logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2020 / 9 / NTFs nye obligatoriske etterutdanning:

NTFs nye obligatoriske etterutdanning:

En liten kommentar
734-5

Undertegnede har med stor interesse sett korrespondansen mellom tannlege Amundsen og Tannlegeforeningens president (1,2) etter at Tannlegeforeningens representantskapsmøte vedtok en revisjon av den obligatoriske etterutdanningsordningen (OEU) som gjelder for medlemmer av NTF i 2019 (3). Etter en tids erfaringer med en ordning er det naturlig at en endrer den ut fra de foreliggende erfaringer, til et antatt bedre system. Mange vil nok være så absolutt enige i at en nedkorting av antall timer er fornuftig, og at timer som kanskje er mer basert på mer eller mindre skjult produktpresentasjon blir borte. Ære være våre utstyrsleverandører for den innsats de gjør for å lære opp tannleger i bruk av deres kommersielt tilgjengelige produkter eller introdusere disse. Men dette bør, etter min mening, gjøres av leverandørene selv uten koblinger til OEU-meritter, noe som revisjonsvedtaket (3) indirekte legger opp til.

NTF ønsker å sentralisere ordningen både ved å stramme inn reguleringen av den i egen regi, eller delegere godkjenning til foreninger som den mer eller mindre selv kontrollerer, ved at disse utgjør en del av NTFs organisasjon. Ved gjennomlesning av revisjonsvedtaket virker dette umiddelbart fornuftig, og ikke minst bidrar det til NTFs og underliggende foreningers økonomi. Men er alt tilstrekkelig gjennomtenkt?

Min bekymring gjelder punktene b) og c) i kursiv og fet skrift under avsnittet Etterutdanningsvirksomhet.

Det er vanskelig å forstå at en internasjonal kongress eller kurs innenfor et fagområde skal ha muligheten til å bli underkjent av en norsk spesialist-forening.

Etterutdanningsvirksomhet

Følgende gir etterutdanningstimer:

b) Kurs og kongresser som godkjennes av spesialistforeningene

c) Utvalgt etterutdanningsvirksomhet som arrangeres av lærestedene, Den offentlige tannhelsetjenesten, de regionale kompetansesentrene og skandinaviske tannlegeforeninger

Jeg vil benytte anledningen til å stille spørsmål til disse underpunktene. Hvorfor skal en spesialistforening ha godkjenningsrett til kurs og kongresser som er presisert i underpunkt b)? Det er vanskelig å forstå at en internasjonal kongress eller kurs innenfor et fagområde skal ha muligheten til å bli underkjent av en norsk spesialistforening.

Det bør være forholdsvis velkjent at alle anerkjente internasjonale kongresser eller kurs har skaffet seg en eller annen form for offisiell godkjennelse fra nasjonal myndighet eller en veletablert organisasjon, omtrent likt det Amundsen henviser til i USA (1). Dette fordi at nasjonale deltagere skal kunne sende inn berettiget timedokumentasjon for vedlikeholdelse av autorisasjonen til nasjonal «kontrollmyndighet», likt det vi har her i Norge. I Storbritannia må Continuing Professional Development (CPD) kurs godkjennes med inndeling i hvilket faglig utbytte det gir. General Dental Council pålegger nå tannleger å ha et visst antall CPD-timer innenfor definerte faglige områder. Med andre ord mer spesifikt og kanskje mer kvalitetsorientert enn i selveste Norge?

Et argument for at norske retningslinjer er så veldig mye bedre enn andre land vi faglig kan sammenlikne oss med, er gjenstand for en diskusjon som ikke skal gjøres her. Her skal det kun bemerkes at usedvanlig mye, om ikke det meste, av det faglige læringsinnholdet i vår norske tannlegeutdannelse kommer utenfra Norge, uansett hvilket språk lærebøkene/kompendiene skrives på. Opptjente nasjonalt godkjente poeng/timer i andre land med noen restriksjoner (se nedenfor) bør etter min mening automatisk godkjennes av NTF.

Undertegnede som har en viss tidligere erfaring med å administrere internasjonale kongresser innen sitt fag i Europa, vet at begrepene børs og katedral faktisk har en viss sammenheng ved alle store faglige arrangementer. Det gjør nok NTF også. Her er tanken om bukken og havresekken ikke til å skyve fra seg med hensyn til spesialistforeningenes mulighet til å utøve kontroll.

Det andre er underpunktet c) «Utvalgt etterutdanningsvirksomhet som arrangeres av lærestedene, den offentlige tannhelsetjenesten, de regionale kompetansesentrene og skandinaviske tannlegeforeninger». Etter min mening er sidestillingen av lærestedene og de andre potensielle kursarrangører en klar nedvurdering av kurs arrangert av universitetene i Norge og andre land. Hvem er det som definerer selve innholdet i en tannlegeutdannelse eller spesialistutdannelse, selv om den siste kan følge fastlagte internasjonale kriterier (sic!) uansett om klinisk virksomhet overføres til kompetansesentra? Her må det etter min mening gjøres en presisering da universitetskurs omtrent alltid vil ligge svært høyt om enn høyest på en meritteringsskala, slik at alle odontologiske universitetskurs burde være godkjent. Dessuten, menes det her kun kurs ved nordiske læresteder, skandinaviske læresteder, eller omfattes også læresteder i EU og EØS eller universiteter i andre land med faglig gjensidige godkjenningsavtaler med Norge om tannlegeutdannelse? Undres på hva EFTA Surveillance Authority (ESA) sier til at universitetskurs i medlemslandene ikke automatisk blir godkjent til OEU i Norge? Her ligger det kanskje et lite minefelt som det kan være klokt i å rydde opp i før det blir pinlig.

Revisjonen av OEU er både tidsriktig og relevant, men det er noen punkter i revisjonsdokumentet som det etter undertegnedes mening bør klargjøres i den beste hensikt for NTF, for å unngå fremtidige konflikter med hensyn til godkjenning av kursmeritter. Dette bør gjøres før revisjonen av OEU blir implementert i 2021.

Interessekonflikter

Undertegnede driver ikke eller har planer om private kommersielle kurs. Han holder ikke kurs eller faglige arrangementer utenfor odontologiske læresteder eller NTFs lokalforeninger.

Referanser

  1. Amundsen R. Obligatorisk etterutdanning og et mulig alternativ. Nor Tannlegforen Tid. 2020; 130: 362-3.

  2. Steinum CH. Svar til «Om obligatorisk etterutdanning og et mulig alternativ». NTFs obligatoriske etterutdanning. Nor Tannlegeforen tid. 2020; 130: 364.

  3. Den norske tannlegeforening. Representantskapsmøtet 2019. Sak 8 – NTFs representantskapsmøte 2019. Sak 8 Obligatorisk etterutdanning: Revisjon. Endringer i ordningen fra 2021. https://www.tannlegeforeningen.no/download/18.508b2e1716f1a7f102416733/1578419990728/Sak%208%20Obligatorisk%20etterutdanning.%20Revisjon.pdf (lest 1.6.2020)

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.