logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2008 / 4 / Implantater med trygdefinansiering – nå kalt helserefusjon

Implantater med trygdefinansiering – nå kalt helserefusjon

Etter hvert er trygdens krav til kompetanse hos implantatoperatører godt kjent blant norske tannleger. Årets nye regelverk kan likevel gjøre det aktuelt med en kort gjennomgang av hva som gjelder i 2008.

Hvem kan utføre implantater med trygdestønad?

Fortsatt er det slik at de operative inngrepene må foretas av spesialist i oral kirurgi og oral medisin, spesialist i periodonti eller kjevekirurg. Dessuten må protetisk arbeid utføres av spesialist i oral protetikk eller tannlege med fullført videreutdanning i protetikk og bittfunksjon/bittfysiologi, eller av allmenntannlege som er kompetansegodkjent av Sosial- og helsedirektoratet gjennom Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Implantatkompetanse må fremgå av helsepersonellregisteret for at stønad skal kunne gis.

Hvordan oppnår man kompetansegodkjenning i implantatprotetikk?

Tannleger som ønsker slik kompetanse kan søke til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som har nettadresse www.safh.no Søknaden skal vedlegges fem kasuspresentasjoner fra egne kasus med minst ett års observasjonstid etter ferdig behandling. Presentasjonene skal inneholde preoperative røntgen og eventuelle kliniske foto, diagnose og behandlingsplan, nødvendig forbehandling, begrunnelse for valg av terapi, betraktninger omkring grad av vellykkethet og eventuelle feilslag, postoperative røntgen og eventuelle kliniske fotos. Begrunnelse for valg av terapi skal tydelig fremkomme, likeså dokumentasjon av etterbehandling og kontroller over 12 måneder. Egen vurdering av behandlingsresultat og prognose hører med, dessuten en kort beskrivelse av egen erfaring, kurs og utdannelse. Søknaden skal ikke inneholde journalutskrifter eller være altfor omfattende; det forutsettes at søkeren gjør en sammenstilling av opplysningene i journalen etter beskrivelsen ovenfor. En godkjenningsgruppe som har møter to-tre ganger årlig vil vurdere kasus og gi råd til SAFH om hvorvidt godkjenning bør gis. Så langt er rundt 60 tannleger godkjent gjennom denne ordningen.

Alternativt kan man gjennomgå NTFs kompetansekurs i implantatprotetikk ved Haukeland universitetssykehus. Kurset holdes to ganger per år med 25 deltakere per kurs og har hatt meget god søkning. Kriteriene for opptak er gitt av Sosial- og helsedirektoratet, og er i prioritert rekkefølge: Arbeidssted i område med få trygdegodkjente protetiske operatører, allmennpraktiker foran spesialist, og 6 års ansiennitet eller mer. Opptak gjøres ett for ett fra det fylket som til enhver tid har høyest innbyggertall per operatør. Deretter gjelder fylkets indre geografi. Ved helt like forhold trekkes det lodd. Hittil har drøyt 70 tannleger gjennomført kurset.

Hvilke pasienter kan få trygdestønad eller refusjon for dentale implantater?

Følgende tilstander kan utløse trygd ved implantatarbeider: Sjelden medisinsk tilstand, leppe-kjeve-ganespalte, kreft i munnhule og tilliggende vev, infeksjonsforebyggende behandling ved spesielle medisinske tilstander, yrkesskader, samt ulykker som skyldes kronisk sykdom med anfall. Utgiftene dekkes etter Helse- og omsorgsdepartementets honorartakst. I tillegg kan tannutviklingsforstyrrelser, rehabilitering etter marginal periodontitt og tannskader som ikke er yrkesskader utløse trygd. Disse utgiftene dekkes etter HODs refusjonstakst. I den grad hyposalivasjon eller patologisk attrisjon/erosjon kan medføre dokumentert behov for behandling med implantater, vil disse bli dekket av HODs refusjonstakst.

Etiske aspekter ved trygdestøttet implantatprotetikk

Etter forsvarlighetsprinsippet og de etiske reglene kan enhver tannlege som vurderer seg selv som kvalifisert, utføre dentale implantater uten trygdestønad eller refusjon. Pasientene betaler da hele behandlingen. Pasientene velger operatør etter eget ønske, men de etiske reglene hjemler at pasienten skal være informert om sine mulige trygderettigheter før han/hun velger operatør. Tannlege uten godkjent kompetanse skal uoppfordret informere pasienten om mulig helserefusjon, slik at pasienten får mulighet til å velge å bli henvist til trygdegodkjent operatør. Det må altså anses som uetisk å ikke gi slike opplysninger.

Flere deltaljer om disse emnene kan du lese på NTFs nettside under Kurs og utdanning/Implantatprotetikk/Aktuelt/Kurs i implantatprotetikk og Nyttig/Krav til godkjenning.

Aril Jul Nilsen

seniorkonsulent, NTF

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.