logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2008 / 7 / Kronefraktur etter abrasjonsskader – etiologi og terapialternativ
438 – 42
Jan Magne Birkeland

Kronefraktur etter abrasjonsskader – etiologi og terapialternativ

To kasuistikker

Dype abrasjonsskader lingualt i tannhalsen på vitale underkjevesentraler bidro til horisontale kronefrakturer hos to pasienter. Hos begge ble røttene rotfylt. En fikk så stiftkonus og krone hos den andre ble den frakturerte tannkronen festet til nabotennene med kun kompositt. Denne enkle, rimelige, vevsvennlige og estetiske vellykkede behandlingen har fungert uten komplikasjoner i ti år og gjør det fortsatt. Kroneterapi kan fortsatt utføres.

Gingiva og de harde tannvev kan bli skadet ved bruk av tannbørster og andre tannpleiemidler (1 – 3). Abrasjonsskader ses vanligvis på bukkale tannflater (4), men sjelden lingualt i underkjevens front. Dype skader i tannhalsene kan svekke tennene, spesielt ved grasile røtter. Her beskrives to pasienter som begge har frakturert en vital underkjevesentral som følge av bl.a. linguale abrasjonsdefekter. Ulik terapi er benyttet etter skadene; «bonding» av frakturert krone til nabotenner og stiftkrone. Etiologiske forhold, behandlingsalternativer og komplikasjonsrisiko ved terapialternativene diskuteres.

Pasient 1

Tann 31 frakturerte i høyde med gingiva hos en 65 år gammel mann. Anamnesen tydet ikke på traume, men status viste dype abrasjonsskader, blant annet med et gingivalt step lingualt i tannhalsen. Tann 41 var også svekket av slike skader og ble behandlet for å unngå fraktur. Etter endodontisk behandling av de vitale sentralene ble stiftkonus og metallkeramkroner sementert (Figur 1). Foto og røntgen fra behandlingen i 1988 er ikke tilgjengelig, men røntgen to år senere viser store klasse-III fyllinger i nabotennene (Figur 1). Gingivalt for fyllingene hadde 32 og 42 dype abrasjonskader på flere flater, også lingualt. Dette var også status for 41 og 31 før frakturen. Ingen komplikasjoner ved 31 og 41 ble registrert ved regelmessig kontroll til pasienten døde 10 år etter behandlingen.

Figur 1. Sentraler rotfylt og behandlet med stiftkroner, tann 41 pga. kronefraktur og 31 pga. fare for fraktur, røntgen to år etter avsluttet behandling av 65 år gammel mann, pasient 1.

Tannsettet hadde lite festetap i forhold til pasientens alder, men mye fyllingsterapi var utført (Figur 2). Slitasjeskadene var særlig lokalisert til underkjevens front. Pasientens munnhygiene var ikke tilfredsstillende. Kariesaktiviteten var lav etter at karieslesjonene (Figur 2) var fylt og pasienten gitt forebyggende behandling ved 1/2-årlige kontroller.

Figur 2. Røntgenstatus to år etter rot- og kronebehandling av 31 og 41, pasient 1.

Pasient 2

En 71 år gammel kvinne frakturerte tann 41 i tannhalsområdet uten påvisbart traume. Underkjevens incisiver hadde tydelige slitasjeskader på flere flater (Figur 3) også lingualt (Figur 4), men de var ikke svekket av approksimale fyllinger (Figur 5). Lingualt var det retraksjon av gingiva og tannstein i tanndefektene (Figur 4). Pasienten merket mobilitet av 41, og ved konsultasjon ble kronefraktur påvist. De linguale tannskadene var fylt, uten preparering, fem år tidligere, men dype lesjoner var notert i journalen. Roten, som var vital, ble endodontisk behandlet og rotfyllingen avsluttet koronalt med 2 mm IRM. Den frakturerte kronen ble oppbevart fuktig, inngangen til pulpakammeret ble fylt med kompositt, og kronen festet til rot og nabotenner med lysherdende kompositt (Figur 6). Kontaktflatene mot nabotenner ble pusset, og tennene isolert med kofferdam før behandlingen. Tannen ble ikke avlastet og pasienten hadde ingen restriksjoner med hensyn til tyggefunksjon og renhold. Etter ti år fungerer fortsatt behandlingen uten problemer (Figur 7, 8).

Figur 3. Tannslitasje i over og underkjeve hos 66 år gammel kvinne, pasient 2.

Figur 4. Tannslitasje lingualt hos 66 år gammel kvinne, pasient 2, fem år før fraktur av 41.

Figur 5. Røntgen av underkjevens front hos 66 år gammel kvinne, pasient 2, fem år før fraktur av tann 41.

Figur 6. Tann 41 rotbehandlet, kronen «bondet» til nabotenner, ti år etter avsluttet behandling, pasient 2, alder nå 80 år.

Figur 7. Kronen på 41 «bondet» til 31 og 42 ti år etter avsluttet behandling, sett fra bukkalt, pasient 2, alder nå 80 år.

Figur 8. Kronen på 41 «bondet» til 31 og 42 ti år etter avsluttet behandling, sett fra lingualt.

Tannsettet hadde godt festeapparat (Figur 9), men tydelig retraksjon av gingiva i front og sidesegmenter (Figur 3). Det var tannslitasje i front og sidesegmenter, både erosjons- (syreskader) (5) og abrasjonsdefekter (Figur 3 – 5). Munnhygienen var god og er fortsatt god (Figur 7). Pasienten har ikke hatt behandlingskrevende karieslesjoner etter omfattende reparativ behandling i 1993/94. Kontroll og profylaktiske tiltak er utført to ganger årlig.

Figur 9. Røntgensatus av 66 år gammel kvinne fem år før kronefraktur av 41, pasient 2.

Diskusjon

Felles for pasientene var gode tannsett i forhold til alder, tydelig slitasje på underkjevens fronttenner og dype skader lingualt i tannhalsene på disse vitale tenner (Figur 4). Hårdvevsskader skyldes ofte mekanisk slitasje av tannpleiemidler (1 – 3) og/eller syrepåvirkning (5). Syrer forsterker den arbrasive effekt for eksempel ved tannbørsting (6). Skader lingualt på underkjevens incisiver er verken typisk for børsteskader eller erosjon (7). «Abfraction» betegner en spesiell v-formet defekt i tannhalsområdet etter cervikale mikrofrakturer som oppstår når en tann «bøyes» ved okklusal belastning (8,9). Etter denne «stress og bøy»-teorien fører kraftig tyggebelastning på tenner med hyper- eller feilokklusjon til mikrofrakturer. Defektene skal være hyppigst hos bruksister, skadene ses neppe lingualt på tenner i underkjeven (10). Det vitenskapelige grunnlaget for teorien er tvilsomt (11). Mønsteret her, med et tydelig gingivalt step og en tilnærmet v-formet defekt lingualt på flere tannhalser i underkjevens front, tyder på at abrasjon er viktigste årsak til skadene.

Munnhygienen og tannstatus til pasient 1 tyder ikke på at tannbørsting er hovedgrunn til skadene. Pasient 2 derimot, har et tannsett med retraksjon av gingiva, erosjons- og abrasjonsdefekter (Figur 3, 4). Det er imidlertid tvilsomt om skadene lingualt på underkjevens incisiver er forverret av syrepåvirkning. Lokaliserte skader lingualt på underkjevens insiciver er sett på flere pasienter i den aktuelle aldersgruppe. En mulig etiologisk faktor til slike skader kan være roterende tannrensingsinstrument f.eks. «Roto-Pro» (Figur 10). Spissen ble benyttet på turbin i 60- og 70-årene for å fjerne tannstein, primært supragingivalt i underkjevens front. In-vitro studier har vist at instrumentet, men særlig diamanter, avvirker tannsubstans raskt (12,13). Avvirkingen forventes å øke dersom spissen ikke brukes i tannens lengderetning. Bruk av scaler derimot vil ikke lage et tydelig gingivalt step. Fjerning av tannstein to ganger i året over flere år kan, ved siden av bruk av tannbørster, interdentalbørster og tannstikker, ha bidratt til skadene på de aktuelle tennene. Forebyggende tiltak med gjentatt bruk av abrasive pussemidler (14,15) og instrumenter, må utføres med fornuft og respekt for tannvev (13,16,17) da de alle avvirker tannsubstans. Begge pasientene har fått mye tannpleie og kan ha fått behandling som avvirker tannsubstans på invisivene i underkjeven.

Figur 10. Roto-Pro for turbin for å fjerne supragingival tannstein.

Dype abrasjonsskader er hyppigere ved økende alder og god munnhygiene (3). Pasient 2 har god munnhygiene, og slitasjeskader har gradvis svekket de grasile incisivene (Figur 3, 4). Hos pasient 2 ble de dype linguale defekter fylt, uten å ofre tannsubstans, fem år før frakturen. Enkelte fyllinger hadde kort holdbarhet mens andre fungerer fortsatt (Figur 8). Slike fyllinger kan løsne både ved bruk av kompositt og glassionomersement (18,19). For å redusere videre utvikling av skadene ble pasientene instruert i riktig børsteteknikk. Skadene, bl.a. lingualt på hjørnetennene, synes ikke å ha blitt dypere de siste 15 år (Figur 4, 8).

Det er 11 år mellom behandlingene og dette avspeiler behandlingsalternativene; vevsvennlig og konserverende i forhold til tradisjonell radikal terapi. Tannstatus generelt og status til de frakturerte tenner og nabotenner, indikerte at røttene burde beholdes. Etter endodontisk behandling ble stiftkonus benyttet for å feste krone til rot hos pasient 1, mens den frakturerte kronen festes til nabotennene hos pasient 2 uten å preparere tennene. Her var det positivt at incisivene ikke var svekket av dype approksimale fyllinger eller festetap. Imidlertid var 31 svekket av abrasjonsskade lingualt, men tannen ble vurdert bedre i tannhalsområdet enn 41 (Figur 8).

Hva er fordelen og svakheten ved de to løsningene, og hvilke andre alternativer er aktuelle ved slike skader? Verken økonomi eller pasientenes alder og helse begrenset terapivalget. Behandlingen av pasient 2 er rask og kostnaden ca. 10 % av kroneterapi. Holdbarheten på behandlingen er så langt ti år, og de marginale forhold er fortsatt gode (Figur 6, 7). Komplikasjoner kan være at kronen løsner fra en nabotann og at det utvikles en karieslesjon i bindingen til nabotennene, eller at kronen løsner fra nabotennene. Hvis det utvikles en karieslesjon eller kronen løsner, kan den igjen festes med kompositt til nabotennene. Det er dessuten fortsatt mulig å utføre kroneterapi. Ved «bonding» kan fare for tap av kronen gi usikkerhet og være negativt både for pasient og tannlege. Redusert festetap på «pilartenner» forventes å øke faren for at «kronen» løsner. Rotkanalpreparering for stift kan føre til perforasjon eller rotsprekk, men også sementering av konus kan gi sprekk i roten. Rotfraktur etter stiftkonstruksjon var viktigste årsak til tanntap (64 % mot 6 % etter ren endodontisk behandling og 6 % pga. periodontitt) i en svensk langtidsundersøkelse av voksne (20). Flere forhold må vurderes ved konus i grasile røtter, da komplikasjoner kan gjøre at bro eller implantat blir aktuell terapi.

Da pasient 1 ble behandlet, var kronen på 31 tapt og «bonding» mindre utprøvd enn i dag. Pasienten hadde to svake sentraler og bonding måtte derfor inkludert sentraler og lateraler. Her kunne det dessuten vært aktuelt å benytte teknikker/materialer som forsterker konstruksjonen lingualt og til nabotenner (21). Forsterkning med f.eks. fibertråd krever vanligvis noe preparering i lingualflatene på de aktuelle tenner (21, 22). Teknikken er særlig benyttet på tenner med redusert festetap (21), men er også brukt i bro med ekstrahert tann som mellomledd (23, 24). Hos pasient 2 ble kompositt benyttet approksimalt og uten å skade pilartennene. Tennenes anatomi er minimalt endret og fargen er uendret (Figur 7, 8).

Tannvennlig terapi og holdbarhet er sentrale begrep ved tannbehandling, men data om holdbarhet er begrenset. Effekt og holdbarhet av ulike terapiformer er viktig informasjon for praktikeren. Avansert terapi gir nødvendigvis ikke lengst holdbarhet, jf. faren for rotfraktur i den svenske studien (20). På grunn av lite dokumentert effekt på okklusjon av større protetiske konstruksjoner etter tannslitasje i tyggeflatene, er det hevdet at man heller bør vurdere vevsvennlig terapi med kompositt og begrenset bruk av innlegg (25). Det er lite opplysninger i litteraturen om holdbarhet av konstruksjoner som hos pasient 2, men to år er rapportert ved bruk av fibertråd (23). Ti års holdbarhet så langt viser at enkel terapi ikke bare er nødløsning, men kan være rimelig, funksjonelt, estetisk god og «permanent» behandling ved tap av en underkjevesentral.

Takk

Den endodontiske behandling hos pasient 1 ble utført av professor emeritus Olav Molven og hos pasient 2 av professor Inge Fristad. Fhv. avdelingstannlege Tore Tangerud utførte kronebehandlingen på pasient 1 og tannlege Truls Schreuder Vatne initierte artikkelen.

English summary

Birkeland JM.

Tooth fracture due to abrasion – etiology and therapeutic alternatives in two cases

438 – 42.

Two patients, 65 and 71 years old, were diagnosed with vital mandibular incisior fractures in the cervical region. Both patients’ incisors were root filled. One patient received a metal post and the other a metal-ceramic crown. In the first patient the crown was bonded to the neighbouring teeth by light-cured composite. In the second patient the fractured crown was bonded to adjacent teeth without any further preparation. The latter treatment is simple and inexpensive, about 10% of the costs of a crown. Even after ten years, these cases are satisfactory both aesthetically and functionally, and no further complications have arisen. Conventional crown therapy may still be carried out on the remaining root-filled root. Etiological factors, as deep lingual defects due to abrasions, as well as different aspects of the therapy are discussed.

Hovedbudskap

Enkel, rimelig og vevsvennlig terapi kan være funksjonell og estetisk vellykket og kan bli «permanent» behandling

Referanser

  • 1. Ervin JC, Bucher EM. Prevalence of toothroot exposure and abrasion among dental patients. Dent Items Interest 1944; 66: 760 – 9.

  • 2. Larsson BB. Tandsubstansförluster och tandborstning i ett folktandvårdsklientel. Sver Tandlaekarfoerb Tid 1969; 61: 58 – 65.

  • 3. Sangnes G, Gjermo P. Prevalence of oral soft and hard tissue lesions related to mechanical toothcleansing procedures. Community Dent Oral Epidemiol 1976; 4: 77 – 83.

  • 4. Levitch LC, Bader JD, Shugars DA, Heymann HO. Non-carious cervical lesions. J Dent 1994; 22: 195 – 207.

  • 5. Pindborg JJ. Pathology of the dental hard tissues. Copenhagen: Munksgaard; 1970. p. 294 – 325.

  • 6. Davis WB, Winter PJ. The effect of abrasion on enamel and dentine after exposure to dietary acid. Br Dent J 1980; 148: 253 – 6.

  • 7. Johansson A, Omar R. Identification and management of tooth wear. Int J Prostodont 1994; 7: 506 – 16.

  • 8. Ott RW, Pröschel P. Zur Ätiologie des keilformigen Defektes. Ein funkionsorentierter epidemiologischer und experimenteller Beitrag. Dtsch Zahnärztl Z 1985; 40: 1223 – 7.

  • 9. Grippo JO. Abfractions: A new classification of hard tissue lesions of teeth. J Esthet Dent 1991; 3: 14 – 9.

  • 10. Imfeld T. Dental erosion. Definition, classification and links. Eur J Oral Sci 1996; 104: 155 – 5.

  • 11. Bishop K, Kelleher M, Briggs P, Joshi R. Wear now? An update on the etiology of tooth wear. Quintessence Int 1997; 28: 305 – 13.

  • 12. Meyer K, Lie T. Root surface roughness in response to periodontal instrumentation studied by combined use of microroughness measurements and scanning electron microscopy. J Clin Periodontol 1977; 4: 77 – 91.

  • 13. Lie T, Meyer K. Calculus removal and loss of tooth substance in response to different periodontal instruments. A scanning electron microscopy study. J Clin Periodontol 1977; 4: 250 – 62.

  • 14. Vrbic V, Brudevold F. Fluoride uptake from treatment with different fluoride prophylaxis pastes and from the use of pastes containing a soluble aluminium salt followed by topical application. Caries Res 1970; 4: 158 – 67.

  • 15. Zimmer S, Barthel CR, Coffman L, Raab WH, Hefferren JJ. Evaluation of dentin abrasion during professional tooth cleaning in an in vitro model. J Clin Periodontol 2005; 32: 947 – 50.

  • 16. Box HK. Interpretation, prophylaxis and therapy of certain acquired defects of dental hard structures. J Can Dent Ass 1941; 7: 231 – 7.

  • 17. Zero DT. Etiology of dental erosion – extrinsic factors. Eur J Oral Sci 1996; 104: 162 – 77.

  • 18. Brackett WW, Brackett MG, Reyess AA, Estrada BE. Two-year clinical performance of Class V resin-modified glass-ionomer and resin composite restorations. Oper Dent 2003; 28: 477 – 81.

  • 19. Loguercio AD, Reiss A, Barbosa AN, Roulet JF. Five-year double blind randomized clinical evaluation of a resin modified glassionomer and a polyacid-modified resin in noncarious cervical lesions. J Adhes Dent 2003; 5: 323 – 32.

  • 20. Axelsson P, Lindhe J, Nyström B. On the prevention of caries and periodontal disease. Results of a 15-year longitudinal study in adults. J Clin Periodontol 1991; 18: 182 – 9.

  • 21. Rada R. Mechanical stabilization in the mandibular anterior segment. Quintessence Int 1999; 30: 243 – 8.

  • 22. Freilich MA, Goldberg AJ. The use of preimpregnated fiber-reinforced composite in the fabrication of a periodontal splint: A preliminary report. Pract Periodontal Aesthet Dent 1997; 9: 873 – 6.

  • 23. Belli S, Ozer F. A simple method for single anterior tooth replacement. J Adhes Dent 2000; 2: 67 – 70.

  • 24. Chauhan M. Natural tooth pontic fixed partial denture using resin composite-reinforced glass fibers. Quintessence Int 2004; 35: 549 – 53.

  • 25. Creugers NHJ, van’t Spijker A. Tooth wear and occlusion: Friends and Foes? Int J Prosthodont 2007; 20; 348 – 50.

Adresse: Institutt for klinisk odontologi – kariologi, Universitetet i Bergen, Årstadveien 17, 5009 Bergen. E-post: jan.birkeland@odont.uib.no

Artikkelen har gjennomgått ekstern faglig vurdering.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.