logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2019 / 11 / Nedgang for forskning

Nedgang for forskning

982

– For femte året på rad bruker vi mer enn 1 prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning. Jeg er svært fornøyd med at regjeringen oppfyller målene vi har satt oss, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding 7. oktober, i forbindelse med fremleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2020.

Forskerforbundet og Norges forskningsråd (NFR) er mindre fornøyde, skriver Forskerforum. Ifølge Forskerforbundet har forskningsbevilgningene gått ned med 0,9 prosent når de justerer for lønns- og prisvekst på 3,2 prosent. Til sammenligning har statsbudsjettet i sin helhet vokst med 0,8 prosent.

NFR sammenholder forskningsbevilgningene med Norges brutto nasjonalprodukt. Også der finner de en realnedgang i statsbudsjettet for 2020. BNP-andelen går ned fra 1,06 prosent til 1,03 prosent fra 2019 til 2020. I kroner utgjør dette rundt 1 milliard. Samlet har det vært en nedgang fra 1,09 prosent de siste fire årene, skriver Forskningsrådet.

Tilsammen i statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å sette av 38,9 milliarder kroner til forskning og utvikling.

– I en tid med betydelige omstillingsutfordringer knyttet til klima, lavutslipp, nyskaping i næringslivet, globalisering og mer effektive offentlig tjenester, er dette ikke veien å gå, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen i en pressemelding.

Også NFR får et kutt i overføringene fra Kunnskapsdepartementet, totalt 1,3 prosent sammenlignet med årets budsjett.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) videreføres for sjette år på rad. De samlede «effektiviseringskuttene» er nå oppe i nærmere 1,3 milliarder kroner, viser tall fra Forskerforbundet.

– Dette er ikke effektive kutt, det er tvert imot kutt som gir dårligere forskning og undervisning. Jeg er svært skuffet over at regjeringen ikke følger opp formuleringen i Granavold-plattformen om å målrette effektiviseringsreformen, sier Lind.

I 2020 reduseres Universitetet i Oslos (UiO) bevilgning med over 28,5 millioner kroner på grunn av dette tiltaket. Rektor mener det betyr at de nå må kutte i de faglige aktivitetene.

– Siden ABE-reformen ble innført har UiO fått redusert sin bevilgning med om lag 500 millioner kroner. Dette tilsvarer 400–450 administrative stillinger. Det er grenser for hvor mye administrasjon vi kan kutte, særlig med tanke på at universitetene stadig får nye oppgaver. Dette betyr at vi må kutte i faglige aktiviteter, kommenterer UiO-rektor Svein Stølen.

Universiteter og høyskoler får også justert opp budsjettene sine i tråd med prisvekst, i tillegg til enkeltsatsninger og resultatbaserte tilskudd. De fleste får dermed mer i 2020 enn i 2019, men de får mindre enn de ville ha fått uten kuttet.

585 millioner kroner går til å følge opp Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette er et spleiselag mellom flere departementer. 315 millioner kroner går til tre av opptrappingplanene.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.