logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2019 / 12 / Tidendes redaksjonelle profil

Tidendes redaksjonelle profil

1085

Foto: Kristin Witberg

Hva gjør Netflix til Netflix, NRK til NRK, VG til VG og Tidende til Tidende? Hvorfor vil vi bruke tid og penger på noen publikasjoner og kanaler, og ikke på andre? Hvorfor stoler vi mer på, eller finner noen medier mer interessante? Vi kan kanskje tro at det er valg av saker og temaer, flinke folk eller bruken av teknologi som gir medier deres spesielle kjennetegn, mens det som gir publikasjoner og medier en profil over tid, snarere er redaksjonelle standarder og prosedyrene som følges. Disse er ofte usynlige for leserne, og kan være brysomme for dem som forsøker å få noe publisert. De er samtidig avgjørende for publikasjonens identitet, kvalitet og troverdighet.

Tidende følger strenge retningslinjer for publisering. Hensikten er å opprettholde kvalitet og troverdighet. Å redigere vil si å tilpasse det som publiseres til en redaksjonell linje. Det betyr at ingenting blir publisert akkurat i den form det sendes inn, og at det er stoff som ikke blir publisert. Å redigere innebærer blant annet å velge noe fremfor noe annet, og å følge noen retningslinjer fremfor noen andre.

I et vitenskapelig tidsskrift er dette særlig viktig, for forskning er ikke bare undersøkelser, men også kontrovers – om funn, forklaringer og metoder. Det er ikke nok å ha tilfredsstillende kriterier for hva som skal komme på trykk og å ha et bevisst forhold til hva som holder mål rent faglig. Det er like nødvendig å ha systemer for kommentar og korreksjon, og retningslinjer for hvordan uenighet om innholdet skal komme til uttrykk. Dette er viktige aspekter ved det som kalles publiseringsetikk.

Tidende redigeres etter redaktørplakaten, som nylig er revidert, og nærmere omtalt i denne utgaven av Tidende. Den regulerer forholdet mellom redaktør og eier/utgiver, og gir redaktøren visse rettigheter, samt understreker redaktørens plikt til å redigere på et fritt og uavhengig grunnlag, og til å fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Tidende følger i tillegg internasjonale publiseringsetiske retningslinjer for vitenskapelige tidsskrifter, nærmere bestemt retningslinjene fra The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE, Vancouver-gruppen). Disse retningslinjene regulerer blant annet hva slags forskning som kan publiseres, hvem som kan og må stå som forfatter av en artikkel, hva som regnes som interessekonflikter, hvordan artikler bør kvalitetssikres, og hvordan feil skal rettes opp.

Tidende følger strenge retningslinjer for publisering. Hensikten er å opprettholde kvalitet og troverdighet.

Det er ingen selvfølge, og heller ingen nødvendighet, at Tidende følger disse publiseringsetiske retningslinjene. Det er valg som er foretatt, av NTFs representantskap – Tidende skal redigeres etter redaktørplakaten, og av tidligere redaktører, samt nåværende.

Forskjellen mellom publisering av gud og hvermann og redaktørens ansvar for å bestemme hva som skal publiseres og hvordan, er blitt særlig tydelig de senere år. Nesten hvem som helst kan produsere og publisere innhold, på papir og nett. Det er så å si ikke mulig å skille det gode fra det dårlige, det sanne fra det usanne og det relevante fra det irrelevante, bare ved å se på teknisk kvalitet. Det blir derfor avgjørende å kunne identifisere de mest troverdige og interessante publikasjonene, de som har en solid redaksjonell profil.

Behovet for å redigere og selektere har økt dramatisk, fordi tilgangen på informasjon øker. Dermed er det desto viktigere å ha transparente prosedyrer for å selektere og redigere. Det er et ytterligere argument for å følge nasjonale og internasjonale normer for redaktøransvar og publiseringsetikk.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.