logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2020 / 12 / Tann, trygd og tillit – Helfos kontrolloppgave i velferdssystemet
NTFs landsmøte 2020:

Tann, trygd og tillit – Helfos kontrolloppgave i velferdssystemet

1052-4

–  Helfo forvalter 35 milliarder kroner i året. 2,2 milliarder av disse brukes på refusjon til tannleger. Dette er mye penger, og det er felles helsemidler. Det er viktig for samfunnet at disse midlene blir brukt på riktig måte, derfor har Helfo og så en kontrollavdeling, sa Kristine Haugsten Ellefsen, seniorrådgiver i Helfo, som ledet Helfos årlige sekvens på NTFs landsmøte.

Gry Hege Ahlgren, advokat og direktør for Helfo kontroll (t.v.) i samtale med presidenten i NTF, Camilla Hansen Steinum. Kristine Haugsten Ellefsen, seniorrådgiver i Helfo, ledet sesjonen.

Bente Fjeld Ludvigsen, leder for etterkontrollene på tannområdet, og seniorrådgiver Sverre Guldbrandsen, fortalte hvordan Helfo både kontrollerer og veileder. Systemet er tillitsbasert, og tannlegene har en portvaktrolle. For at systemet skal være tilliten verdig, er det nødvendig med kontroller.

Helfo arbeider med alvorlige saker, og Ludvigsen understreket at det er viktig at den som kontrolleres får best mulighet til å legge fram sin side av saken. Som grunnlag for kontrollene baserer Helfo seg på analyser og tips mottatt fra pasienter og andre tannleger.

For at informasjonen om regelverket skal bli så god som mulig, holder Helfo kurs for enkelte grupper tannleger og studenter og de sender nyhetsbrev.

Kontroller og resultater

Tilbakebetalt for alle typer helseaktører: 76 millioner

Tilbakebetalt fra tannområdet: 10,4 millioner.

Antall behandlere som har mistet retten til å drive for trygdens regning for inntil 5 år, alle helseaktører: 19.

Innenfor tannområdet: 4

Totalt antall anmeldelser, alle behandlere: 9

Innenfor tannområdet: 0

De forklarte at et relativt lite antall tannleger får utbetalt en ganske stor andel av stønaden fra Helfo. Enkelte allmennpraktiserende tannleger som får utbetalt helt opp mot 5 millioner kroner årlig.

Et eksempel: Takst 304, helkrone, sto i 2019 for 126 mill. i utbetaling. Noen privatpraktiserende tannleger får utbetalt opp til 1 millioner i året bare på denne taksten.

Hva finner de i kontrollene? De nevnte spesielt alvorlige tilfeller av overforbruk av takst 513, fast protetikk ved periodontitt, og takst 304, helkrone. Det kan være at det ikke gjenspeiles i journalen at det er behov for denne type behandling, det kan også være at det er brukt takst 513 uten at tennene er tapt på grunn av periodontitt.

De nevnte at de også fant noen tilfeller av fiktivitet, men heldigvis ganske sjelden. Det vil si at det er sendt krav for behandling som ikke er utført, noe som er alvorlig for pasientene, for tannlegenes rennommé og for tilliten til velferdsstaten.

Tannleger nyter stor tillit

– Men så kommer vi til det aller viktigste funnet: De aller fleste gjør alt de kan for å sende inn korrekte refusjonskrav, og jeg vet at det gjøres en kjempejobb der ute. Det er ikke rart at dere tannleger nyter stor tillit i befolkningen. Vi har et godt samarbeid med Tannlegeforeningen, som jeg håper kan fortsette framover, avsluttet Ellefsen.

Paneldebatt

Deretter fulgte en samtale mellom NTFs president, Camilla Hansen Steinum og Gry Hege Ahlgren, advokat og direktør for Helfo kontroll.

– Hva er et tillitsbasert system? spurte Ellefsen, som var ordstyrer.

– Vi er heldige som har et tillitsbasert system i Norge. Vi skal ikke gå langt utenfor landets grenser for å se at det er annerledes. Tillit følger av at i dette tilfellet tannlegene, har en høy faglig integritet, høy etisk standard og en god moral. Vi har et felles ansvar for å forvalte dette riktig, sa Ahlgren.

– Det er også viktig for oss som helsepersonell. Det er ikke mange år siden vi hadde en forhåndsgodkjenning. Det er viktig at vi forvalter dette på en god måte, repliserte Steinum.

– Hva tenker dere om kontrollperspektivet i et tillitsbasert system? spurte Ellefsen

– Vi forstår jo at det må være slik, for å sikre at det brukes riktig. Men det er jo også det som gjør det litt vanskelig som behandler. Vi forsøker å gjøre det riktig, men noen ganger gjør vi feil. Men det er allikevel viktig at vi tør å bruke det, selv om vi vet at vi blir kontrollert. De som har krav på det, skal jo få stønad, sa Steinum.

– Det er viktig at pasientene får det de har rett på, og vi er opptatt av at det ikke skal skje underforbruk. Det er også viktig at det er en trygghet blant tannlegene om at det ikke er farlig å gjøre enkeltstående feil. Vi jobber sammen med Helsedirektoratet for å lage systemer for at innmeldingene blir riktig første gang. Vi vil ha mulighet til digital veiledning før innsending, og få luket ut så mye som mulig på forhånd. En etterkontroll er ressurskrevende både for Helfo og for tannlegene. Dette skal være et målrettet tiltak fundert på risiko, risiko for alvorlige saker. Vi er ute etter å sile ut de som vi mener har en risiko for å utnytte systemet. Vi er ikke ute etter å avdekke småfeil, for det skal avdekkes tidligere i systemet og ryddes av veien gjennom veiledning og innebygd forhåndskontroll, sa Ahlgren.

– «Gjøre det riktig første gang» henger sammen med digitalisering og fremtidens helserefusjonssystemer. Hva kan dere gjøre for å gjøre det enklere for tannlegene å gjøre det riktig første gang? spurte Ellefsen, som avslørte at hun var fast lytter av NTFs podcast Odontopoden, hvor siste utsending handlet om e-helse, et viktig område for Helfo.

– Vi er opptatt av opplæring og obligatorisk etterutdanning. En bekymring er alle tannlegene som studerer i utlandet. De får ikke den samme opplæringen i regelverket som de som studerer i Norge. Det er noe som vi sammen med Helfo må ta tak i. God opplæring i regelverket er kanskje det som vi best kan bidra med, sa Steinum.

– Vi kan gjøre veldig mye. Dette er et viktig innsatsområde, både for oss og for Helsedirektoratet, som er vår eier. Hvordan kan vi bygge systemer rundt digitalisering og systematisering som gjør det enkelt å gjøre det riktig første gang? Jeg ser dere bruker «Trinnvis» – vi ønsker å gjøre det samme på helserefusjonsområdet, slik at dere bruker mindre tid på å administrere og sende inn riktige krav. Dette er også viktig for forvaltningen. For å utvikle slike systemer må vi sitte ved samme bord, slik at vi er klar over hverandres behov, sa Ahlgren.

– Vi jobber jo opp mot Helsedirektoratet og Helfo for å se på hvordan stønadsordningene og regelverket er utformet. Kanskje noe av det viktigste vi ser på framover, er hvordan vi kan gjøre regelverket enda tidligere, enda bedre, slik at det skal bli vanskeligere å gjøre feil. Det er en kontinuerlig jobb som vi må gjøre sammen.

– Vi er godt fornøyde med NTFs formidlingsarbeid, vi har mange kanaler: Vi har Odontopoden, og ikke minst våre kurs, som er viktig for våre medlemmer, og så har vi Tidende, sa Steinum.

– Det er jeg så enig i. Dette henger så tett sammen. Dette er hånd i hanske. Jeg ser for meg at tiden framover blir veldig spennende for NTF og for forvaltningen. Det er deres behov som bør styre samarbeidet, slik at vi skaper gode samarbeidsarenaer, avsluttet Ahlgren.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.