logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2019 / 12 / Minimalinvasiv protetikk

Minimalinvasiv protetikk

1158-9

Resinbundet totannsbro (etsebro, Maryland-bro) er et godt, og ofte bedre alternativ til implantat ved tanntap i fronten, sa professor Matthias Kern fra Universität Kiel, på NTFs landsmøte.

Professor Matthias Kern (t.v.) og moderator Arne O. Lund fra NTFs fagnemnd.

Et implantat oppfører seg som en ankylosert tann, og følger ikke kjeveveksten. Spesielt hos yngre er dette markant, og medfører at implantatet etter hvert blir høylabialt om tanntapet er i overkjeven. Estetisk blir det etterhvert ikke pent og vanskelig å forbedre. Men også hos voksne som får fronttannsimplantat vil man kunne se slike endringer.

Slike broløsninger krever vitale, kariesfrie festetenner med intakt emalje og tilstrekkelig plass mesio-distalt og i bittet. Det er behov for minimal preparering ved at den tannen som skal erstattes, festes til nabotenner med vinger på palatinal/lingualsiden. Ved fullkronepreparering går 40-60 prosent av tannsubstansen tapt, mens ved en resinbundet bro så lite som 10 prosent, sa Kern.

De tidligste Maryland-broene var laget i metall med påbrent porselen og gjerne festet til begge nabotennene. Et problem var løsning på ett av festene. Dette skyldtes gjerne at eksempelvis fortenner og hjørnetenner har noe ulik fysiologisk bevegelsesretning som stresset sementen. Kern viste til studier hvor etsebroer med en festetann hadde bedre overlevelse enn broer festet til to tenner. En fordel med én festetann, mente Kern, var at dersom konstruksjonen løsnet, kom pasienten tilbake for å få festet den på nytt. Skulle en bro med to fester løsne, var det ikke sikkert at pasienten merket det, med risiko for kariesutvikling under det løse festet.

Ved preparering til metallbaserte løsninger lages en tynn cervikal chamfer, aproksimale retensjonsfurer, grunne hulrom palatinalt og en grunn insisal skulder, alt fortrinnsvis i emaljen for å gi best feste for sementen. Metallbaserte etsebroer krever både mikro- og makromekanisk feste. Det lages perforeringer i metallet hvor sementen kan trenge inn, og overflaten må sandblåses for å skape mikromekanisk retensjon og silaniseres. MDP-holdig sement ble anbefalt. Ulempen med metallbaserte broer er at man kan se et gråaktig gjennomskinn på festetennene, at metallet er noe fleksibelt, samt at de krever feste på begge nabotennene.

Helkeramiske etsebroer bøter på mange av ulempene til de metallbaserte og er således å anbefale, sa Kern. De krever enda mindre preparering enn til de metallbaserte, og feste på én nabotann er tilstrekkelig. Ved preparering lages en tynn cervikal chamfer, aproksimale bokser, grunne hulrom palatinalt og en grunn insisal skulder, alt avrundet og fortrinnsvis i emaljen. Vingen bør være ca 0,7 mm eller noe tykkere, og konnektoren tre mm høy og to mm dyp. Ulike keramtyper kan benyttes som silikatkeram og zirkonia. Det er viktig å kontrollere at det er tilstrekkelig plass til restaureringen. Silikatkeramer etses med fluss syre og silaniseres før sementering, mens zirkonia sandblåses og sementeres med MDP-holdig sement.

Samlet sett en klinisk relevant seanse med mange gode tips. Vi fikk også se intervjuer med flere pasienter som var godt fornøyde med sine etsebroer (selvsagt), og som ikke ønsket implantat med de komplikasjoner det kan medføre. Og for oss tannleger til ettertanke, en rask og god løsning på de rette indikasjonene.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.