logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2020 / 12 / Slutten på året det var så bratt

Slutten på året det var så bratt

985

Foto: Kristin Aafløy.

Jeg er det som kan kalles en voksen person, en som husker at Øystein Sunde kom med albumet, eller LPen som det het, med tittelen Det året det var så bratt. Vinylplata kom i 1971.

Året det handler om er det som i teksten blir hetende det herrens året nittensekstifem. «Da var det spiseplikt på Briskebytrikken», heter det i teksten. Og det var visstnok så bratt at det var vondt å spise speilegg. «Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt», sang Sunde. «Og spiste fårikål og snubla mens jeg datt».» «Og juleposten den kom aldri frem, før nyttårsaften nittensekstifem», dette siste er relevant i desember måned.

Året da alt forandret seg, og ble annerledes enn det har vært noen gang før. Jeg trenger ikke si hva det handler om, eller hva som er årsaken. Det vet vi godt.

Dette er lenge siden. Beklager den gamle referansen. Den kom bare, og noen husker det, i tillegg til meg. Jeg ble to år rett før jul i 1965, og nærmet meg åtte da albumet kom i 1971. Jeg vet med andre ord ikke hva som var så spesielt disse årene. Kanskje ikke så mye.

Det viser seg, når jeg undersøker, at Sunde ville gi oss absurde setninger, og at han hadde sin inspirasjon fra sjargongen på Lambertseter i Oslo, der han vokste opp i 1960-årene. Teksten er en parodi på hvordan Sundes foreldregenerasjon snakket. Det visste jeg ikke før nå. Det var gøy å lære.

Det jeg vet er hva som er spesielt i dette året, som nærmer seg slutten. Gudskjelov, for å bruke et godt gammelt uttrykk.

Året da alt forandret seg, og ble annerledes enn det har vært noen gang før. Jeg trenger ikke si hva det handler om, eller hva som er årsaken. Det vet vi godt.

Tidendes desemberutgave har relevant vitenskapelig stoff om hvordan det har vært å gå fra fysisk til digital undervisning med en artikkel om odontologistudenters opplevelser av stengt universitet.

Videre har vi undersøkt hva det offentlige har bidratt med overfor privatpraktiserende tannleger som måtte stenge ned. Saken «Ulike meninger om kompensasjonsordningen for tannleger» belyser hvor mye som er utbetalt, til hvem, og hvor i landet de befinner seg. Vi ser også på hvordan støtten har fordelt seg på de ulike fylkene. Vi får vite noe om hvordan kompensasjonen har fungert, fra synspunktet til NTFs fremste tillitsvalgte for privat sektor, og fra en av tannlegevirksomhetene som har mottatt mest.

Vi har også intervjuet tannleger som nylig er kommet ut i yrkeslivet. Hvordan oppleves det? Her har vi ikke spurt eller konsentrert oss om det vi kan kalle unntakstilstanden, og heller sett mer på hvordan yrkeslivet arter seg i tiden vi lever i mer generelt. Det er verdifullt å høre hva de sier, når de får uttale seg fritt, og anonymt, som de får. Grunnen er at de skal vite at de ikke blir gjenkjent av arbeidsgiverne sine. Slik fungerer kildevernet.

Vi bringer mange ting fra NTFs landsmøte, som vi tenker kan være interessant, både for den som deltok, og den som ikke prioriterte eller hadde mulighet til å være til stede ved den digitale begivenheten.

Jeg håper og tror at Tidendes lesere vil finne noe som interesserer, i denne blandingen av tannlegerelevant stoff, som vi i redaksjonen har satt sammen i årets siste utgave.

Jeg ønsker med dette fin, god og fredelig jul, og en god avslutning på dette rare året. Takk for det.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.