/hrh/resources/framework_action/en/.

  11. Smith M, Lennon MA, Robinson PG. Students’ clinical experience on outreach placements. Eur J Dent Educ. 2010; 14: 7–11.

  12. Gallagher J, Field JC. The Graduating European Dentist – Domain IV: Dentistry in Society, Eur J Dent Educ. 2017; 21 (Supp 1): 25–7.

  13. Nandakumar, C, Robinson PG. Teaching dental public health to undergraduates using community profiles and patient case studies. Community Dent Health. 2011; 28,116–20.

English abstract

Virtanen J, Salehi M, Klock KS.

Dental Public Health education in the Nordic countries

Nor Tannnlegeforen Tid. 2021; 131: 154–61

Aims: To explore Dental Public Health (DHP)/Community Dentistry education and curricula in the Nordic dental schools and compare these with European standard.

Methods: Cross-sectional survey of the Nordic dental schools was conducted in spring 2020. We used the European Association for Dental Public Health (EADPH) Special Interest Group survey questionnaire in this study. The anonymous questionnaires were sent electronically to dean/head of the dental schools in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. Reminders were sent to non-responders. The findings were compared with corresponding European ones.

Results: In total, 86 % (12/14) of the dental schools responded to the survey. Most of the dental schools (9/12) reported to have a dedicated department or unit for teaching of DPH. The volume of DPH teaching ranged between 3 and 25 ECTS credits (mean: 10 credits). In the Nordic countries, subjects ‘Equity of care’ (92 % vs 68 %) and ‘Remuneration and payment systems’ (92 % vs 62 %) were well covered, but ‘Public Health approach and skills’ (58 % vs 89 %) was significantly below the European level.

Conclusions: The study found that DPH/Community Dentistry education in the Nordic countries is in general at good European level, but not in all subject areas. Great variation between the countries and schools exists.

Korresponderende forfatter: Jorma Virtanen, Institutt for klinisk odontologi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. E-post: jorma.virtanen@uib.no

Akseptert for publisering 13. mai 2020. Norsk oversettelse 23. september, 2020

Artikkelen har gjennomgått ekstern faglig vurdering.

Virtanen J, Salehi M, Klock KS. Undervisning i samfunnsodontologi i nordiske land. Nor Tannlegeforen Tid. 2021; 131: 154–61

MeSH: Læreplaner, Nordiske land, Samfunnsodontologi, Tannhelsetjenester, Utdanning

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.