logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2017 / 4 / Tannhelse og oral helserelatert livskvalitet hos et utvalg rusmiddelmisbrukere i Norge
Line Schrøder Karlsen, Nina J. Wang, Henrik Jansson og Vibeke Ansteinsson

Tannhelse og oral helserelatert livskvalitet hos et utvalg rusmiddelmisbrukere i Norge

316-21

Mange rusmiddelmisbrukere har orale problemer som kan ha innvirkning på livskvaliteten. Rusmiddelmisbrukere i statlig finansierte helseinstitusjoner, kommunal rusomsorg og legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har siden 2005 hatt vederlagsfritt tannbehandlingstilbud organisert av Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge.

Hensikten med studien var å kartlegge tannhelse og sammenheng mellom tannhelse og livskvalitet hos rusmiddelmisbrukere som hadde tilbud om gratis tannbehandling.

Rusmiddelmisbrukere (n=29) ble undersøkt av tannleger på to tannklinikker og besvarte spørreskjema om bakgrunn, rusvaner, tannbørstevaner, egenopplevd helse/tannhelse og oral helserelatert livskvalitet. Undersøkelsen viste at rusmiddelmisbrukere i gjennomsnitt hadde 17 funksjonelle tenner derav 2,7 tenner med karies og 11 tapte tenner. De rapporterte også redusert livskvalitet på grunn av orale forhold. Tannlegene planla nøktern tannbehandling, og kostnadsoverslagene var, for de fleste rusmiddelmisbrukere, på under kr 10 000.

Hovedbudskap

·

Rusmiddelmisbrukere hadde dårlig tannhelse.

·

Rusmiddelmisbrukere rapporterte lav oral helserelatert livskvalitet.

·

Tannleger planla nøktern tannbehandling for rusmiddelmisbrukere.

Til tross for bedring i tannhelse hos voksne, er det fortsatt grupper i befolkningen som har store tannhelseutfordringer, blant annet personer med rusmiddelavhengighet (1). I Norge var det i 2012 omkring 7 000 personer med rusmiddelavhengighet som oppholdt seg i statlig finansierte helseinstitusjoner og omtrent like mange var under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) (2). I tillegg var et ukjent antall individer registrert i kommunal rusomsorg.

Rusmiddelmisbrukere er en kompleks og heterogen gruppe med sammensatte behov og som ofte har dårlig generell helse, komorbiditet og psykiske utfordringer (3 - 5).

Flere studier har vist at mange rusmiddelmisbrukere har høy forekomst av orale problemer, både mye karies, periodontale sykdommer og tanntap (3, 4, 6). Det er vist at rusmidler har både direkte og indirekte effekter på tannhelsen. Direkte ved at rusmidler kan føre til bruksisme og gi munntørrhet som igjen kan akselerere utvikling av karies og tannslitasje (4, 7). Indirekte effekter skyldes at rusmiddelmisbrukere har dårlig kosthold samt ofte neglisjerer egen helse og oral hygiene (3, 4). Det er kjent at rusmiddelmisbrukere har et kosthold med inntak av mye sukker og uregelmessige måltider i kombinasjon med mangelfull tannpuss (4, 8).

Oral helse har betydning for opplevelsen av generell helse og livskvalitet (9). Dårlig oral helse kan ha innvirkning på grunnleggende behov som matinntak, gi smerter og ha betydning for trygghetsfølelse i sosiale relasjoner. Dette er elementer som vil kunne påvirke livskvaliteten til rusmiddelmisbrukere (10 - 12).

Rusmiddelmisbrukere i Norge har siden 2005 hatt tilbud om gratis nødvendig tannbehandling administrert av Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). Tilbudet omfatter personer som oppholder seg i statlig finansiert helseinstitusjon (13), i kommunal rusomsorg (14) og personer under LAR (15). Nødvendig tannbehandling er definert i veileder fra Helsedirektoratet og må antas å gjelde rusmiddelmisbrukere på lik linje med andre personer i Norge (16). Behandling gis av offentlig tannhelsetjeneste eller av private tannleger (17). I 2013 oppga fylkeskommunene at 7 371 personer med et rusmiddelmisbruk var undersøkt eller behandlet i regi av Den offentlige tannhelsetjenesten, og kostnadene for tannbehandlingen ble rapportert til å være 59 millioner kroner. Flere av fylkeskommunene rapporterte å ha liten oversikt over hvor mange rusmiddelmisbrukere som var undersøkt eller hadde mottatt tannbehandling. I tillegg hadde noen fylkeskommuner liten oversikt over kostnader for tannbehandlingen (17).

Det er få norske studier av oral helse hos rusmiddelmisbrukere (5, 18, 19). Studiene som foreligger viste at rusmiddelmisbrukere hadde høy kariesforekomst, mange tapte tenner og at munntørrhet var et problem. Kunnskap om type tannbehandling rusmiddelmisbrukere mottar, langtidseffekt av tannbehandling, kostnad for tannbehandling eller hvilken betydning dette har hatt for tannhelsen og livskvaliteten hos rusmiddelmisbrukere er ufullstendig.

Hensikten med denne studien var å kartlegge tannhelse, oral helserelatert livskvalitet og selvopplevd tannhelse hos rusmiddelmisbrukere som benyttet tilbud om gratis tannhelsetjeneste. I tillegg beskrives rusmiddelmisbrukeres tannbehandlingsbehov og kostnader forbundet med tannlegenes planlagte tannbehandling.

Materiale og metode

Denne studien var en pilotstudie, og datainnsamling ble gjennomført på to tannklinikker; en offentlig og en privat tannklinikk i henholdsvis Telemark og Hedmark. Tannklinikkene som ble inkludert i studien, hadde flere års erfaring med behandling av rusmiddelmisbrukere. Innsamling av data foregikk i to uker i oktober 2014. Tannlegene som registrerte data, en privatpraktiserende og 12 offentlig ansatte, fikk skriftlig og muntlig informasjon før prosjektstart i tillegg til veiledning av prosjektmedarbeider ved undersøkelse av rusmiddelmisbrukere ved behov.

I denne artikkelen brukes begrepet rusmiddelmisbruker om personer som er i et aktivt rusmiddelmisbruk, personer under legemiddelassistert rehabilitering og personer som oppholder seg på en rehabiliteringsinstitusjon. Dette er valgt fordi deltakere som var i rehabiliteringsfase hadde vært i behandling i kort tid og sannsynligvis har de samme utfordringene som de som er i et aktivt rusmiddelmisbruk.

Rusmiddelmisbrukere mottok informasjon om vederlagsfritt tannbehandlingstilbud på behandlingsinstitusjon, av kommunal rusomsorg eller fra kontaktperson i LAR.

Rusmiddelmisbrukere som hadde timeavtale på de to tannklinikkene i prosjektperioden ble invitert til å delta (42 personer). Syv personer uteble fra timen og én avbestilte. Av de resterende 34 personene ble fem ekskludert på grunn av mangelfullt utfylt spørreskjema. Totalt ble 29 rusmiddelmisbrukere inkludert, av disse hadde 18 time til undersøkelse og 11 hadde time for tannbehandling. Deltakerne svarte på et spørreskjema og ble undersøkt klinisk.

Spørreskjema til rusmiddelmisbruker

Data fra rusmiddelmisbruker ble innhentet ved hjelp av spørreskjema som inneholdt spørsmål om alder, kjønn, bruk av rusmidler, hvor lenge de eventuelt hadde vært rusfrie og tannbørstevaner. I tillegg ble rusmiddelmisbrukeres egenopplevde helse, hvor fornøyd de var med egne tenners utseende og betydningen av tannhelsetilbudet kartlagt. Den orale helserelaterte livskvaliteten ble kartlagt ved å bruke instrumentet Oral Health Impact Profile 14 (OHIP 14). Dette er et validert pasientrettet instrument som måler påvirkningen orale helseproblemer har på livskvaliteten (10, 11, 20). Svarene ble gitt på en fempunkts skala hvor 0 var aldri og 4 var ofte. I resultatene er verdiene slått sammen til 3 kategorier; 0 = aldri, 1 = sjelden/av og til og 2 = ganske ofte/ofte. Verdiene ble summert til en sumskår som indikerer hvor store problemer personene har eller har hatt. I denne undersøkelsen ble 13 spørsmål benyttet.

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse av rusmiddelmisbrukere ble utført slik det rutinemessig utføres på tannklinikk. Antall funksjonelle tenner, plakk, karies, munntørrhet og proteser ble registrert. Funksjonelle tenner ble definert som summen av egne tenner, broledd og rotrester over 2 mm. Tannlegene registrerte antall kariøse tenner (DT), manglende tenner (MT) og fylte tenner (FT) og den totale karieserfaring (DMFT) ble summert. I tillegg ble type behandling tannlegene planla og kostnadsoverslag registrert.

Grunnlaget for rusmiddelmisbrukeres tilbud om gratis tannbehandling samt tannlegenes utdanningssted, antall år som tannlege og kjennskap til Helsedirektoratets veileder «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten» (16) ble kartlagt.

Elektroniske spørreskjema (Easyresearch) (21) ble benyttet. Data ble systematisert og analysert ved bruk av SPSS (Inc. Chicago, IL, USA, versjon 23.0). Resultatene er presentert ved bruk av frekvensfordeling, gjennomsnitt og standardavvik (SD). Undersøkelsen var et kvalitetssikringsprosjekt av Den offentlige tannhelsetjenestens pålagte oppgaver og krevde ikke godkjenning av Regional Etisk komité (REK). Prosjektet er meldt til personvernombudet for forskning (NSD). Det er innhentet samtykke fra deltakerne.

Resultat

Rusmiddelmisbrukeres bakgrunn og tannhelseforhold.

Det var 29 rusmiddelmisbrukere inkludert i studien. Informasjon om deltakerne er presentert i tabell 1. Majoriteten av deltakerne (76 %) var menn over 40 år og to tredjedeler (71 %) brukte ikke rusmidler aktivt på undersøkelsestidspunktet. Seksti prosent av disse oppga at de hadde sluttet med rusmidler det siste året. Drøyt halvparten (58 %) oppholdt seg på institusjon for rusavvenning.

Tabell 1. Fordeling av rusmiddelmisbrukere i forhold til kjønn, alder, bruk av rusmidler og behandlingsgrunnlag

n

%

Kjønn (n=29)

Kvinne

2

7

Mann

27

93

Alder (n=29)

21 - 40 år

6

21

41 - 50 år

14

48

0ver 50 år

9

31

Aktiv bruk av rusmidler på undersøkelsestidspunkt (n=28)

Ja

8

29

Nei

20

71

Antall måneder siden siste inntak av rusmidler (n=20)

< 6 mnd

8

40

6 - 12 mnd

4

20

> 12 mnd

8

40

Bruker/har brukt flere typer rusmidler (n=28)

Ja

20

71

Nei

8

29

Hvordan rusmiddelet inntas/ble inntatt. (n=28)

Injisert

10

36

Annet

18

64

Grunnlag for tilbud om gratis tannbehandling (n=19)

Statlig helseinstitusjon

11

58

Kommunal rusomsorg

3

16

Legemiddelassistert rehabilitering

5

26

Rusmiddelmisbrukere hadde i gjennomsnitt 17 funksjonelle tenner og 21 tenner med karieserfaring. En tredjedel (34 %) hadde proteser og 79 % hadde synlig plakk. Litt under halvparten (45 %) var munntørr eller svært munntørr (tabell 2). Åttito prosent av rusmiddelmisbrukerne børstet tenner daglig (tabell 3).

Tabell 2. Karieserfaring, bruk av proteser, periodontitt, munntørrhet og synlig plakk blant rusmiddelmisbrukere. (n=29)

Kliniske funn

Gjennomsnitt

s.d.

Antall funksjonelle tenner

17,2

9,8

Karies

DT

2,7

2,8

MT

10,9

9,2

FT

7,0

9,2

DMFT

20,6

7,1

Proteser

n

%

Ja

10

34

Nei

19

66

Munntørrhet

Ikke munntørr/litt munntørr

16

55

Munntørr/svært munntørr

13

45

Synlig plakk

Ja

23

79

Nei

6

21

Tabell 3. Hyppighet av tannpuss blant rusmiddelmisbrukere. (n=27)

Tannpuss

n

%

Hver dag

22

82

4 - 6 ganger i uka

3

11

1 gang i uka eller sjeldnere

2

7

Egenopplevd helse, betydningen av tannhelsetilbudet og oral helserelatert livskvalitet

Nesten alle (92 %) rusmiddelmisbrukere svarte at tilbudet om gratis tannbehandling hadde stor betydning. To tredjedeler (78 %) vurderte egen helse som ganske god eller god, mens 22 % oppga at helsen var dårlig. Drøyt halvparten (57 %) var misfornøyde eller lite fornøyde med utseende på egne tenner (tabell 4).

Tabell 4. Rusmiddelmisbrukeres vurdering av egen helse, utseende på munn/tenner og betydningen av tannbehandlingstilbudet

n

%

Vurdering av egen helse de siste måneder. (n=27)

Dårlig

6

22

Nokså god/god

17

63

Meget god/utmerket

4

15

Vurdering av utseende på munn og tenner. (n=28)

Ikke fornøyd/lite fornøyd

16

57

Hverken eller

5

18

Fornøyd/svært fornøyd

7

25

Vurdering av betydningen av tannbehandlingstilbudet. (n=28)

Veldig lite/lite

1

4

Hverken eller

1

4

Mye/veldig mye

26

92

Oral helserelatert livskvalitet, vurdert ved OHIP er beskrevet i tabell 5. Gjennomsnittlig sumskår var 18,7 (SD 13) som indikerer lav livskvalitet blant rusmiddelmisbrukerne på grunn av orale forhold. I alt en tredjedel (33 %) hadde ofte opplevd at å spise hadde gitt ubehag. Førtien prosent hadde ofte følt seg usikker, og halvparten (48 %) hadde ofte følt seg sjenert på grunn av tenner, forhold i munnen eller proteser. Litt under en tredjedel (26 %) hadde følt at livet i sin alminnelighet var mindre tilfredsstillende på grunn av tannforhold.

Tabell 5. Oral helserelatert livskvalitet (OHIP). Viser fordelingen av svar på hver enkelt indikator. (n=27)

Aldri

Sjelden/ av og til

Ganske ofte/ofte

Indikator:

%

%

%

Vansker med å uttale ord eller lage spesielle lyder

48

37

15

Endret/dårligere smaksans

44

48

7

Smerter eller vondt i tenner/munn/fra proteser

26

52

22

Opplevd at mat har gitt ubehag

30

37

33

Usikkerhet pga. tenner/forhold i munn/proteser

18

41

41

Stress pga. tenner/forhold i munn/proteser

22

56

22

Dårlig kost/kostsammensetning

37

52

11

Måttet avbryte måltider

33

56

11

Problemer med å slappe av

30

48

22

Følt deg sjenert pga. tenner/forhold i munn/proteser

22

30

48

Vært irritabel overfor andre mennesker pga. tenner/forhold i munn/proteser

26

59

15

Følt at livet i sin alminnelighet var mindre tilfredsstillende

26

48

26

Ikke fungert i hverdagen pga. tenner/forhold i munn/proteser

44

41

15

Behandlingsbehov

De vanligste årsakene til at rusmiddelmisbrukere oppsøkte tannlege var problemer med å tygge, tap av fylling og smerter (tabell 6).

Tabell 6. Rusmiddelmisbrukeres begrunnelse for å oppsøke tannlege. Flere svar mulig. (n=27)

Årsak

n

%

Ønske om tannbehandling

15

56

Smerter

4

15

Problemer med å tygge

9

33

Tap av fylling/tann

6

22

Ingen informasjon

3

11

Tannlegene planla å utføre fyllingsterapi på 50 % av de undersøkte rusmiddelmisbrukerne, ekstraksjon hos 28 %, behandling med proteser hos 39 %, rotfylling hos 22 % og krone eller bro behandling hos 28 % (tabell 7). For drøyt halvparten (56 %) av rusmiddelmisbrukerne der kostnadsoverslag forelå, var kostnad for nødvendig tannbehandling lavere enn kr 10 000 og det høyeste kostnadsoverslaget var mellom 30 000 og 40 000 kroner (tabell 8).

Tabell 7. Type tannbehandling planlagt for rusmiddelmisbrukere. Mer enn ett svar mulig. (n=18)

Behandling

n

%

Forebyggende tiltak

2

11

Fyllingsterapi

9

50

Ekstraksjon

5

28

Proteser

7

39

Rotfylling

4

22

Krone/bro

5*

28

Implantat

1

6

Akutt behandling

4

17

* Fire oppholdt seg på institusjon og en var i LAR.

Tabell 8. Tannlegenes kostnadsoverslag for planlagt tannbehandling. (n=18)

n

%

Under 10 000 kr

10

56

10 000 - 29 999 kr

5

28

30 000 - 39 999 kr

1

6

Manglende kostnadsberegning

2

11

Alle tannlegene som deltok i studien var utdannet i Norden og 11 av 12 hadde jobbet som tannlege i mer enn 5 år. Ni tannleger kjente til definisjonen av nødvendig tannbehandling (16), og syv tannleger brukte Helsedirektoratets veileder for god klinisk praksis aktivt ved planlegging av behandling for rusmiddelmisbrukere (16).

Diskusjon

Hovedfunn i denne studien var at rusmiddelmisbrukere hadde dårlig tannhelse med mange ubehandlede kariesangrep og mange tapte tenner, samt at de selv opplevde redusert livskvalitet på grunn av orale helseforhold.

Det er begrenset kunnskap både nasjonalt og internasjonalt om oral helse, tannbehandling og forebygging hos rusmiddelmisbrukere. Dette kan i Norge delvis forklares med at rusmiddelmisbrukere er en relativt ny pasientgruppe i Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) som foreløpig er mangelfullt dokumentert (17). I tillegg kan rusmiddelmisbrukere være en utfordrende gruppe å inkludere og følge opp i forskningsstudier. Denne studien viser at det eksisterende organiserte tilbudet gir mulighet for å innhente kunnskap om denne gruppens tannhelse og behov for tannbehandling.

Hovedparten av de inkluderte var i en rehabiliteringsfase (LAR eller institusjon), men ingen hadde vært i behandling over lang tid. En tredjedel injiserte eller hadde injisert rusmiddelet og to tredjedeler oppga at de brukte eller hadde brukt flere typer rusmidler. De som injiserer og de som har omfattende blandingsmisbruk regnes som tungt belastede rusmiddelmisbrukere. Det kan tyde på at de inkluderte i denne studien enten var eller inntil nylig hadde vært tunge misbrukere. Mange typer rusmidler benyttes av rusmiddelmisbrukere. Felles for gruppen er at misbruket har uheldige virkninger på fysisk og psykisk helse, i sosiale relasjoner og på økonomien (22). Misbruket kan omfatte inntak av alkohol, tabletter og illegale rusmidler som for eksempel cannabis, MDMA, amfetamin, metamfetamin og heroin. Blandingsmisbruk forekommer ofte. Forskjellige rusmidler er rapportert å ha ulike uønskede konsekvenser på oral helse (4, 23). For eksempel er bruk av metamfetamin og opiater assosiert med et kariesbilde som karakteriseres med en mørk, nesten sort farge og forekommer hyppigst på bukkale tannflater og approksimalt på fortenner (rampant caries) (4, 19, 23).

Rusmiddelmisbrukerne som ble undersøkt hadde høy karieserfaring. I forhold til normalbefolkningen i samme aldersgruppe i Norge hadde de flere kariøse (2,7 versus 0,6) og manglende (10,9 versus 1,3) tenner (24). En tredjedel hadde proteser, noe som er høyere enn befolkningen generelt der 8 % hadde protese (25). Studien har hovedsakelig undersøkt rusmiddelmisbrukeres tannhelse. Ved en eventuell videreføring, bør flere parametere registreres for å gi et fullstendig bilde av oral helse siden rusmiddelmisbrukere ofte har sammensatte orale problemer samt estetiske utfordringer.

I denne studien oppga 82 % av respondentene at de børstet tenner daglig. Dette er i kontrast til studier som har vist at rusmiddelmisbrukere ikke børster tenner jevnlig (5, 19). En forklaring på dette kan være at litt over halvparten av deltakerne var i starten av en behandlingsfase og oppholdt seg på institusjon. Flere studier viser at rusmiddelmisbrukere under rehabilitering og i rusfrie perioder mener at oral helse er viktig. De oppgir et nytt og økt behov for tannbehandling i forhold til når de er i et aktivt misbruk (3, 7). Oral helse har betydning for inkludering i samfunnet, kan gi bedre selvtillit og påvirke personens identitet og mål. Studier har vist at dette kan påvirke personens rehabiliteringsfase i positiv forstand og bidra til at de kommer ut av et rusmiddelmisbruk (7, 26).

Tannbehandling som ble planlagt for rusmiddelmisbrukere omfattet oftest fyllingsterapi og avtakbar protetikk, og kostnadsoverslag ble rapportert å være under 10.000 kr for flesteparten av de undersøkte. Lave kostnadsoverslag til tross for mange kariøse og manglende tenner kan tyde på at tannlegene planla nøktern tannbehandling. En årsak kan være at rusmiddelmisbrukerne ikke følte behov for eller ikke mestret å gjennomføre en omfattende tannbehandling. Tannlegene kan også ha vurdert at rusmiddelmisbrukerne ikke var i stand til å vedlikeholde omfattende tannbehandling. Basert på opplysninger gitt av fylkeskommunene var den reelle gjennomsnittskostnaden for tannbehandling per rusmiddelmisbruker i Norge kr 8 053 i 2013 (17). Den lave kostnaden kan ha sammenheng med nøktern behandlingsplanlegging, at rusmiddelmisbrukere hovedsakelig oppsøker tannlege ved akutt hjelp og/eller at de ikke fullfører planlagt behandlingsopplegg. Disse funnene samsvarer med flere internasjonale studier (3, 7).

Dette er den første norske studien som har undersøkt oral helserelatert livskvalitet hos rusmiddelmisbrukere. Funnene viste at rusmiddelmisbrukere ofte hadde smerter, ubehag og problemer med tenner, proteser eller andre forhold i munnen som påvirket livskvaliteten negativt. Dette er i samsvar med andre studier som har rapportert at orale forhold påvirker livskvaliteten negativt hos rusmiddelmisbrukere (12, 27). Ett delspørsmål av OHIP 14 ble ekskludert av referansegruppen for å komprimere spørreskjemaet og fordi det var svært likt et av de andre spørsmålene. På tross av dette skåret rusmiddelmisbrukere dårligere på livskvalitet enn i generelle befolkningsundersøkelser der alle spørsmålene ble brukt (28). Den lave skåren på livskvalitet kan forklares med at deltakerne i denne studien var i startfasen av en rehabilitering. Internasjonale studier har vist at rusmiddelmisbrukere i arbeid eller i rusfrie perioder opplever sin orale helserelaterte livskvalitet som dårligere enn de som aktivt ruser seg (12).

Det kan være utfordrende å gi et godt tannbehandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere, da mange ikke er i stand til å ta vare på egen helse og tannhelse, har dårlig økonomi, er uten arbeid og uten fast bopel (12, 27). De har vanskelig for å følge opp tannbehandling, og hjelpepersonell rundt personene må ofte legge til rette for at de skal følge opp.

Resultatene i denne studien viste at det ikke var forskjell i behandlingsbehov mellom de som var i aktivt misbruk og de som var i rehabilitering (data ikke vist). For å kunne vite hvilke tannbehandlingstiltak som fungerer for denne gruppen i ulike faser av et rusmiddelmisbruk, vil det være nyttig å undersøke om fasen rusmiddelmisbrukerne er i påvirker tannlegenes planlagte tannbehandling. Videre vil det være interessant å undersøke rusmiddelmisbrukernes evne til å gjennomføre og ivareta tannbehandlingen. Differensiert og tilpasset tannbehandling kan være riktig for mange pasientgrupper. En trinnvis tannbehandling i henhold til veileder «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten» (16) kan være nyttig og virke motiverende for rusmiddelmisbrukere til å ivareta og fullføre tannbehandlingen. Tannbehandling og informasjon om tannhelse kan med fordel integreres i rusmiddelomsorgen ved samarbeid med tannhelsetjenesten slik at tannbehandling bedre kan planlegges, gjennomføres og ivaretas.

Takk

Forfatterne vil takke Skien tannklinikk og Doktorgården tannklinikk for innsamling av data i prosjektet.

English summary

Karlsen LS, Wang NJ, Jansson H, Ansteinsson V.

Dental health and oral health related quality of life among selected drug abusers in Norway

316-21

Drug abusers often have oral health related problems that can affect their quality of life. In Norway, since 2005, the public dental health service is responsible for providing dental treatment for this group.

The aim of the study was to assess the dental health and oral health related quality of life among drug abusers that had access to dental care free of charge in the public dental health service. Drug abusers were recruited from two dental clinics over a two-week period. Drug abusers (n=29) were clinically examined by dentists and answered a self-administered questionnaire including background characteristics, drug use, oral hygiene and self-rated oral health. The standardized questionnaire Oral Health Impact Profile (OHIP-14) measuring oral health related quality of life was also included.

Drug abusers had on average 11 missing and 17 functional teeth where of 2.7 were decayed. The estimated treatment expenses for planned treatment were approximately NOK 10 000 or less for most of the drug abusers, which indicate relatively sparse treatment. The oral health related quality of life was low compared with the Norwegian general population.

Referanser

  1. St.meld nr. 35 (2006 - 2007). Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - Framtidas tannhelsetjenester. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2007.

  2. Skretting A, Lund KE, Bye EK. Rusmidler i Norge 2013. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning; 2013.

  3. Mateos-Moreno MV, Highsmith JdR, Rioboo-Garcia R, Sola-Ruiz MF, Celemin-Vinuela A. Dental profile of a community of recovering drug addicts: Biomedical aspects. Retrospective cohort study. Med Oral Patol Oral Cir Bucal. 2013; 18: 671 - 9.

  4. Shekarchizadeh H, Khami MR, Mohebbi SZ, Ekhtiari H, Virtanen JI. Oral health of drug abusers: A review of health effects and care. Iran J Public Health. 2013; 42: 929 - 40.

  5. Haugbo H, Storhaug K, Willumsen T. Rusavhengighet, psykiatri og oral helse. Rapport fra et sykehusprosjekt i Oslo. Nor Tannlegeforen Tid. 2010; 120: 912 - 7.

  6. Smit DA, Naidoo S. Oral health effects, brushing habits and management of methamphetamine users for the general dental practitioner. Br Dent J. 2015; 218: 531 - 6.

  7. Robinson PG, Acquah S, Gibson B. Drug users: oral health-related attitudes and behaviours. Br Dent J. 2005; 198: 219 - 24.

  8. Shekarchizadeh H, Khami MR, Mohebbi SZ, Virtanen JI. Oral health behavior of drug addicts in withdrawal treatment. BMC Oral Health. 2013; 13: 11.

  9. Sischo L, Broder HL. Oral health-related quality of life: What, why, how, and future implications. J Dent Res. 2010; 90: 1264 - 70.

  10. Brennan DS, Spencer AJ. Mapping oral health related quality of life to generic health state values. BMC Health Serv Res. 2006; 6: 96.

  11. Slade GD. Assessing change in quality of life using the Oral Health Impact Profile. Community Dent Oral Epidemiol. 1998; 26: 52 - 61.

  12. Truong A, Higgs P, Cogger S, Jamieson L, Burns L, Dietze P. Oral health-related quality of life among an Australian sample of people who inject drugs. J Public Health Dent. 2015; 75: 218 - 24.

  13. Helse- og omsorgsdepartementet. Økte midler til tannbehandling for rusmiddelmisbrukere. Rundskriv I-12 2005. Oslo. 2005.

  14. Helse- og omsorgsdepartementet. Utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud, Rundskriv I-2 2006. Oslo. 2006.

  15. Helse- og omsorgsdepartementet. Vederlagsfrie tannhelsetjenester for personer under legemiddelassistert rehabilitering (LAR), Rundskriv I-4 2008. Oslo. 2008.

  16. Helsedirektoratet. God klinisk praksis i tannhelsetjenesten - en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling. Veileder IS-1589. Oslo: Helsedirektoratet avdeling allmennhelsetjenester; 2011.

  17. Karlsen LS, Jansson H, Vogt Toven H, Ansteinsson V. Tannbehandlingstilbud til og tannhelseforhold hos rusmiddelmisbrukere og personer med kvalifiseringstønad fra NAV (Rapport). Oslo: Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst: 2015.

  18. Helvig JI. Erfaringer fra fire års offentlig tannlegepraksis for rusmiddelavhengige i Stavanger. Nor Tannlegeforen Tid. 2011; 121: 234 - 6.

  19. Vanberg K, Husby I, Stykket L, Young A, Willumsen T. Tannhelse blant et utvalg injiserende heroinmisbrukere i Oslo. Nor Tannlegeforen Tid. 2016; 116: 528 - 34.

  20. Slade GD. Derivation and validation of a short-form oral health impact profile. Community Dent Oral Epidemiol. 1997; 25: 284 - 90.

  21. Easyresearch 2016. Online spørreundersøkelser. Feedback management. https://www.questback.com/no/.

  22. Nesvåg S. Hvordan kan man definere rusmisbruk? Er det store kulturelle forskjeller i hva man oppfatter som misbruk? Oslo: Helsedirektoratet. www.forebygging.no (lest 29.9.2016).

  23. Hamamoto DT, Rhodus NL. Methamphetamine abuse and dentistry. Oral Dis. 2009; 15: 27 - 37.

  24. Holst D, Schuller AM, Dahl KE. Bedre tannhelse for alle? Nor Tannlegeforen Tid. 2007; 117: 804 - 11.

  25. Holst D, Skau I. Tenner og tannstatus i den voksne befolkningen i Norge. Nor Tannlegeforen Tid. 2010; 120: 164 - 9.

  26. McIntosh J, McKeganey N. Addicts' narratives of recovery from drug use: constructing a non-addict identity. Soc Sci Med. 2000; 50: 1501 - 10.

  27. Marques TC, Sarracini KL, Cortellazzi KL, Mialhe FL, de Castro Meneghim M, Pereira AC, Ambrosano GMB. The impact of oral health conditions, socioeconomic status and use of specific substances on quality of life of addicted persons. BMC Oral Health. 2015; 15: 38.

  28. Holst D, Dahl KE. Påvirker oral helse livskvaliteten? Nor Tannlegeforen Tid. 2008; 118: 212 - 8.

Adresse: Line Schrøder Karlsen, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, Sørkedalsveien 10 A, 0369 Oslo. E-post: linkar5@ostfoldfk.no

Artikkelen har gjennomgått ekstern faglig vurdering.

Karlsen LS, Wang NJ, Jansson H, Ansteinsson V. Tannhelse og oral helserelatert livskvalitet hos et utvalg rusmiddelmisbrukere i Norge. Nor. Tannlegeforen Tid. 2017; 127: 316-21.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.