logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2010 / 14 / Cyto­sta­tika og oral helse
968–73
Randi Skår, Inger Marie Løes, Lise Thorsen, Shoresh Afnan, Sigbjørn Løes

Cyto­sta­tika og oral helse

Orale bivirkninger som følge av cytostatikabehandling er et omfattende problem hos kreftpasienter. Bivirkninger i munnhulen som oppstår etter cellegiftterapi viser seg å ­være dårligere kartlagt i litteraturen enn de som oppstår etter radioterapi. Av orale bivirkninger er mukositt den vanligste, og den oppleves ofte av pa­sien­tene som den mest smertefulle. In­fek­sjo­ner er også en hyppig komplikasjon. Disse kan være lokale eller systemiske og skyldes sopp, bak­te­rier eller virus. Un­der­sø­kel­ser som kartlegger hvordan cyto­sta­tika virker inn på tannutviklingsforstyrrelser og karies, er i størst utstrekning gjennomført på barn. De viser en signifikant dårligere tannhelse, uttrykt ved DMFT, og klare utviklingsforstyrrelser som emaljeopasiteter og rotutviklingsforstyrrelser. Munntørrhet forekommer også ofte. Un­der­sø­kel­ser viser at akutte for­and­rin­ger i både salivaflow og -sammensetning forekommer i behandlingsperioden. Varigheten av disse forandringene varie­rer fra pa­sient til pa­sient og med type cyto­sta­tika som er administrert. Smaksforstyrrelser er også utbredt. Orale komplikasjoner og sym­pto­mer kan kompromittere selve kreftbehandlingen og gir klart dårligere livskvalitet. Dette kan påvirke ­både remisjon av sykdom og overlevelse. For å kunne forebygge og lind­re disse komplikasjonene for kreftpasienter, bør tannhelsepersonell i større grad integreres i det onkologiske behandlingsteamet.

En stadig større del av befolkningen rammes av kreft. Bed­ring i dia­gnos­tikk og be­hand­ling har bed­ret prognosen for mange krefttyper (1). Innen onkologisk be­hand­ling av kreft­syk­dom­mer vurderes strålebehandling og cyto­sta­tika som de viktigste behandlingsmodaliteter, men annen medikamentell be­hand­ling kan også ­være av betydning (2). Munnhulen er spe­sielt sårbar for direkte og indirekte toksiske effekter av cytostatika. Denne risi­koen skyldes forhold som munnslimhinnens raske celleomsetning, dens komplekse mikroflora, spyttkjertelfunksjon og traumatisering av bløtvev ved normal oral funksjon. I motsetning til ved strålebehandling er orale bivirkninger av cytostatikabehandling lite beskrevet. Hovedmålet med cytostatikabehandling er å oppnå selektiv effekt på tumorceller. Dette er vans­ke­lig fordi de biologiske prosessene som er nødvendig for en celles liv er de samme i alle celler, også de maligne. Dette gir et smalt terapeutisk vindu og derav ofte alvorlige bivirkninger (3). Vi øns­ker med denne artikkelen å beskrive orale bivirkninger knyttet til cytostatikabehandling basert på litteratursøk og med kliniske ek­semp­ler fra Kjevekirurgisk avdeling og Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland universitetssykehus.

Mate­riale og metode

Denne ikke-systematiske artikkelen er basert på søk i PubMed med tanke på å kartlegge mulige orale bivirkninger ved cytostatikabehandling, samt å få et inntrykk av hva som finnes av pub­li­sert litteratur vedrørende temaet. Ved å benytte søkeord som «Chemotherapy AND oral health», «Chemotherapy AND side effects», «Chemotherapy AND dental health», «Chemotherapy AND mucositis», «Chemotherapy AND caries», «Chemotherapy AND infections», varierte antall treff fra 2–3000 til over 50000. Ved hjelp av MeSH-database (Medical Subject Headings) gjorde vi søkene mer presise. Basissøkene inneholdt alltid emneordene «chemotherapy» og «neoplasms», samt relevante søkeord som «administration and dosage», «adverse effects» og «toxicity». Til denne basisen ble det lagt til aktuelle orale bivirkninger med tilhørende søkeord. Antall treff i artikler for de ulike søkene varierte fra ca. 10 til 40. Etter å ha studert disse artiklene, gjorde vi en skjønnsmessig selektering av artikler som er referert til i denne artikkelen.

Resultat

Ut ifra kri­te­rier beskrevet i Mate­riale og metode fant vi 10 artikler (Ref. 4–8 og 10–14) som ble inkludert i studien. Av disse var tre over­sikts­ar­tik­ler og én omhandlet for­and­rin­ger hos barn. Orale bivirkninger som ble nevnt, var mukositt, infeksjoner, karies, mineraliseringsforstyrrelser, hyposalivasjon/xerostomi og smaksforstyrrelser. Vi viser også til egne erfaringer (9) samt andre kilder (1–3), og vi eksemplifiserer enkelte av tilstandene med pasienter undersøkt ved Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus (Figur 1–4).

Figur 1. A og B: Mukosittlesjoner i kinnslimhinne og på tungen hos en 29 år gammel mann med kolorektalcancer med spredning til lever behandlet med 5-FU (fluorouracil). C og D: En 75 år gammel kvinne med sårhet på lepper og oral slimhinne etter cytostatikabehandling med Nitomycin og 5-FU mot analcancer.

Figur 2. A: Can­dida­in­fek­sjon hos en 71 år gammel mann etter cytostatikabehandling mot tykktarmskreft. B: Herpes zoster hos 20 år gammel mann under omfattende cytostatikabehandling mot osteo­sarkom.

Figur 3. A og B: En 28 år gammel mann med tykktarmskreft med spredning. Det er begynnende kariesangrep og demineraliseringer. C: Alvorlig karies etter langvarig kjemoterapi. D: Cytostatikaindusert sår lateralt på tungen hos samme pa­sient som i C.

Figur 4. En 32 år gammel mann som i 3-årsalder ble behandlet med cyto­sta­tika over lang tid grunnet sarkom. Han fikk også stråle­behandling mot de­ler av ansiktet. Det er multiple agenesier og svært korte tannrøtter. Kjevene er også betydelig underutviklet.

Oral mukositt

Munnhulen er et område hvor det ofte oppstår akutte komplikasjoner under aktiv kreftbehandling, og hvor kroniske komplikasjoner kan vedvare i lang tid etter behandlingen er avsluttet (4). Mukositt er den vanligste orale komplikasjonen ved bruk av cytostatika. Mukositt defineres som en inflammasjonsliknende prosess i oral mucosa og er en konsekvens av end­rin­ger i den epiteliale proliferisasjonen (2, 4). Mukositt starter vanligvis som et erytem, ofte i den bløte gane, på bukkalmucosa, tungens ventrale overflate og i munngulvet (Figur 1). Erytemet etterfølges av deskvamasjoner, og det kan oppstå ødemer gjerne lateralt på tungen og langs linea alba på bukkale mucosa (4). Oral mukositt kan gi kliniske konsekvenser som smerter, un­der­ernæ­ring og både lokale og systemiske infeksjoner. Risikofaktorer for utvikling av mukositt deles inn i to kategorier; pa­sient­rela­tert og kjemoterapirelatert (Tabell 1, 2). Pasienter som har fått høydoseterapi, har beskrevet smertene i forbindelse med mukositt som den verste bivirkningen av cytostatika, også sammenlignet med andre, ikke-orale bivirkninger (5).

Tabell 1. Pasientrelaterte risikofaktorer. Modifisert fra referanse 7.

Pasientrelaterte risikofaktorer

Alder

Det er en økt risiko for mukosittutvikling hos svært unge barn og hos eld­re pasienter. Dette skyldes at unge har en økt celleproliferisasjon og eld­re pasienter har en redusert tilhelingsrate.

Kjønn

Kvinner er noe mer utsatt enn menn.

Oral helse og hygiene

En ren og velholdt oral kavitet utvik­ler vanskeligere mukositt.

Salivasekresjon

Nedsatt salivasekresjon gir større mukosittproblemer.

Genetikk

Noen pasienter viser en økt resistent mot utvikling av mukositt. Ikke identifisert gen.

Kroppsmasseindeks (BMI)

Underernærte pasienter utvikler lettere mukositt.

Røyking

Røy­king påvirker mikrosirkulasjonen og gir en redusert tilheling.

Tidligere kreftbehandlet

Økt risiko for pasienter som tidligere har utviklet mukositt ved kreftbehandling.

Tabell 2. Kjemoterapirelaterte risikofaktorer modifisert fra referanse 7.

Kjemoterapirelaterte risikofaktorer

Spesifikke kjemo­terapityper

Metotrexate og 5-FU (fluorouracil) gir direkte mukosittlesjoner i munnslimhinne.

Dose og administrasjonsregime

Høy-dose cellegift administrert over en kort periode øker risi­koen for utvikling sammenlignet med lav-dose over en leng­re periode.

Syke­pleiere spiller en viktig rolle i be­hand­ling av mukositt. Mange steder er det denne yrkesgruppen som gir pa­sien­tene opplæring i oral helse, administrerer og gir farmakologiske hjelpemidler og hjelper pa­sien­tene å håndtere bekymringer tilknyttet mukositten (6). Ved enkelte kreftsentre, som ved Haukeland universitetssykehus, spiller tannpleiere en nøkkelrolle i be­hand­ling av oral mukositt, ­både som behandlere, men også som rådgivere til personalet ved sengepostene der den daglige oppfølgingen ofte foregår. Økt bruk av tannpleiere ved kreftsentre er også en trend internasjonalt.

In­fek­sjo­ner

For­and­rin­ger i oral mikroflora ved kreftbehandling kan ­føre til lokale og systemiske in­fek­sjo­ner (Figur 2). Cyto­sta­tika har immunsuppresiv og cytotoksisk effekt og vil redusere munnslimhinnens forsvarsmekanismer ved å indusere epitelial atrofi, ulcerasjoner, redusert salivasekresjon og leukocytopeni. Dette kan ­føre til utvikling invasjon av mikroorganismer og økt risiko for systemiske in­fek­sjo­ner, som hos denne pasientgruppen kan ­være livs­truen­de (2, 7). En un­der­sø­kel­se gjort på pasienter med akutt leuk­emi viste at 32,9% utviklet orale infeksjoner. Omtrent 50% av disse skyldtes sopp, 25% gramnegative bakterier, 15% herpes simplex virus og 10% grampositive kokker. De fleste infeksjonene oppstår under hospitalisering og er av op­por­tu­nis­tisk karakter (nosokomialeinfeksjoner) (7).

Karies

Når det gjelder kariesproblematikk (Figur 3) og utviklingsforstyrrelser hos pasienter som har gjennomgått cytostatikabehandling, er dette lite kartlagt i litteraturen, og det lille som er gjort er gjort på barn. Avsar og medarbeidere påviste i en un­der­sø­kel­se fra 2006, bestående av 96 barn med lymf­om og sarkomdiagnoser behandlet med cytostatika, signifikante forskjeller mel­lom testgruppen og kontrollgruppen (8). Testgruppen viste at bare 18% av individene var kariesfrie, gjen­nom­snitt­lig DMFT var 7,75. I kontrollgruppen var 46% av individene kariesfrie og gjen­nom­snitt­lig DMFT på 4,21. I testgruppen hadde 69,8% emaljeforstyrrelser mot 19,8% i kontrollgruppen.

Av emaljeforstyrrelser ble det i begge grupper hyppigst dia­gnos­ti­sert hvitlige/gulaktige opasiteter i emaljen (49% i testgruppen; 13,5% i kontrollgruppen) etterfulgt av gulbrune opasiteter (13,5% i testgruppen; 4,2% i kontrollgruppen). Un­der­sø­kel­ser av emaljehypoplasier viste der­imot in­gen sta­tis­tisk signifikante forskjeller mel­lom gruppene.

Den samme un­der­sø­kel­sen viste også forskjeller vedrørende plakkindeks og stimulert salivaflow. Bufferkapasiteten så ut til å være lik hos de to gruppene, men antallet Lactobaciller og Streptococcus mutans var høye­re i testgruppen enn i kontrollgruppen. I denne undersøkelsen fikk in­gen av barna i testgruppen tilbud om fluorprofylakse (8). Det kan diskuteres hvorvidt det er kjemoterapi som er direkte årsak til økt kariesrisiko. Forhold som nedsatt oral hy­giene og hyppigere inntak av kariogen kost i behandlingstidsrommet som følge av kjemoterapi er også viktige årsaksfaktorer (9). Enkelte andre un­der­sø­kel­ser på samme aldersgruppe hvor pa­sien­tene fikk et godt profylaktisk tilbud parallelt med cytostatikabehandlingen, viser in­gen signifikante forskjeller på orale helseparametre. God utredning av tannstatus og profylakse vil derfor kunne begrense skadevirkningene av behandlingen.

Utviklingsforstyrrelser

Cyto­sta­tika forstyrrer cellesyklusen og den intracellulære metabolismen. For­and­rin­ger i ameloblastenes proliferasjon, sekretoriske funksjon, membranpermeabilitet og kalsiumutveksling gir en uregelmessig emaljeoverflate som kan sees klinisk som opak emalje. Flere kjemoterapeutiske agens kan forstyrre ameloblastenes mikrotubuli og kalsiumtransportmekanismer, og således føre til emaljedefekter (8). Samme un­der­sø­kel­se viste at 52,1% i testgruppen hadde en for tidlig stanset rotutvikling med korte V-formede røtter, og 5,2% viste prematur apikal lukking (Figur 4). Bare 18,8% i kontrollgruppen viste noen form for rotanomalier. Den kliniske undersøkelsen viste at alle tenner med rotutviklingsforstyrrelser var eruptert i normalposisjon og uten periodontale sykdomstegn. Agenesier ble dia­gnos­ti­sert hos 20% av pa­sien­tene i testgruppen og 14,6% i kontrollgruppen. For­skjel­len mel­lom de to gruppene var ikke sta­tis­tisk signifikant (8).

Hyposalivasjon/xerostomi

Fra tidligere stu­dier er det vans­ke­lig å trekke absolutte konklusjoner angående hyposalivasjon hos pasienter under cytostatikabehandling, delvis fordi spekteret av cancerdiagnoser er mangfoldig og valg av type cyto­sta­tika og dose varierer. Det finnes flere un­der­sø­kel­ser som viser for­and­rin­ger i ­både salivaflow og -sammensetning under cytostatikabehandling, men det finnes få undersøkelser som vurderer hvorvidt forandringene er temporære eller permanente (11). I en un­der­sø­kel­se fra 2006 ble salivaflow og -sammensetning av stimulert og ustimulert helsaliva, samt stimulert parotis-saliva undersøkt på en gruppe brystkreftpasienter som ble behandlet med kjemoterapi (10). Målingene ble utført før, under, et halvt år og et år etter behandling. Funnene ble sammenlignet med resultatene i en kontrollgruppe bestående av brystkreftpasienter hvor kjemoterapi ikke var en del av behandlingen. ­Både ustimulert og stimulert saliva avtok under behandlingen. Ustimulert saliva var også lav etter 6 måneder, men var etter ett år på samme nivå­ som før behandlingen. Det ble ikke funnet sta­tis­tisk signifikante forskjeller i målt stimulert parotissaliva mel­lom gruppene. Dette kan tyde på at den reduserte mengden helsaliva skyldes redusert sekresjon i submandibulære spyttkjertler. Hos 44% av pa­sien­tene var det hyposalivasjon med en ustimulert sekresjon <0,1 ml/min eller en stimulert sekresjon <0,5 ml/min. Pasientenes følelse av munntørrhet ble også kartlagt. Xerostomi-skår var økende under kjemoterapibehandlingen og var fremdeles høy ett år etter behandlingen. Salivas sammensetning viste også forskjeller mel­lom de to gruppene. En lett økning i natrium- og klorinnholdet, samt en redusert mengde uorganiske kationer ble registrert. En fant også at mengde protein og sekretorisk IgA var redusert i testgruppen sammenlignet med kontrollgruppen (10).

Det er gjort få un­der­sø­kel­ser hvor en har kartlagt histologiske end­rin­ger på spyttkjertelvev som følge av cytostatikabehandling. Biopsier fra pasienter behandlet for solide svulster og hematologisk kreft viste histologiske end­rin­ger i 50% av snittene. Det ble funnet dilaterte ductusceller og cystedannelse i selve kjertelvevet. Det ble også observert acini-degenerasjon og inflammasjonsinfiltrat i de mind­re spyttkjertlene (11).

Smaksforstyrrelser

Mange pasienter som gjennomgår stråle- og/eller kjemoterapi opplever for­and­rin­ger i smakssansen, ­både redusert (ageusia) og end­ret (dysgeusia) smakssans, noe som kan ha klar innflytelse på pasientenes livskvalitet. Kjemoterapi i seg selv kan gi umiddelbare smaksopplevelser; enkelte pasienter klager over en bitter smak under administreringen av det cytotoksiske middelet. Selv om disse smaksopplevelsene of­test bare varer fra noen få timer til noen dager, er det rapportert at disse forandringene har vedvart i uker og til og med i måneder (12). Pro­ble­mer knyttet til smaksforstyrrelser har en sammenheng med hyposalivasjonen disse pa­sien­tene opplever.

Profylakse

Oral helse er en viktig faktor for menneskers velvære og spiller en viktig rolle ved tale og næringsinntak. I tillegg fungerer mucosa som et førstelinjeforsvar for in­fek­sjo­ner i munnhulen. Munnhuleproblemer som oppstår i forbindelse med kreftbehandling, kan til en viss grad lindres eller forebygges. Det er derfor viktig at pasienter, pårørende og pleie­perso­nell har nødvendig kunn­skap om dette.

Odontologiske til­tak før behandlingsstart bør inneholde vurdering av tenner, proteser og tannkjøtt. Sanering av infeksjonsfoci innebærer nødvendige ekstraksjoner, endodontisk og konserverende behandling. Gingiva bør ­være mest mulig fri for inflammasjon ved at tannstein fjernes og at det instrueres i god pusseteknikk. Under behandlingen bør pasienten ha mulighet for lindrende og fore­byg­gende munnpleie (13, 14). Hvilke til­tak som treffes, må avgjøres individuelt da det er store individuelle va­ria­sjo­ner mel­lom pasienter som gjennomgår samme behandlingsregime, og forsøk på å finne universelle ret­nings­linjer for lindrende be­hand­ling har så langt ikke lyktes (15, 16) Munnhygieneprogrammet bør inneholde prosedyrer for gode munnhygienerutiner inkludert anbefalt fluorbruk, råd ved munntørrhet og sår munn, samt kostholdsveiledning. Hvorvidt det er indikasjon for profylaktisk infeksjonsbyggende be­hand­ling på generell basis, er usikkert, og store, systematiske metaanalyser har ikke gitt klare konklusjoner (16, 17).

Diskusjon og konklusjon

I moderne kreftbehandling blir kjemoterapi benyttet ­både som ledd i kurativ be­hand­ling og som lindrende og livsforlengende behandling. De fleste cyto­sta­tika virker direkte eller indirekte på DNA eller på selve celledelingsprosessen og fører til celledød. Cancerceller er i de fleste tilfelle mer følsomme for cyto­sta­tika enn andre celler, noe som utnyttes terapeutisk. Bivirkninger som oppstår pga. skader på normale celler er imidlertid en begrensende faktor.

Kombinasjoner av ulike cyto­sta­tika er et dominerende prinsipp i dagens behandlingsregimer. Med kombinasjonsbehandling oppnår en additiv, muligens også synergistiske effekter, noe som kan begrense bivirkninger i forhold til effekt. Dette oppnås ved å kombinere ulike cyto­sta­tika som har ulik toksisitet på normale celler. Kombinasjonsbehandling vil også redusere risi­koen for utvikling av resistens (3).

I hvor stor grad slimhinnene i munnen blir affiserte, er avhengig av hvilke typer cellegift som benyttes, hvilke doser som gis og administrasjonstiden. Typiske ek­semp­ler på mukosittinduserende preparater er høydose Metotrexat som eksempelvis blir gitt ved sarkomer og lymfomer, samt 5-FU (fluorouracil) som blir benyttet i be­hand­ling av flere ulike krefttyper. Disse stoffene medfører direkte skade på slimhinnen. I tillegg vil kjemoterapi generelt kunne ha flere uheldige virkninger på oral helse blant annet på grunn av kvalme og brekninger, dårlig matlyst og pro­ble­mer med å gjennomføre tannpuss (9). Mukosittsymptomene kan også forverres av sekundær­infek­sjo­ner som candidose fordi pasienter som får kjemoterapi, er langvarig immunkompromitterte.

Cellegiftbehandling representer på mange måter en tid der «alt går galt» sett med tannlegens øyne. Pa­sien­tene blir ­såre i munnen og plaget med kvalme. Som en følge av dette spiser de mer usunt, får brekninger med påfølgende erosjonsproblematikk og etseskader, og de orker heller ikke pusse tennene på grunn av smerter og kvalmefølelse. Slike munnhuleplager kan være av nesten invalidiserende art. Orale sym­pto­mer og komplikasjoner kan også kompromittere selve kreftbehandlingen, gi dårligere livskvalitet og ­føre til sosial dysfunksjon (2). Det er imidlertid dårlig kartlagt hvorvidt orale bivirkninger som f.eks. munntørrhet er av varig karakter eller i hovedsak er problematisk så lenge behandlingen varer. Flere stu­dier på dette synes derfor nødvendig.

For å kunne forebygge og lind­re orale komplikasjoner på en best mulig ­måte, bør tannhelsepersonell i større grad integreres i det onkologiske behandlingsteamet (13). Dette vil også kunne forebygge irreversible skader som karies og gi pasienten en høye­re livskvalitet gjennom behandlingen. Ideelt sett bør nødvendig tannbehandling ­være ferdig før oppstart av cytostatikabehandling, og pasienten bør videre følges ­nøye av tannhelsepersonell gjennom behandlingen, særlig de pa­sien­tene som gjennomgår langvarig behandling. Dette kan imidlertid ­være problematisk da disse pa­sien­tene ofte har nedsatt funk­sjon og dess­uten i perioder er særlig utsatte for in­fek­sjo­ner og av den grunn ikke bør oppsøke et tannlegekontor. Grundig rådgivning og informasjon kan imidlertid avhjelpe mange av de mest alvorlige problemene.

English abstract

Skår R, Løes IM, Thorsen L, Afnan S, Løes S.

Cancer chemotherapy and oral health

968–73.

The incidence of cancer dis­eases in the population is increasing. Advancements in cancer diagnostics and therapy have improved the outcome for several of these patients. Apart from surgery, cancer is mainly treated with radiation or chemotherapy. Oral side-­effects are well de­scrib­ed related to radiotherapy, but only limited information is available concerning cancer chemotherapy. This review of literature address some common oral side-effects de­scrib­ed in conjunction with this kind of treatment. Oral mucositis seems to be the most common side-effect, and also often the most painful complication overall for cancer chemotherapy. Infections, developmental disturbances, xerostomia, and dental decay are other adverse effects. The severity of these side-effects is dependent of several ­patient-related and drug-related factors. In addition to impaired oral health, discomfort, and impaired quality of life, the de­scrib­ed side-effects may also compromise cancer treat­ment and prognosis. Dental screening before chemotherapy and close follow-up may improve the patients’ quality of life and prevent permanent damage to the oral environment.

Hovedbudskap

Kreftbehandling med cyto­sta­tika kan gi alvorlige orale bivirkninger

Orale bivirkninger kan i tillegg til de lokale plagene også kompromittere selve kreftbehandlingen

Spesiell oppfølging fra tannhelsepersonell bør iverksettes hos pasienter som skal gjennomgå langvarig cytostatikabehandling

Referanser

  • 1. Verdecchia A, Guzzinati S, Francisci S, De Angelis R, Bray F, Allemani C, Tavilla A, Santaquilani M, Sant M; EUROCARE Working Group. Survival trends in European cancer patients diagnosed from 1988 to 1999. Eur J Cancer. 2009; 45: 1042–66.

  • 2. Herlofson BB, Løken K. Hvordan påvirkes munnhulen av kreftbehandling? Tidsskr Nor Læge­foren 2006; 126: 1349–52.

  • 3. Christoffersen T, Fluge Ø, Lehne G, Dahl O. Kreftceller og kjemoterapi. In: Dahl O, Lehne G, Baksaas I, Christoffersen T, editors. Cytostatikaboken. 7utg. Oslo: Farmakologisk institutt, Universitetet i Oslo; 2009. p. 13–37.

  • 4. Carl W. Oral complications of local and systemic cancer treatment. Curr Opin Oncol 1995; 7: 320–4.

  • 5. Eilers J, Million R. Prevention and management of oral mucositis in patients with cancer. Semin Oncol Nurs. 2007; 23: 201–12.

  • 6. Harris DJ, Eilers J, Harriman A, Cashavelly BJ, Maxwell C. Putting evidence into practice: Evidence-based interventions for the management of oral mucositis. Clin J Oncol Nurs. 2008; 12: 141–52.

  • 7. Dreizen S, Bodey GP, Valdivieso M. Chemotherapy-associated oral infections in adults with solid tumors. Oral Surg Oral Med Oral Pathol. 1983; 55: 113–20.

  • 8. Avsar A, Elli M, Darka Ö, Pinarli G. Long-term effects of chemotherapy on caries formation, dental development, and salivary factors in childhood cancer survivors. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral Radiol Endod. 2007; 104: 781–9.

  • 9. Afnan S, Monge O, Thorsen L, Størksen K, Løes S. Chemotherapy may induce dental decay in sarcoma patients [abstract]. The 33rd Meeting of the Scandinavian Sarcoma Group, Bergen, Norway, May 2007.

  • 10. Jensen SB, Mouridsen HT, Reibel J, Brünner N, Nauntofte B. Adjuvant chemotherapy in breast cancer patients induces temporary salivary gland hypofunction. Oral Oncol. 2008; 44: 162–73.

  • 11. Jensen SB, Pedersen AM, Reibel J, Nauntofte B. Xerostomia and hypofunction of the salivary glands in cancer therapy. Support Care Cancer. 2003; 11: 207–25.

  • 12. Comeau TB, Epstein JB, Migas C. Taste and smell dysfunction in patients receiving chemotherapy. Support Care Cancer. 2001; 9: 575–80.

  • 13. Rosenberg SW. Oral care of chemotherapy patients. Dent Clin North Am. 1990; 34: 239–50.

  • 14 Solomon C, Arendorf T, Shaikh A, Mills G. Benzydamine hydrochloride (Andolex) improves oral mucosal health in the immunocompromised patient. S Afr Med J. 1996; 86: 1566.

  • 15. Clarkson JE, Worthington HV, Furness S, McCabe M, Khalid T, Meyer S. Interventions for treating oral mucositis for patients with cancer receiving treatment. Cochrane Database Syst Rev. 2010; 8: CD001973.

  • 16. Hong CH, Napeñas JJ, Hodgson BD, Stokman MA, Mathers-Stauffer V, Elting LS, Spijkervet FK, Brennan MT et al. A systematic review of dental dis­ease in patients undergoing cancer therapy. Support Care Cancer. 2010; 18: 1007–21.

  • 17. Worthington HV, Clarkson JE, Khalid T, Meyer S, McCabe M. Interventions for treating oral candidiasis for patients with cancer receiving treatment. Cochrane Database Syst Rev. 2010; 7: CD001972.

Adresse: Sigbjørn Løes, Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen. E-post: sigbjorn.loes@odont.uib.no

Kreft; Livskvalitet; Bivirkning; Oral medisin

Artikkelen har gjennomgått ekstern faglig vurdering.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.