logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2020 / 5 / Oss tannleger imellom fortsetter, som før

Oss tannleger imellom fortsetter, som før

448-51

Facebook-gruppen Oss tannleger imellom ble opprettet i februar 2014. Vel seks år senere ville initiativtaker og administrator, tannlege Helle Nyhuus, legge den ned. Det vakte massive reaksjoner, som førte til ny motivasjon hos administratoren.

Min konklusjon er at tannlegene trenger dette fellesskapet, sier administratoren i Facebook-gruppen Oss tannleger imellom, tannlege helle Nyhuus. Foto: Privat.

Hva var intensjonen med å opprette gruppen, for seks år siden?

– Intensjonen var å utvide min egen kontaktflate i tannlegemiljøet. Vi tannleger sitter på hver vår tue, alene eller i et større eller mindre fellesskap. Jeg er heldig, i mitt fellesskap, som består av kule og flinke kolleger, som deler av sin kunnskap. Samtidig er det andre tannleger og fellesskap, som kanskje kommer frem til litt andre løsninger enn oss, som også kan være gode. Dette tenkte jeg at jeg ville dra nytte av, ved å opprette og ha en felles arena for faglig utveksling.

– Hvordan gikk du frem?

– Jeg inviterte de av Facebook-vennene mine, som er tannleger, inn i en gruppe, som jeg kalte Oss tannleger imellom. Samtidig sa jeg at de som kjenner noen andre de vil invitere med, er velkomne til det. Det tok av, veldig. I løpet av et par uker var vi 300 tannleger i gruppen.

Stort fellesskap, umiddelbart tilgjengelig

– Og hvor mange er dere nå?

– I dag er det 3 800 medlemmer. Det vil si 3 630 aktive, og 170 passive. Økningen i medlemsantallet er ikke like stor nå, som til å begynne med. Samtidig ser jeg at når det skjer noe, da øker medlemstallet. Som eksempelvis nå, med koronasituasjonen, som har gitt gruppen snaut 100 nye medlemmer den siste måneden.

– Hva vil du si er det beste med denne gruppen?

– Den store styrken er den umiddelbare tilgjengeligheten til et stort fellesskap, som en kan dra nytte av. Det er på mange måter blitt det fellesskapet jeg har savnet, der det er både dugnadsånd, og rom for meningsutveksling mellom oss som har den samme utdanningen, og som dermed utgjør en stand. Like viktig som fellesskapet er at det er toleranse for avvikende synspunkter, uten at noen fryses ut, og ikke får være en del av det gode selskap. Det forutsetter at vi snakker ordentlig til hverandre og behandler hverandre med respekt.

– Finnes det noen retningslinjer for opptreden i gruppen?

– Ja, jeg så raskt at her må vi ha noen regler. Sosiale medier som sådan har sine svakheter. En av dem er at innleggene ofte er mer spontane og emosjonelle og ordbruken kan innimellom bli uheldig.

Jeg vet også at enkelte ikke ytrer seg, av frykt for sanksjoner fra folk de kjenner. Frykten mot å ytre seg må ikke bli for stor.

En av de rørende tingene jeg har opplevd er da en nyutdannet tannlege våget seg utpå og ba om råd, og ble applaudert av fellesskapet. Da fungerer det som det skal.

Formen er ofte uformell, og det er både på godt og vondt. Det forekommer en gang iblant noe tull og ubetenksomhet. Samtidig kommer korreksjonene, som regel omgående.

– Har gruppens funksjon endret seg, siden oppstarten?

Dette er noe tannlegene har fått til sammen. Jeg kom til at jeg ikke har lov til å legge det ned.

– Både ja og nei, vil jeg si. Det at gruppen er blitt så stor og aktiviteten så høy gjør at den har utviklet seg til å bli en viktig arena for faglig utveksling og diskusjon blant tannlegene. Den var opprinnelig tenkt som et fagfellesskap, for utveksling av løsninger på odontologiske problemstillinger, og et sted for næringspolitisk diskusjon i tillegg, der har ikke gruppen forandret seg. Samtidig som det er faget og de kliniske problemstillingene som dominerer, med unntak av de gangene det skjer noe som gjør at et annet tema blir dominerende. HELFO-regelverket har blant annet vært et tema som har vært mye diskutert.

Ville legge ned og gjorde om beslutningen

– Hva var det som gjorde at du ville legge ned gruppen?

– Det ble ganske stusselig, noe av kritikken som rettes mot gruppen har jeg opplevd som kritikk mot meg personlig. Jeg mistet motivasjonen, og tenkte at det var nok. Jeg var ikke flink nok til å nyte godt av fellesskapet selv. Kritikken kom direkte til meg, og jeg fikk ikke ventilert eller gjort noe med det. Jeg tok det til meg, og opplevde, som sagt, situasjonen som nokså stusselig etter hvert.

– Hva gikk kritikken ut på?

– Det dreide seg en del om måten faglig kunnskap blir formidlet på i gruppen. At det ikke holder mål eller er på nivå med det som undervises ved lærestedene.

Jeg forstår kritikken, og har samtidig behov for å gjøre det klart at dette er noe annet. Oss tannleger imellom fyller et behov, og har en funksjon, som ikke har med lærebokformidling å gjøre. Dette handler om at vi som ikke har tilknytning til de odontologiske lærestedene, og som er mye lengre fra kilden enn de som er vitenskapelig ansatte, med all den kunnskap som tilflyter disse – og som vi andre bare kan drømme om, får tilfredsstilt et behov for faglig påfyll som også er viktig for oss. Våre vitenskapelig ansatte kolleger oppfordres herved til å møte oss i enda sterkere grad enn nå, og ta del på de plattformer der tannlegene møtes. Sosiale medier er nok kommet for å bli, og åpne korrektiver er jo fruktbart, og kunnskap når veldig mange veldig fort.

– Hvilke reaksjoner fikk du da du gikk ut med beslutningen om å legge ned?

– For det første fikk jeg helt overveldende mange reaksjoner. Og mye som jeg ikke hadde tenkt selv, i form av gode argumenter for ikke å legge ned.

En nyutdannet tannlege skrev en lang personlig melding om hvor viktig dette forumet er for vedkommende. Etter utdanningen begynner læringen, var en av formuleringene, og at det at noe som dette er tilgjengelig er veldig viktig. Noe lignende kom fra en som har vært tannlege i fire år.

Det viser seg at Oss tannleger imellom betyr mye, for mange. Og dette er noe tannlegene har fått til sammen. Jeg kom til at jeg ikke har lov til å legge det ned. Samtidig som jeg fikk en helt ny motivasjon til å fortsette. Jeg ombestemte meg, rett og slett. Etter kort tid.

– Vil du forandre på noe, i fortsettelsen?

– Jeg har fått noen forslag om å endre på organiseringen. For eksempel å lage en organisasjon med en valgt ledelse. På den måten blir det mindre sårbart, og mindre avhengig av meg som person. Jeg har ikke tatt stilling til om jeg skal gjøre noe annerledes. Det vil være en løpende vurdering. Samtidig er det noen andre, i tillegg til meg, som har tilgang og kan administrere gruppen, dersom det skulle skje noe med meg. Så akkurat det har jeg sørget for.

– Hvor mye og hvor ofte er du til stede og leser innlegg, og i hvilken grad redigerer eller sletter du innlegg?

Jeg er som regel innom flere ganger i løpet av en dag. Og jeg leser ikke alt. Jeg får varsler fra medlemmer av gruppen, når det oppdages noe som ikke er greit. Målet er å unngå at den enkelte kommer ille ut. Jeg sletter alt som kan identifisere en pasient. Bilder ber jeg medlemmene være spesielt forsiktige med. De er selv ansvarlige for det de legger inn. Og jeg sletter ytringer som har med diskriminering å gjøre, eksempelvis krenkende uttalelser om seksuell legning. Sist gang jeg slettet noe var for et par dager siden, da var det en spesifikk navngitt klinikk som ble hengt ut, for kritikkverdig markedsføring i forbindelse med koronasituasjonen. I samme slengen ble det en diskusjon om behandlingspriser, og det er noe vi absolutt ikke skal drive med.

Viktig fellesskap i vanskelig tid

– Hvordan er stemningen i gruppen akkurat nå i disse dager, det vil si 16. april, og like før tannlegene skal åpne igjen, forsiktig, når de strengeste koronatiltakene slipper litt opp?

– Det er noen kritiske røster, mot helsemyndighetene. Noen gir uttrykk for manglende forståelse for at alle privatpraktiserende er pålagt å drive akuttbehandling av sine pasienter. En slik beredskap koster. Det er også kritiske innvendinger mot at vi både skal ha tilstrekkelig smittevernutstyr, og samtidig oppfordres til å gi bort det vi har til helseforetakene. Tannlegene er i en helt spesielt utsatt situasjon når det gjelder smitte. Og jeg opplever ikke at tannlegene er mest redd for å bli smittet av en syk pasient selv, men snarere frykter at tannlegen overfører smitte til en pasient. Et eventuelt VG-oppslag som sier: Smittet hos tannlegen er vel den store skrekken.

– Du har selv to klinikker, en i Oslo, og en rett utenfor. Kan jeg spørre hvor mange akuttpasienter dere har hatt innom siden 12. mars?

De to første ukene hadde vi totalt én pasient innom. Nå har vi i gjennomsnitt to om dagen. Samtidig får vi en del telefonhenvendelser, der det blir avklart at behandlingen kan vente.

– Hva tenker du om beslutningen om å la Facebook-gruppen fortsette, akkurat nå?

– Jeg ser at mange tannleger, i likhet med mange andre opplever en usikker tid, og at et fellesskap som Oss tannleger imellom betyr noe, også, og kanskje særlig, i denne perioden. Vi ser i hvert fall at aktiviteten er stor, med 3 300 tannleger innom på daglig basis i dagene 13. og 14. mars. Videre er jeg glad for all støtten jeg har fått, og for den økte motivasjonen.

Tannlegene trenger dette fellesskapet, er min konklusjon. Hvis vi ikke skal debattere kommer vi ingen vei. Uavhengigheten er gruppens styrke, og sårbarheten er utvilsomt en svakhet. Inntil videre fortsetter jeg som før, og så får vi se hva som skjer, avslutter Helle Nyhuus.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.