logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2019 / 9 / Filler og botox: Er det noe tannlegen skal drive med?
Snakk om etikk

Filler og botox: Er det noe tannlegen skal drive med?

I de senere årene har kosmetisk behandling med botolinumtoksin og såkalte «fillers» blitt lett tilgjengelig for folk flest, mye takket være oppmerksomhet og reklame gjennom såkalte influensere på sosiale medier. Vi ser at stadig flere tannklinikker tilbyr disse behandlingene, og reklamerer for dette både på Facebook og Instagram.

Vi vet at konkurransen om pasienter etter hvert begynner å bli stor i deler av landet, og at de private klinikkene må holde seg oppdaterte og tilby det nyeste av behandling for å tiltrekke seg pasienter. Videre kan det tenkes at enkelte tannleger har en spesiell interesse for kosmetisk behandling, og derfor satser litt ekstra på dette markedet.

Som tannleger beveger vi oss stadig i grenselandet mellom behandling av sykdom og estetisk behandling. De fleste vil være enige i at å internbleke en sentral i overkjeven, fordi den er blå, ligger godt innenfor vår yrkesetikk. Men er det ikke like fullt en estetisk behandling? For å kunne begrunne våre valg har vi en bevissthet rundt risikoen ved inngrepet vi utfører, sett i forhold til betydningen det vil ha for pasienten. Velvære eller psykisk helse er med i denne betraktningen. Selv om de aller fleste vil utføre denne behandlingen dersom pasienten ønsker det, er det sannsynligvis færre som vil foreslå internbleking uten at pasienten selv tar opp tannens farge som et problem. Men hvis bleking av tenner er greit, hva er da problematisk med Botox eller fillers?

Når det gjelder bruk av botuliniumtoksin er helsemyndighetene helt klare: Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har slått fast at tannleger ikke har lov til å rekvirere preparater som inneholder botoliniumtoksin, og stoffet er heller ikke godkjent for kosmetisk bruk. I et eget policydokument slår NTF fast at stoffet har sine bruksområder innenfor oral- og maxillofacialkirurgisk spesialistbehandling, med helt klare terapeutiske indikasjoner.

Bløtvevsinjeksjoner med kollagen eller hyaluronsyre blir brukt til å glatte ut huden, fjerne rynker eller forstørre lepper. Det er dette man kaller fillers. Virkningen er midlertidig, og kroppen vil etter hvert bryte ned stoffet. For å opprettholde effekten er det derfor nødvendig med gjentagende behandling. Disse preparatene er ikke regnet som legemidler, og kan derfor bestilles direkte fra leverandør. Dette skiller dem fra botuliniumtoksin, som er en kraftig nervegift. Det betyr ikke at denne type behandling er uten komplikasjoner. Like fullt er det ingen grunn til å tro at en tannlege, med såpass stor kunnskap om hodet og halsens anatomi, ikke skal være minst like godt egnet til å injisere disse preparatene, som en kosmetisk sykepleier.

Per i dag har tannleger lov til å benytte disse preparatene, så enhver tannlege må avgjøre for seg selv hvordan de vil forholde seg til dette. Da kan det hjelpe å ha tenkt over noen momenter, som for eksempel hva vi skal definere som tannlegers arbeidsfelt. Normalt vil vi si at det er munnhulen, men fillers injiseres i ansiktet. Og hva med vår yrkesintegritet? Vil vi bli oppfattet som en tannklinikk eller skjønnhetssalong?

I NTFs etiske regler §1 står det aten tannleges oppgave er innenfor sitt fagområde å ivareta sine pasienters helse. Fagområdet i denne sammenhengen må vi kunne tolke som munnhulen, og helse vil være fravær av smerte og patologi, samt god tyggefunksjon. Til slutt vil det estetiske spille inn, dersom pasienten opplever nedsatt sosial funksjon på grunn av forhold i munnen. Injeksjoner med fillere i ansiktet, for å fjerne rynker eller forstørre lepper, vil altså ikke falle innunder en tannleges arbeidsområde i henhold til de etiske regler.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.