logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2005 / 11 / Øker kariesforekomsten blant førskolebarn i Oslo?
654 – 7
Dorthe Holst, Siri Rødseth, Marit Slåttelid Skeie og Ivar Espelid

Øker kariesforekomsten blant førskolebarn i Oslo?

Det hersker usikkerhet om kariesforekomsten øker blant førskolebarn flere steder i Norge. Det førte til at det ble besluttet å foreta en undersøkelse med det formål å analysere om det har skjedd en endring i forekomsten av karies blant 3- og 5-åringer i Oslo. Det ble foretatt en undersøkelse (Småtannundersøkelsen) av 3- og 5-åringer i 2002 og 2004, henholdsvis 735 og 733 barn. Barna og deres foresatte ble invitert til undersøkelse på en av syv forskjellige klinikker. Oppslutningen om undersøkelsen var 82 % i 2002 og 89 % i 2004.

Resultatene viser at det ikke var endring i kariesforekomsten og i gjennomsnittlig antall dmfs i løpet av undersøkelsesperioden. I analysene ble det lagt vekt på å justere for noen mindre forskjeller i sammensetningen av utvalgene. En observasjonsperiode på to år er relativ kort, og det kan ikke utelukkes at det kan foregå en endring i livsstil som på sikt vil kunne påvirke tannsykdomsforekomsten.

Det er stor oppmerksomhet omkring kariesforekomsten blant førskolebarn i fagmiljøer og i mediene. Det uttrykkes bekymring for at kariesforekomsten øker. Antagelsen om en økning er basert på flere forhold. Statistikken fra Den offentlige tannhelsetjenesten har vist at andelen 5-åringer med karies økte fra 30 % i 1997 til 40 % i 2002 (1). Samme år viste Haugejorden og medarbeidere (2) med tall fra distriktene den samme økning. Denne raske endringen er bekymringsfull, ikke minst fordi en slik økning i løpet av noen år vil kunne bli synlig også blant skolebarn og ungdom. Imidlertid er tallene fra Den offentlige tannhelsetjenesten usikre, noe som bl.a. skyldes at det er stor variasjon mellom fylkene mht. hvor stor andel av 5-åringene som innkalles. Således viser tall fra Statistisk sentralbyrå i 2002 og 2003 at mellom 52 % og 90 % av 5-åringene innkalles til undersøkelse og registrering i det året de fyller 5. Det er derfor ikke sikkert at de som faktisk ble innkalt, er representative for hele årskullet, og dermed er det usikkert om kariesøkningen er reell og hvor stor den eventuelt har vært.

Gimmestad og medarbeidere (3) diskuterte i forbindelse med en undersøkelse blant 5-åringer i Hedmark hvordan et småbarnsliv i tidsklemme med problemer med grensesetting kan resultere i et kosthold og mellommålspising som er truende for flere sider av helsen. Konsumet av søte leskedrikker og sukkerholdige produkter ligger over det anbefalte nivå for barn og ungdom (4). Høyt sukkerkonsum kan svekke tannhelsen, men ved å sammenlikne nasjonalt sukkerkonsum per kapita for ulike land over tid, ser en ikke automatisk sammenheng mellom konsum og karies hos 12-åringer (5). Spisemønster (frekvens og tidspunkt) og matens form er sannsynligvis vel så viktige faktorer for kariesutvikling (6).

Flere distrikter i Den offentlige tannhelsetjenesten har de senere år formidlet at det er mer karies blant barna. Imidlertid er det mange tannleger som kun behandler barn med karies som er henvist fra tannpleier. Dermed ser tannlegene ikke hele årskull lenger, og det kliniske inntrykket kan bli at «nesten alle barn» har karies. Det har også vært hevdet at helsemyndighetenes reviderte råd om fluortabletter har skapt usikkerhet om bruken av fluortabletter, og at det kan ha hatt en effekt på tannhelsen.

Informasjonssystemet i Den offentlige tannhelsetjenesten har siden 1985 presentert nasjonale tannhelseopplysninger om 5-, 12- og 18-åringer. Ut over denne informasjonen foreligger det relativt få undersøkelser av barn og ungdoms tannhelse. Tverrsnittsundersøkelsen av 5-åringene i 2002 i Hedmark beskrev tilstanden og variasjonen mellom barna (3). I Umeå har en forskergruppe fulgt tannhelsen hos 4-åringer siden 1967 (7). Det har siden 1967 vært en bedring, særlig frem til 1987. Endringer siden 1987 har ikke vært signifikante, og det er usikkert hvilke rolle forandringer i befolkningssammensetningen har spilt. Tall fra de øvrige nordiske land har så langt ikke gitt noen indikasjon på at kariesforekomsten øker blant barn i Norden. Det er ikke gjennomført vitenskapelige undersøkelser i Norge som kan gi svar på om kariesforekomsten hos barn øker.

Småtannundersøkelsen ble foretatt med det spesifikke formål å studere eventuelle endringer i kariesforekomsten blant førskolebarn (9). Alle treåringene som ble undersøkt i 2002, ble invitert til å delta som femåringer. Samtidig ble en ny fødselskohort av treåringer invitert til undersøkelsen i 2004. Studien har således et longitudinelt og et tidsseriedesign (Fig. 1). Resultatene fra 2002 er under publisering (9). Formålet med dette arbeidet er å analysere om det har skjedd en endring i forekomsten av karies blant 3- og 5-åringer i Oslo. Hypotesen som ønskes testet i dette arbeidet, er at kariesforekomsten øker blant førskolebarn. Det studeres ved å sammenligne 3-og 5-åringer i 2002 og 2004. Analyseretningen er derfor vannrett (Fig. 1).

Fig. 1. Design av studien. Tidsserieanalysen er angitt med vannrette piler og et longitudinelt perspektiv med en diagonal pil.

Materiale og metode

Undersøkelsen ble gjennomført som to tverrsnittsundersøkelser. Utvalgene ble trukket på den samme måten i 2002 og 2004, og det ble trukket utvalg av 3- og 5-femåringer fra lister fra syv klinikker i Den offentlige tannhelsetjenesten i Oslo. De syv klinikkene var Romsås, Engebråten, Kolstadgaten, Holmlia, Brannfjell, Kringsjå og Majorstua. Klinikkene ble valgt ut slik at utvalget av barn skulle inkludere både barn med antatt lav og høy kariesforekomst. Utvalget av barn er derfor ikke et tilfeldig utvalg av alle barn i de aktuelle aldersgruppene.

Undersøkelsen omfattet en klinisk registrering samt et spørreskjema som foreldrene fylte ut. Den kliniske undersøkelsen ble foretatt av kalibrerte tannpleiere på offentlige klinikker. Det ble brukt godt lys, speil og sonde og lufttørking. En omfattende kalibrering i 2002 ble gjentatt i 2004 (10). I tillegg ble det tatt bite-wing røntgenbilder av 5-åringene. Til gradering av karies ble det benyttet en femdelt skala d 1 – 5 (11). Kariesregistreringen omfattet initial karies (d1 – 2) og manifest karies (d3 – 5). Av i alt 901 barn i 2002 deltok 735 barn og foresatte (82 %) i karies- og spørreskjemaundersøkelsen. I 2004 deltok 733 barn og foresatte (89 %) av i alt 824 barn.

Deltakernes bakgrunn ble registrert som ikke-vestlig og vestlig. Ikke-vestlig omfattet Øst-Europa, Asia, Afrika, Tyrkia, Sentral- og Sør-Amerika. Til vestlig bakgrunn hørte de nordiske land, Vest-Europa, Nord-Amerika, New Zealand og Australia (12). Klinikkene ble inndelt i to grupper, Oslo øst og Oslo vest. Foreldrenes utdanning ble kategorisert i høy, middels og lav utdanning etter antall års skolegang og utdanning. (Tabell 1)

Tabell 1.

Alder

2002

2004

Total

3 år

Vestlig

313

345

658

Ikke-vestlig

40

70

110

total

353

415

768

5 år

Vestlig

341

288

629

Ikke-vestlig

41

30

71

total

382

318

700

total

735

733

1 468

Analyse

Som resultatvariabler ble valgt prosentandel som var kariesfri (dmfs1 – 5=0) og gjennomsnittlig antall melketannflater med ubehandlet karies, fyllinger og ekstraksjoner (dmfs) beregnet både for hele gruppen og for dem som hadde karieserfaring (dmfs>0). Analysene ble først foretatt for hvert av årene separat. Deretter ble det laget en datafil av alle observasjonene i 2002 og 2004. I denne filen ble det konstruert en variabel for «undersøkelsesår» med verdiene 2002 og 2004. Med utgangspunkt i denne filen ble endringen i prosent kariesfri og gjennomsnittlig dmfs analysert med henholdsvis logistisk regresjon og multippel regresjon for hver av aldersgruppene. Koeffisientene i logistisk regresjonsanalyse måler hvor mye logitkoeffisienten øker når en uavhengig variabel øker med en enhet og andre variabler er holdt konstant. Antilogaritmen til denne koeffisienten kan tolkes som odds ratio. Odds ratio på en todelt variabel som vestlig versus ikke-vestlig bakgrunn viser hvor stor forskjell det er mellom gruppene. I hver av regresjonene ble bakgrunnsvariabler lagt inn som kontrollvariabler for å kunne studere effekten av hovedvariabelen undersøkelsesår. Hensikten med dette var å sikre at en eventuell endring i kariesvariablene fra 2002 til 2004 ikke var en effekt av at fordelingen på bakgrunnsvariablene endret seg fra 2002 til 2004. Barnets alder ble lagt inn i måneder for å sikre at en eventuell endring i gjennomsnittsalder fra 2002 til 2004 skulle kunne kontrolleres i analysen.

Studien er godkjent av Den regionale komité for forskningsetikk Helseregion Vest (REKIII) og av Datatilsynet. Foreldrene har gitt skriftlig samtykke til undersøkelsen.

Resultater

Først ble sammensetningen av utvalgene med hensyn til relevante bakgrunnsvariabler beregnet. Tabell 2 viser fordelingen av barn på alder, andelen med ikke-vestlig bakgrunn, andelen tilhørende vestlig beliggende klinikk, kjønn, og andelen som hadde mor og eller far med høy utdanning og andelen med aleneforeldre. Tabellen viser at andelen 3-åringer med ikke-vestlig bakgrunn økte fra 11,3 prosent i 2002 til 16,9 prosent i 2004. Andelen 3-åringer som hadde mor med høy utdanning økte fra 63,7 i 2002 til 69,2 i 2004. Andelen 3-åringer som hadde far med høy utdanning økte, men mindre enn andelen som hadde mor med høy utdanning. Ellers var det mindre variasjoner.

Tabell 2.

2002

2004

Bakgrunnsvariabler

Allen = 735

3 årn = 353

5 årn = 382

Allen = 733

3 årn = 415

5 årn = 318

Gjennomsnittsalder

39

30

48

37

29

49

Andel ikke-vestlig %

110

113

107

138

169

94

Andel aleneforeldre %

113

109

116

94

87

104

Andel som tilhører klinikk øst %

461

450

471

473

459

485

Andel gutt %

535

559

513

549

533

572

Andel mor m/høy utdanning %

632

637

628

670

692

645

Andel far m/ høy utdanning %

593

606

581

644

680

601

Kariesforekomsten i 2002 og 2004 fremgår av Tabell 3. Begge årene hadde flere 5-åringer enn 3-åringer karies. Prosent med karies økte blant 3-åringene med 5 % poeng fra 2002 til 2004. Blant 5-åringene var det en nedgang på ca. 2 prosent. Det var små endringer i gjennomsnittlig antall dmfs1 – 5 både i hele gruppen og blant dem som hadde karies.

Tabell 3

2002

2004

3-åringern = 353

5-åringern = 382

3-åringern = 415

5-åringern = 318

Prosent med karies

193

516

243

497

Gjennomsnitt dmfs 1 – 5 alle, (sd)

0,99 (3,50)

2,72 (4,70)

1,08 (3,15)

2,75 (6,30)

Gjennomsnitt dmfs 1 – 5 med karies, (sd)

5,16 (6,53)

5,28 (5,43)

4,58 (5,09)

5,77 (8,13)

Hvorvidt det hadde skjedd en endring i kariesforekomsten fra 2002 til 2004, når det tas høyde for endringer i sammensetningen i de studerte gruppene, ble studert med regresjonsanalyser i det samlede materiale (Tabell 4). Hadde det skjedd en endring i kariesforekomsten fra år 2002 til 2004 ville variabelen «undersøkelsesår» ha vist statistisk signifikant forskjell. Det gjorde den ikke. Bakgrunnsvariablen vestlig/ikke-vestlig bakgrunn var sterkt signifikant. Odds ratio viser at en betydelig større andel av 3-åringene med ikke-vestlig bakgrunn hadde karies enn barn med vestlig bakgrunn, kontrollert for de andre faktorene. På tilsvarende måte er en eventuell endring i kariesforekomsten blant 5-åringene analysert i Tabell 4. Heller ikke for 5-åringene var det en endring i kariesforekomsten fra 2002 til 2004, men blant disse var det en mye større andel av barna med ikke-vestlig bakgrunn som hadde karies som barn enn vestlig bakgrunn.

Tabell 4.

Logistisk regresjon

Multippel regresjon

3 år

5 år

3 år

5 år

Uavhengige variabler

logitkoeff.

odds ratio

logitkoeff.

odds ratio

ustandardisert regresjonskoeffisient

Undersøkelsesår

–0,236

1 266

168

1 182

94

51

Kjønn, gutt

375

1 455

–0,033

1 033

297

142

Alder i måneder

160

1 773

340

1 405

–1,078

–1,046

Aleneforeldre

338

1 402

49

1 050

129

338

Ikke-vestlig bakgrunn

1,528*

4 608

1,881*

6 560

0,404**

0,357**

Høy utdanning mor

–0,340

1 404

–0,340

1 404

–0,187

–0,334**

Høy utdanning far

–0,426

1 531

–0,079

1 082

–0,193

–0,227**

Klinikk øst

63

1 065

142

1 152

220

70

Endring i gjennomsnittlig dmfs for hele materialet ble analysert med multippel regresjon. Tabell 4 viser at det ikke var en økning i gjennomsnittlig antall dmfs1 – 5 verken for 3- eller 5-åringer mellom 2002 og 2004. Tre-åringer med ikke-vestlig bakgrunn og gutter hadde høyere antall dmfs1 – 5. Fem-åringer med ikke-vestlig bakgrunn og foreldre med lav utdanning hadde flere dmfs1 – 5.

Diskusjon

Resultatene viser at det ikke var økning i kariesforekomsten og ingen endring i kariesalvorligheten. Det ble således ikke funnet støtte for hypotesen om at karies øker blant førskolebarn i Oslo. Det er imidlertid en rekke forhold som det er viktig å trekke inn i diskusjonen av resultatene. Av praktiske grunner ble det valgt en kort observasjonsperiode. Selv om det vanligvis antas at kariesprogresjonen er relativt rask i melketenner, skal det en kraftig endring i eksponering av risikofaktorer til for å kunne observere en klinisk effekt på gruppebasis. Resultatene i denne undersøkelsen utelukker derfor ikke at det foregår en endring i eksponering, som eventuelt etter hvert kan bli målbar i klinisk sykdom. Denne undersøkelsen har ikke kunnet vise dette klinisk.

Det kan stilles spørsmål om utvalgene og metodene var egnet til å fange opp en endring i kariesforekomsten. Til det er å si at det ble valgtområder i Oslo hvor erfaring viser at det er høy og lav kariesforekomst. Med basis i vanlig statistisk utvalgsteori kan det ikke generaliseres til alle barn i Oslo. Undersøkelsen er imidlertid basert på et stort utvalg, og det er grunn til å anta at utvalget representerer de fleste av de forhold som påvirker den orale helseutvikling. Aldersgruppen 3 og 5 år ble valgt for om mulig å fange opp endringer på et så tidlig tidspunkt som mulig. Førskolebarns hverdag er nesten utelukkende preget av foreldres livsstil og levekår samt av forhold knyttet til barnehageopphold. Resultater fra denne aldersgruppen kan ikke overføres til eldre barn, som selv i høyere grad bestemmer og kontrollerer sitt kosthold og sine vaner. I epidemiologisk kartlegging er stabile, repeterbare og praktiske undersøkelseskriterier en nødvendighet. Den epidemiologiske metoden forutsetter at alle objekter vurderes med kriterier slik at et definerbart og repeterbart skåringsnivå oppnås. Ingen klinisk registrering fanger opp annet enn kariessykdommens kliniske uttrykk. De forutgående kjemiske og fysiske stadier i tidlig sykdomsutvikling kan ikke registreres. Endringer i forekomsten av årsaksfaktorer omfattes heller ikke av den epidemiologiske kliniske registreringen.

Bakgrunnen for denne studien var at det er formidlet inntrykk av at det nå er mer karies blant barn. I tillegg til at tannleger mange steder kun ser barn med behandlingsbehov, noe som kan etterlate et skjevt inntrykk av forekomsten, kan lange intervaller mellom tannhelseundersøkelser også gi inntrykk av mer ubehandlet karies. Ved uendret sykdomstilvekst vil det ved lengre intervaller kumuleres mer karies i en kohort. Det er således flere forhold vedrørende tannhelsetjenenestens arbeidsmåte som kan påvirke det kliniske inntrykk av kariesaktiviteten.

Selv om det er gledelig at denne studien ikke har påvist en økning i karies, er det likevel vesentlig å følge med i økningen i omfanget av kariesdisponerende forhold. Forbruket av søtsaker, søte leskedrikker og tilsetting av sukker til kjeks, brød og andre matvarer utgjør en potensiell risiko for mer karies samt for en rekke andre helse og sykdomstilstander. God munnhygiene og fluor i munnhulen gir en viktig beskyttelse mot karies, men klarer ikke alt. Forebygging må ta utgangspunkt i kunnskap om årsakene til kariesutbredelsen. Det er derfor viktig i den forebyggende strategien å finne ut hvilke av dagliglivets mange små beslutninger, vaner og uvaner som er leder til potensiell kariesrisiko, og over tid til utvikling av klinisk karies. Dette kan vi bare finne ut ved å samarbeide med dem det gjelder.

Det savnes undersøkelser som gir sikre opplysninger om kariesforekomsten blant førskolebarn. Slike undersøkelser er en forutsetning for kunne gi et sikkert svar på om det blir mer eller mindre karies over tid. Det er også behov for å undersøke hvilke forebyggende tiltak som virker og som ikke virker. Utfordringen angår Den offentlige tannhelsetjenesten, myndighetene, forskermiljøene og den enkelte kliniker som gjennom samarbeid om gode prosjekter kan gi noen svar.

Takk

Studien er blitt økonomisk støttet med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. Vi vil også takke Norsk Tannvern og tannpleierne ved Tannhelsetjenesten Oslo KF for all hjelp. Prosjektleder Irene Skau ved seksjon for samfunnsodontologi i Oslo har systematisert datafilene og analysert data i 2004.

English summary

Holst D, Rødseth S, Slåttelid Skeie M, Espelid I.

Is caries an increasing problem among pre-school children in Oslo?

654 – 7.

Recent changes in lifestyles and consumption of sugar give reason to concern about caries in pre-school children. A study was therefore carried out among three- and five-year-olds in Oslo with a combination of a longitudinal and time-series design. Altogether 735 and 733 three- and five-year-olds participated in 2002 and 2004, respectively. In 2002 82 % was examined and parents filled out a questionnaire. In 2004 89 % were examined and parents filled out the questionnaire. Caries was recorded on a five-grade scale and also restorations and extractions were recorded. The results showed no change in the occurrence of caries (percentage with dmfs=0) and caries and treatment (dmfs>0). Conditions like ethnic background and parents’ education were balanced by including such variables in regression analysis. Two year is a short time to be able to observe changes in caries rates in young children. Therefore lifestyle changes which are taking place and which might influence the incidence of caries cannot be ruled out.

Referanser

  • 1. Statens helsetilsyn. Tannhelsetjenesten i Norge. Årsmeldinger. 1994 – 2001. Oslo: Statens helsetilsyn; 1997 – 2003.

  • 2. Haugejorden O, Birkeland JM. Evidence for reversal of the caries decline among Norwegian children. Int J Paed Dentistry 2002; 12: 306 – 5.

  • 3. Gimmestad A, Holst D. Karies blant femåringer i Hedmark. Nor Tannlegeforen Tid 2003; 113: 596 – 601.

  • 4. Utviklingen i norsk kosthold 2002. Oslo. Sosial- og helsedirektoratet IS: 1084; 2003.

  • 5. Woodward M, Walker AR. Sugar consumption and dental caries: evidence from 90 countries. Br Dent J 1994; 176: 297 – 302.

  • 6. Touger-Decker R, van Loveren C. Sugars and dental caries. Am J Clin Nutr 2003; 78: 881S–92S.

  • 7. Stecksén-Blicks C, Borssén E. Dental caries, sugar-eating habits and toothbrushing in groups of 4-year-old children 1967 – 1997 in the city of Umeå, Sweden. Caries Res 1999; 33; 409 – 14.

  • 8. Attramadal A. Norske barns orale helse er god. Nor Tannlegeforen Tid 2002; 112: 260 – 4.

  • 9. Espelid I, Slåttelid Skeie M. Karies hos førskolebarn – tid for handling? Nor Tannlegeforen Tid 2003; 113: 614 – 8.

  • 10. Skeie MS, Espelid I, Skaare AB, Gimmestad A. Caries patterns in an urban preschool population in Norway. Eur J Paediatr Dentistry 2005, 6: 16 – 22.

  • 11. Amarante E, Raadal M, Espelid I. Impact of diagnostic criteria on the prevalence of dental caries in Norwegian children aged 5, 12 and 18 years. Community Dent Oral Epidemiol 1998; 26: 87 – 94.

  • 12. Vassenden E, Bjertnæs S, Hauge I. Barn og unge med innvanderbakgrunn: aktuell statistikk [Children and adolescents with immigrant background: current statistics]. Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå 2000. Report No.: 82 – 537 – 4795 – 0.

Adresse: Dorthe Holst, Seksjon for samfunnsodontologi, Det odontologiske fakultetet, postboks 1052 Blindern, 0316 Oslo. E-post: dholst @odont.uio.no

Artikkelen har gjennomgått ekstern faglig vurdering.

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.