logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2017 / 8 / Siste sjanse

Siste sjanse

Foto: Kristin Witberg

Saken mot Fredrik Fasting Torgersen har vært den mest omdiskuterte og kritiserte i norsk rettshistorie gjennom 70 år. Nå kan den gå mot slutten.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker mottok den 27. juni i år begjæring om gjenåpning av Eidsivating lagmannsretts dom av 16. juni 1958 mot nå avdøde Fredrik Fasting Torgersen. Dette er den syvende begjæringen om gjenopptakelse av denne straffesaken.

Gjenopptakelseskommisjonen har fått ny leder, Siv Hallgren. Hun skrev den 29. juni til Oslo statsadvokatembeter og ba om utlån av samtlige straffesaksdokumenter som berører saken. Den 25. august mottok kommisjonen åtte esker med saksdokumenter og tre minnepinner.

Det vil ta lang tid å gå igjennom mengden av dokumenter og vurdere saken på nytt, og det er ikke ventet at kommisjonen konkluderer før om tidligst ett år. Hvis kommisjonen konkluderer med gjenopptakelse av saken vil det automatisk føre til frifinnelse av Fredrik Fasting Torgersen. Siden Torgersen er død kommer ikke saken opp for retten igjen.

Når advokat Cato Schiøtz, som sammen med advokat Pål W. Lorentzen representerer Torgersens nevø og tidligere samborer, snakker om den syvende gjenopptakelsesbegjæringen i Torgersen-saken, er han klar og tydelig på at dette mest sannsynlig er siste sjanse til å få saken gjenåpnet. Saken er gammel og Fredrik Fasting Torgersen lever ikke lenger. Han døde i 2015, 80 år gammel. Han ble dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring i 1958, og kjempet hele livet for å få saken gjenopptatt. Med nye analyser, vurderinger og spørsmål som aldri tidligere er stilt, håper Schiøtz at gjenopptakelseskommisjonen vil vurdere saken på nytt.

Schiøtz, Lorentzen og tidligere førstelagmann i Borgarting, Nils Erik Lie, som også har vært sentral i arbeidet med gjenopptakelsesbegjæringen, mener det er de sakkyndige som er årsaken til at Torgersen ble dømt for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen, som fant sted i Skippergata i Oslo i 1957. Samtidig avviser de alle bevisene som ble avgjørende i rettssaken mot Torgersen. De sakkyndige har sviktet, mener de som har arbeidet med gjenopptakelsesbegjæringen, som nå etter alt å dømme skal få en grundig behandling, og hevder at Torgersen ble dømt på grunn av skråsikre, feilaktige sakkyndige uttalelser. Konklusjonene i de sakkyndige rapportene fra 1958 holder ikke, og de er sterkt endret siden den gang, sier advokat Schiøtz til Dagbladet 4. juli.

Blant de tre tekniske bevisene i saken er tannbittbeviset det som behandles grundigst i den nye gjenopptakelsesbegjæringen. Tannbittbeviset dreier seg om at det ble funnet bitemerker i den dreptes bryst, som de sakkyndige den gang mente var avsatt av Torgersens tenner. I dag mener sakkyndige at tannbittbeviset langt på vei utelukker Torgersen som gjerningsperson.

Schiøtz og Lorentzen har også lagt stor vekt på å påvise at tidligere leder av Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæthers avslag på den sjette begjæringen om gjenopptakelse av 31. august 2015 er ugyldig. Siv Hallgren, som nå er leder for Gjenopptakelseskommisjonen, sa til Dagbladet i begynnelsen av juli at kommisjonen kommer til å vurdere saken på nytt og jobbe videre med den etter ferien. Det signaliserer at det er en ny holdning i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

Når holdninger endres kan nye ting skje.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.