logo: tannlegetidene

Thank you! Your submission has been received!

Oops! Something went wrong while submitting the form :(

Hjem / Utgaver / 2003 / 17 / Snakker tannleger og tannpleiere med sine pasienter om snusbruk?
900 – 7
Marianne Lund, Karl Erik Lund og Jostein Rise

Snakker tannleger og tannpleiere med sine pasienter om snusbruk?

Resultater fra en nasjonal undersøkelse

Tannklinikken er en unik arena for intervensjon overfor snusbrukere. Tannhelsepersonell har mulighet til å identifisere brukere på et tidlig stadium, og kan forvente god effekt dersom de intervenerer. I denne artikkelen presenteres resultater fra en undersøkelse om tannhelsepersonells intervensjonsaktivitet overfor pasienter som bruker snus, samt barrierer og holdninger knyttet til intervensjon.

Spørreskjema ble sendt ut til et utvalg på 1 500 tannleger (svarrespons 68 %) og alle landets 522 tannpleiere (svarrespons 61 %).

I de tilfeller hvor snusrelaterte skader ble avdekket, spurte tannhelsepersonell om snusbruk i over 70 % av konsultasjonene. Dersom pasienten ikke hadde symptomer på snusbruk, spurte tannhelsepersonell i færre enn 20 % av konsultasjonene. Utdeling av selvhjelpsmateriell eller råd om nikotinerstatningsprodukter ble svært sjelden gitt. Snus ble betraktet som et mindre vesentlig problem for oral helse enn røyking, og intervensjonsaktiviteten var høyere overfor røykende enn snusende pasienter.

Regresjonsanalysen viste at antall år i yrket og opplevde barrierer var det som i størst grad forklarte intervensjonsaktiviteten for tannlegene. For tannpleiere var det holdninger til intervensjon som bidro til mest forklaringskraft.

Tannhelsepersonell er en ubrukt ressurs i arbeidet mot snusskader. Det er et forbedringspotensial når det gjelder intervensjonsaktiviteten fra tannhelsepersonells side.

Andel snusbrukere blant menn (daglig + av og til) mellom 25 og 34 år var 18 % i 2002. Dette er en fordobling siden 1985. Kun 2 % kvinner i samme aldersgruppe bruker snus, men andelen er økende. Salget av snus har økt fra 250 tonn i 1982 til ca. 400 tonn i 2001. I tillegg kommer den økende grensehandelen av snus som er beregnet til ca. 100 tonn i 2002. Med ca. 220 000 snusbrukere i Norge betyr det et årlig forbruk på ca. 2,5 kg per konsument (1).

Blant personer som bruker snus daglig er det 34 % som også røyker. Blant personer som bruker snus av og til, røyker 64 % (1). Ved bruk av snus vil opptaket av nikotin i blodet komme på samme nivå som ved røyking, mens nikotintyggegummi og -plaster tilfører lavere konsentrasjon av nikotin og med større forsinkelse etter inntak. Det er dermed grunn til å tro at mange vil foretrekke snus framfor nikotinerstatningsprodukter som ledd i en røykesluttstrategi.

I en undersøkelse blant norske menn som røykte, rapporterte 23 % i alderen 35 – 55 år og 48 % i aldersgruppen 16 – 19 år at de hadde benyttet snus for å redusere antall sigaretter (1). Økningen i snusbruken er satt i sammenheng med innføring av stadig flere røykfrie fellesarenaer. Innføringen av røykfrie serveringssteder fra 1. juni 2004 vil ventelig føre til at enda flere går over fra sigaretter til snus.

Snus induserer slimhinneforandringer der prisen plasseres og kan føre til gingival retraksjon på tenner i nærheten. Gingival retraksjon er observert hos 25 – 30 % av snusbrukere (2). Leukoplakier er observert hos 50 – 60 % av faste brukere, men er også påvist blant unge kortidsbrukere (2). Slimhinneforandringer forårsaket av snus reduseres imidlertid raskt når bruken opphører. Dokumentasjonen av risiko for oral kreft ved bruk av snus er mindre robust sammenlignet med risiko ved røyking. Det foreligger imidlertid ikke evidens som frifinner snus som en risikofaktor for kreft i munnhulen (3 – 6). Komplikasjoner ved implantatbehandling, sårtilheling og misfarging av tenner kan forekomme som en konsekvens av snusbruk. Bruk av snus fører til nikotinavhengighet, og det totale nikotininntaket er tre til fire ganger større for snusere enn for røykere (7). De ovennevnte uønskede effekter av snusbruk tilsier at tannklinikken burde være en naturlig arena for intervensjon overfor pasienter som snuser.

Formålet med denne undersøkelsen var å avdekke i hvor stor grad tannleger og tannpleiere snakker med pasienter om bruk av snus, hva som eventuelt oppleves som barrierer for intervensjon, og hvilke faktorer som predikerer variasjoner i intervensjonsaktivitet. Avslutningsvis diskuteres mulige strategier for å øke den primærforebyggende virksomheten i tannklinikken.

Materiale og metode

Utvalgskarakteristika, utvalgsprosedyrer og metode for datainnsamling er redegjort for i en tidligere artikkel i tidsskriftet som omhandlet intervensjon for røyking (8).

Avhengige variable

Respondentene ble bedt om å angi hvor ofte de snakket med pasienter om bruk av snus, hvor ofte de informerte om helsefordeler ved å slutte og hvor ofte opplysninger om pasientens snusbruk ble notert i pasientjournalen. Svarene ble angitt i hvor mange prosent av de angitte konsultasjonene de snakket om temaet. Opplysninger om hvor mye tid som ble brukt til samtaler om snus sist uke ble også innhentet (Tabell 1). Faktisk intervensjonsaktivitet ble målt ved at disse variablene ble slått sammen i en sumskåre indeks, og brukt som avhengig variabel i analysene for Tabell 4 – 8. Cronbachs alfa, som er et uttrykk for om respondentene svarer på en indre konsistent måte på de ulike spørsmålene som inngår i indeksen, var tilfredsstillende (0,69).

Tabell 1

Avhengig variabel

Uavhengige variabler

Intervensjonsaktivitet Cronbachs alfa = 0,69

Egenrapporterte ferdigheter Cronbachs alfa = 0,61

Opplevde barrierer Cronbachs alfa = 0,62

Forventede positive konsekvenser Cronbachs alfa = 0,59

Forventede negative konsekvenser Cronbachs alfa = 0,70

Holdninger til intervensjon i klinikken Cronbachs alfa = 0,74

Når du behandler nye pasienter for første gang, hvor ofte spør du om deres snusvaner?

Jeg er i stand til å fastslå mine pasienters motivasjon til å slutte med snus

Jeg mener samtaler om snus tar for lang tid

Jeg tror flere pasienter ønsker å slutte

Vil føre til misnøye blant pasienter som snuser

Tannklinikken er et egnet sted for å endre folks snusevaner

Når du behandler voksne pasienter som ikke har tobakksrelaterte skader/symptomer i munnhulen, hvor ofte spør du om deres snusvaner?

Jeg er i stand til å gi riktig informasjon om helsefordelene ved å slutte med snus

Jeg føler jeg mangler kunnskap om effekt på tannhelsen ved bruk av snus

Reduserte sjanser for tannhelseproblem for pasienter som snuser

Jeg vil få dårligere kontakt med pasienter som snuser

Pasientens snusevaner bør rutinemessig kartlegges i tannlegejournalen

Når du behandler voksne pasienter som har tobakksrelaterte skader/symptomer i munnhulen, hvor ofte spør du om deres snusvaner?

Jeg er i stand til å gi passende oppfølging til de som er motiverte sluttere

Jeg føler det ikke er min oppgave å diskutere folks snusevaner

Øke min respekt blant pasienter som bruker snus

Pasienter vil kunne be om hjelp jeg ikke er i stand til å gi

Tannleger/ tannpleiere bør engasjere seg i det tobakksforebyggende arbeidet

Dersom du vet pasienten snuser, hvor ofte informerer du om helsefordelene ved å slutte?

Jeg vil ha oversikt over hvilke pasienter som bruker snus i løpet av det kommende året.

Jeg mener snus ikke er årsak til vesentlig problem for tannhelsen

Jeg vil gjøre en bedre jobb som tannlege/tannpleier

Pasientene vil oppfatte meg som en moralist

I de tilfeller det avdekkes at pasienten bruker snus, hvor ofte noteres opplysningene om snusvaner i pasientjournalen?

Jeg synes det er ubehagelig å spørre folk om deres snusevaner

I løpet av siste uken, hvor mye tid (angitt i minutter) har du anslagsvis brukt til å snakke med pasienter om bruk av snus?

Uavhengige variable

Respondentene ble bedt om å gi sin tilslutning til en rekke utsagn og påstander knyttet til intervensjonsaktivitet i en sjupunkts skala. Variablene ble summert på en slik måte at jo høyere skåre, jo sterkere tilslutning. Dette var opplysninger om ferdigheter, barrierer, forventninger og holdninger til intervensjon overfor snusende pasienter (Tabell 1). Disse variablene ble så konstruert til fem kognitive indekser brukt i regresjonsanalysen.

Dataanalysen

Gjennomsnittskåre med standardavvik er benyttet i Tabell 2 og 3. I Tabellene 4 – 8 er andelene som har svart 5, 6 eller 7 på de respektive sjupunktsskalaene gruppert sammen og presentert. I de samme tabellene benyttes Pearsons korrelasjonskoeffisient (r) for å vise hver variabels bivariate korrelasjon med indeksen for intervensjonsaktivitet. I Tabell 6 er multippel lineær regresjon benyttet, og den viser bivariat (r) og kontrollert effekt (beta) av bakgrunnsvariablene kjønn, varighet i yrke, egne tobakksvaner, samt de fem uavhengige, kognitive variablene på intervensjonsaktivitet. Regresjonsanalysen ble utført på en hierarkisk måte, dvs. i første trinn ble bakgrunnsvariablene inkludert i modellen og i andre trinn de fem kognitive variablene. På denne måten fikk vi et uttrykk (R2) for hvor mye hver av de to settene av variabler forklarte av variasjonen i intervensjonsaktivitet.

Tabell 2

(A) I tilfeller der tannlegen behandler nye pasienter for første gang

(B) I tilfeller der pasienten ikke har tobakksrelaterte skader i munnen

(C) I tilfeller der pasienten har symptomer som kan knyttes til bruk av snus

(D) Dersom du vet at pasienten bruker snus, hvor ofte informeres om fordelene ved å slutte

(E) Hvor ofte noteres opplysninger om tobakk i pasientjournalen

%

SD

Antall

%

SD

Antall

%

SD

Antall

%

SD

Antall

%

SD

Antall

Tannleger:

42

45

705

17

32

660

75

38

744

52

40

717

48

45

701

 Kjønn:

 Kvinner

51

46

238

20

34

211

78

36

255

61

37

238

59

44

234

 Menn

38

44

465

16

31

447

74

38

487

48

41

477

43

44

465

Yrkeslengde#:

 Kort

52

45

252

20

33

236

80

34

273

46

37

257

61

44

257

 Middel

43

45

254

17

34

228

78

35

256

61

38

248

47

44

246

 Lang

30

43

193

13

29

190

65

42

209

49

43

206

34

42

193

Stillingssektor##:

 Privat

47

46

454

17

33

435

75

37

481

54

40

459

50

45

450

 Privat/offentlig

39

45

104

21

36

90

73

41

104

52

41

100

53

47

102

 Offentlig

30

40

147

13

25

135

77

36

159

48

39

158

42

42

149

Har brukt snus i mer enn ett år i sammenheng

 Ja

42

45

45

19

36

45

78

35

49

38

35

49

55

44

47

 Nei

42

45

655

17

32

611

75

38

691

54

40

664

48

45

649

Har røykt i mer enn ett år i sammenheng

 Ja

41

45

262

19

35

240

73

38

273

50

40

269

44

45

262

 Nei

43

45

438

16

31

416

76

37

467

54

39

444

51

44

434

Resultater

Svarrespons var 68 % for tannleger og 61 % for tannpleiere. Øvrige karakteristika ved utvalgene finnes i en tidligere publisert artikkel (8). Sju prosent av tannlegene (N=855) og tre prosent av tannpleierne (N=207) opplyste at de hadde brukt snus i mer enn ett år sammenhengende (ikke i tabell).

Tid til intervensjon

Tannlegene (N=737) og tannpleierne (N=174) hadde i gjennomsnitt brukt tre minutter i løpet av siste uke til å snakke med pasienter om snus. Tannleger i private klinikker (N=512) brukte noe mer av sin tid til samtaler om snus (4 minutter) sammenlignet med tannleger i offentlig virksomhet (2 minutter, N=172). For begge yrkene var det en tendens til kortere tid brukt til samtaler om snus med økt yrkeslengde (ikke i tabell).

Intervensjon i ulike konsultasjoner

Tannleger (Tabell 2) og tannpleiere (Tabell 3) spurte pasientene om de brukte snus i tre av fire konsultasjoner når synlige skader ble avdekket. I vel halvparten av konsultasjonene ble opplysninger om snusbruk notert i journalen. I halvparten av de tilfeller der tannhelsepersonellet visste at pasienten brukte snus, ble det informert om helsefordeler ved å slutte. Tannleger spurte førstegangs pasienter om de brukte snus i fire av ti konsultasjoner, tannpleierne gjorde dette noe oftere. Pasienter uten symptomer på tobakksbruk ble spurt i mindre enn 20 % av tilfellene.

Tabell 3

(A) I tilfeller der tannlegen behandler nye pasienter for første gang

(B) I tilfeller der pasienten ikke har tobakksrelaterte skader i munnen

(C) I tilfeller der pasienten har symptomer som kan knyttes til bruk av snus

(D) Dersom du vet at pasienten bruker snus, hvor ofte informeres om fordelene ved å slutte

(E) Hvor ofte noteres opplysninger om tobakk i pasientjournalen

%

SD

Antall

%

SD

Antall

%

SD

Antall

%

SD

Antall

%

SD

Antall

Tannpleiere:

47

44

170

16

31

171

73

38

170

53

39

172

51

44

175

Yrkeslengde:#

 Kort

49

45

60

19

32

60

72

37

60

48

35

63

53

44

61

 Middel

51

45

61

16

30

63

76

36

64

56

42

62

51

45

64

 Lang

39

43

49

14

33

48

70

43

46

55

41

47

47

44

50

Stillingssektor:##

 Privat

48

46

53

18

33

52

69

43

53

50

40

57

59

44

54

 Privat/offentlig

59

46

56

17

32

59

76

37

56

47

41

56

42

43

60

 Offentlig

35

39

60

13

26

59

74

36

60

60

36

58

51

43

60

Har brukt snus i mer enn ett år i sammenheng

 Ja

55

46

6

4

6

55

43

6

30

45

5

42

49

6

 Nei

47

44

163

17

32

164

74

38

163

54

39

166

51

44

168

Har røykt i mer enn ett år i sammenheng

 Ja

58

45

72

18

35

71

74

38

75

51

41

73

59

44

75

 Nei

40

43

97

16

28

99

72

38

94

54

38

98

44

43

99

Opplevde ferdigheter

Mer enn to tredjedeler av tannlegene og tannpleierne rapporterte at de var i stand til å gi riktig informasjon om helsefordelene ved å slutte med snus. For tannlegene var dette en ferdighet som korrelerte signifikant med faktisk intervensjon (Tabell 4). Om lag 40 % av tannhelsepersonellet sa at de i løpet av det kommende året ville ha oversikt over hvilke pasienter som brukte snus. Dette var en ferdighet med relativt høy korrelasjon med faktisk intervensjon (r = 0,46, p < 0,01 for tannleger, r = 0,42, p < 0,01 for tannpleiere). Langt færre var i stand til å fastslå motivasjon hos potensielle sluttere eller tilby passende oppfølging til motiverte sluttere.

Tabell 4

Tannleger

Tannpleiere

Jeg vil være i stand til..

Andel som sier utsagnet passer##

Korrelasjon med intervensjon (r)

Andel som sier utsagnet passer##

Korrelasjon med intervensjon (r)

..å gi riktig informasjon om helsefordeler ved å slutte

78

0,21**

68

0,15(is)

…å ha oversikt over hvilke pasienter som bruker snus i løpet av året

43

0,46**

42

0,42**

..å fastslå mine pasienters motivasjon for å slutte ganske nøyaktig

28

0,40**

34

0,26**

..å gi passende oppfølging for motiverte «sluttere»

20

0,18**

30

0,24**

Barrierer for intervensjon

Tre av ti tannleger anså det ikke som sin oppgave å diskutere pasientenes snusbruk. Dette var den hyppigst oppgitte barriere blant tannlegene. Manglende kunnskap om snus og dens effekt på tannhelsen var den hyppigst oppgitte barriere blant tannpleierne (Tabell 5). Videre vurderte to av ti tannleger at samtaler om snus tok for lang tid, at det var ubehagelig å ta opp temaet, og at snus ikke var årsak til noe vesentlig problem for tannhelsen. Vurdering av snus som et lite vesentlig tannhelseproblem og manglende forståelse for tobakksintervensjon som en del av yrkesutøvelsen, korrelerte signifikant med faktisk intervensjon for tannlegene (hhv. r = –0,31, p < 0,01 og r = –0,29, p < 0,01). Blant tannpleiere var det manglende forståelse for tobakksintervensjon som en del av yrkesutøvelsen som ga høyest korrelasjon med intervensjonsaktivitet (r = – 0,43, p < 0,01).

Tabell 5.

Tannleger

Tannpleiere

Følgende begrunnelser er foreslått som mulige barrierer for at tannhelsepersonell spør sine voksne pasienter om de bruker snus:

Andel som sier utsagnet passer##

Korrelasjon med intervensjon

Andel som sier utsagnet passer##

Korrelasjon med intervensjon

Jeg føler det ikke er min oppgave å diskutere folks snusevaner

29

–0,29**

23

–0,43**

Jeg føler jeg mangler kunnskap om effekt på tannhelsen ved bruk av snus

17

–0,24**

28

–0,19*

Jeg mener samtaler om snus tar for lang tid

23

–0,15**

15

–0,18(is)

Jeg synes det er ubehagelig å spørre folk om deres snusevaner

20

–0,20**

22

–0,15(is)

Jeg mener snus ikke er årsak til noe vesentlig problem for tannhelsen

18

–0,31**

12

–0,15(is)

Forventede konsekvenser av egen intervensjon

Tannleger og tannpleiere hadde en forholdsvis lik forventning til hva en intervensjon i tannklinikken ville kaste av seg. Det ble observert en viss forventning om forbedret tannhelse hos pasientene dersom de intervenerer, men en begrenset optimisme til at flere pasienter ville slutte med snus som følge av deres rådgivning (Tabell 6). Over 60 % mente de ville gjøre en bedre jobb dersom de intervenerte. Få, dvs. en av ti, trodde det å ta opp snusbruk ville medføre dårligere kontakt, men en av fire mente det ville føre til økt misnøye blant pasientene som brukte snus. Forventning om at flere pasienter ville komme til å slutte ga sterkest korrelasjon med faktisk intervensjonsaktivitet (tannleger r = 0,20, p < 0,01, tannpleiere r = 0,32, p < 0,01).

Tabell 6.

Tannleger

Tannpleiere

Dersom jeg tar opp snus med mine pasienter..

Andel som sier utsagnet passer##

Korrelasjon med intervensjon (r)

Andel som sier utsagnet passer##

Korrelasjon med intervensjon (r)

..vil det redusere sjansen for tannhelseproblemer hos snuserne

42

0,13**

47

0,11(is)

..vil det føre til at flere pasienter ønsker å slutte

21

0,20**

26

0,32**

..vil jeg gjøre en bedre jobb som tannlege/tannpleier

62

0,16**

63

0,14(is)

.. vil jeg få dårligere kontakt med snuserne

11

–0,10*

9

–0,00(is)

..vil det føre til økt misnøye hos snuserne

27

–0,09*

26

0,03(is)

..vil det øke min respekt blant snuserne

20

0,12**

20

0,24**

..vil pasienten kunne be om hjelp jeg ikke vil være i stand til å gi

23

–0,03(is)

27

–0,15(is)

..vil pasienten oppfatte meg som moralist

46

–0,12**

47

–0,04(is)

Holdninger til intervensjon i klinikken

Tre av ti tannleger mente at tannklinikken ikke var egnet til snusforebyggende virksomhet. Blant tannpleierne var denne oppfatning noe mindre utbredt (Tabell 7). En stor andel tannhelsepersonell var enig i at pasientens snusvaner rutinemessig burde noteres i pasientjournalen. Det var høyere korrelasjon mellom holdninger om eget engasjement og faktisk intervensjon blant tannpleiere enn blant tannleger. En tredel av tannhelsepersonell mente snus var enklere å ta opp med pasienten enn røyking (ikke i tabell).

Tabell 7.

    Tannleger

   Tannpleiere

Hvor enig er du i følgende påstander:

Andel som er enig##

Korrelasjon med intervensjon (r)

Andel som er enig##

Korrelasjon med intervensjon (r)

Tannklinikken er uegnet som arena for å endre folks snusvaner

28

–0,20**

22

–0,24**

Bruk av snus bør kartlegges rutinemessig for tannlegejournalen

60

0,26**

72

0,34**

Tannleger bør engasjere seg i tobakksforebyggende arbeid overfor pasientene

63

0,24**

73

0,46**

Tannpleiere bør engasjere seg i tobakksforebyggende arbeid overfor pasientene

78

0,19**

76

0,48**

Hva predikerer grad av intervensjon?

Blant tannleger hadde intervensjonsaktiviteten sterkest sammenheng med egenrapporterte ferdigheter og opplevde barrierer (r = 0,33, p < 0,01 og r = –0,38, p < 0,01). Holdninger til og positive forventninger til intervensjon hadde noe svakere sammenheng med grad av intervensjon. Av bakgrunnsvariablene var det antall år i yrket som korrelerte sterkest, dvs. jo kortere tid i tannlegeyrket desto større intervensjonsaktivitet (Tabell 8).

Tabell 8

Tannleger

Tannpleiere

R2 = 0,19

R2 = 0,27

Bivariat (r)

Kontrollert beta

Bivariat (r)

Kontrollert beta

Kjønn

–0,11*

–0,02(is)

Varighet i yrke

–0,14**

–0,13**

–0,02(is)

–0,001(is)

Egne tobakksvaner##

–0,04(is)

–0,01(is)

–0,11(is)

0,17(is)

Egenrapporterte ferdigheter

0,33**

0,15**

0,27**

0,14(is)

Opplevde barrierer

–0,38**

–0,31***

–0,33**

–0,20(is)

Forventede positive konsekvenser

0,22**

0,01(is)

0,31**

0,11(is)

Forventede negative konsekvenser

–0,12**

0,05(is)

–0,06(is)

0,20*

Holdninger til intervensjon i klinikken

0,28**

0,06(is)

0,49**

0,35**

Blant tannpleierne hadde intervensjonsaktiviteten høy korrelasjon med egenrapporterte ferdigheter, opplevde barrierer, forventede positive konsekvenser og holdninger (Tabell 8). Holdninger korrelerte markert høyere med intervensjon for tannpleierne sammenlignet med tannlegene (r = 0,49, p < 0,01).

I regresjonsanalysen gir beta uttrykk for det unike bidraget fra hver av bakgrunnsvariablene og de fem kognitive variablene. Det var opplevde barrierer (beta = –0,31, p < 0,001) som hadde størst betydning for grad av intervensjonsaktivitet blant tannlegene, antall år i yrket og egenrapporterte ferdigheter hadde også signifikante, men svakere, bidrag. Regresjonsmodellen forklarte 19 % av totalvariasjonen i grad av intervensjonsaktivitet for tannlegene, hvorav bakgrunnsvariablene sto for 3 % av forklaringskraften. Regresjonsanalysen for tannpleiere viste at holdninger til intervensjon i klinikken (beta = 0,35, p < 0,01) og forventede negative konsekvenser (beta 0,20, p < 0,05) hadde signifikant betydning for intervensjonsaktivitet. Blant tannpleierne forklarte de kognitive indeksene 24 % av variasjonen i intervensjonsaktivitet, totalt forklarte modellen 27 %.

Diskusjon

Intervensjonsaktivitet i Norge

I likhet med utenlandske undersøkelser (9, 10), viser vår studie at tannhelsepersonells kartlegging av snusbruk heller ikke skjer rutinemessig i Norge. Det er først når snusrelaterte skader avdekkes at tannhelsepersonell tar opp pasientens snusbruk. Mer enn halvparten av tannhelsepersonellet mener det er deres oppgave å samtale med pasienten om snus og anser tannklinikken som en egnet arena for slik aktivitet.

En sammenligning av tannleger og tannpleiere viste at det var høyere intervensjonsaktivitet blant tannpleiere for røyking. Intervensjonsaktiviteten for snus var derimot lik for de to yrkesgruppene (ikke i tabell). Det ble også observert forskjeller mellom tannleger og tannpleiere i deres vurdering av de kognitive variablene. Tendensen var at tannleger i større grad enn tannpleierne erklærte seg enige i de oppgitte barrierene. Unntaket var manglende kunnskap om snusens effekt på tannhelsen.

Mulige årsaker til manglende intervensjon

Yngre tannleger tar i større grad opp snus sammenlignet med eldre tannleger. Dette kan skyldes ny kunnskap om skadevirkninger og påfølgende økt vektlegging på tobakksforebygging i utdanningen av yngre kull. Samtidig viste undersøkelsen at den hyppigst oppgitte barriere blant tannleger var manglende forståelse for snusforebygging som en del av deres yrkesutøvelse. Tilsvarende rolletolkning blant tannleger er funnet i andre studier (10). Årsaken til dette kan være en forestilling om at tobakksforebygging er et ansvarsområde som tilhører annet helsepersonell, som leger, sykepleiere og tannpleiere. Tannlegene mente bl.a. at tannpleiere skulle engasjere seg i tobakksforebyggende arbeid i større grad enn deres egen yrkesgruppe. Snus er mindre utbredt og betraktes som et mindre folkehelseproblem enn røyking. Dette gjenspeiles også i noen grad i tannhelsepersonells tilnærming til problemet.

Det har tidligere vært rapportert om ubehag og frustrasjon fra helsepersonells side ved å ta opp tema knyttet til tobakk med pasienten (11). Tobakksbruk blir oppfattet som et privat anliggende, og frykten for å framstå som moraliserende blir et hinder for intervensjon. Frykt for negative reaksjoner hos pasientene er identifisert i flere undersøkelser (12), men ser ut til å være uberettiget ifølge tannhelsepersonellets egne erfaringer. Tre prosent av tannpleierne (N=733) og tannlegene (N=171) med erfaring med intervensjon rapporterte om negative reaksjoner fra pasientene (ikke i tabellen). Holdninger til tobakksforebyggende virksomhet har betydning for faktisk intervensjonsaktivitet, særlig gjelder dette tannpleierne.

Hvordan øke intervensjonsaktiviteten?

Helsepersonell har ofte små forventninger til at pasienten skal slutte med tobakk som følge av deres intervensjon (13). I en studie ble snusbrukere bedt om å vurdere hvilke faktorer av totalt 11 som hadde størst innflytelse på deres valg om å slutte med snus. 63 % svarte «å se endringer på tenner eller i munnhulen som følge av snusbruk», 61 % svarte «dersom en tannlege råder meg til å slutte» (14). Flere studier har vist at motivasjon for å slutte, øker etter klinisk undersøkelse av tannlege (15, 16). En meta-analyse konkluderte med at bruk av snus lar seg modifisere ved intervensjon og resultatene blir bedre jo mer intensiv intervensjonen er (17). Tannhelsepersonell som implementerer et effektivt intervensjonsprogram i klinikken kan forvente sluttrater mellom 10 – 15 % (18).

Effekten av nikotinerstatningsprodukter er mindre utprøvd på snusbrukere enn på røykere. Verken nikotinplaster eller nikotintyggegummi ser ut til å ha særlig effekt på sluttrater for snusere (19). En mulig forklaring er for lav dosering av nikotinerstatning (17). Nikotinerstatning reduserer abstinenssymptomer og kan derfor være nyttig på tross av manglende dokumentert effekt.

Flere studier støtter behovet for opplæring og utvikling av utdanningsmateriell for å øke tannhelsepersonells intervensjonsaktivitet i klinikken. Tannhelsepersonell er i en unik posisjon når det gjelder forebygging av snusrelaterte skader, og opplæring bør fokusere på å motivere disse yrkesgruppene til å intervenere. Tannhelsepersonell bør bl.a. undervises i effekten av intervensjoner i tannklinikken, og hvilke resultater som kan forventes. Det kan også være hensiktsmessig å fordele arbeidsoppgavene knyttet til intervensjon overfor snusere. Kartlegging, informasjon om helsefordeler ved å slutte og motivering av de som ønsker å slutte kan fordeles mellom tannleger og tannpleiere, noe som vil være tidsbesparende.

Konklusjon

Det er et forbedringspotensial i intervensjonsaktivitet overfor pasienter idet spørsmål om snus først stilles rutinemessig når pasientene allerede har utviklet symptomer på tobakksrelaterte sykdomstilstander i munnen. Manglende forståelse for at samtaler om snus er noe som tilhører deres arbeidsoppgaver var den hyppigst nevnte barriere blant tannleger. For tannpleierne var det største hinder manglende kunnskap om effekt på tannhelsen. Regresjonsanalysen viste at det var holdninger som i størst grad forklarte tannpleiernes intervensjonsaktivitet. Tannpleierne var mer positive til å engasjere seg i tobakksforebyggende arbeid enn tannlegene. For tannlegene var det opplevde barrierer som i hovedsak forklarte variasjon i intervensjonsaktivitet.

Tannhelsepersonell bør motiveres til i større grad å snakke med og veilede pasienter som bruker snus. Det er behov for opplæring av tannhelsepersonell slik at de kan imøtekomme en forventet økning i antall snusere, bl.a. som følge av innføring av stadig flere røykfrie fellesarenaer.

English summary

Lund M, Lund KE, Rise J.

Do dentists and dental hygienists speak to their patients about smokeless tobacco? Findings from a nationwide survey

900 – 7.

The dental office provides an excellent venue for providing smokeless tobacco intervention services. Dental staff has the opportunity to identify users of chewing tobacco at an early stage and may expect such intervention to be highly effective. The aim of the study was to examine this intervention in the dental office, barriers and attitudes toward it.

A questionnaire was mailed to a random sample of 1 500 dentists, (response rate 68 %) and the entire population of 522 dental hygienists (response rate 61 %).

In 70 % of the consultations involving patients presenting smokeless tobacco-related damage in the oral cavity, the dental staff raised the issue of its use. Patients without symptoms in the oral cavity were asked about oral snuff use in less then 20 % of the consultations. Self-help material or advice about nicotine replacement therapy were seldom given. Oral tobacco use was seen as a less important oral health problem than smoking. The intervention activity was higher towards smokers than chewing tobacco users.

Regression analyses showed that career span and perceived barriers explained most of the intervention activity for the dentists. The dental hygienists attitudes towards intervention were the most important variable explaining intervention activity. Dental staff are an unused resource in the field of smokeless tobacco prevention. There is room for improvement in intervention activity in the dental clinic.

Referanser

  • 1. Lund, KE. Snus-atferd i Norge. Stensilnotat. Statens institutt for rusmiddelforskning, Oslo: SIRUS; . 2003.

  • 2. Johnson N. Tobacco use and oral cancer: A global perspective. J Dent Educ 2001; 65: 328 – 39.

  • 3. Blot WJ, McLaughlin JK, Winn DM, Austin DF, Greenberg RS, Preston-Martin S, et al. Smoking and drinking in relation to oral and pharyngeal cancer. Cancer Res 1988; 48: 3282 – 7.

  • 4. Winn DM, Blot WJ, Shy CM, Pickle LW, Toledo A, Fraumen JF, Jr. Snuff dipping and oral cancer among women in the southern United States. N Engl J Med 1981; 304: 745 – 9.

  • 5. Lewin F, Norell S, Johansson H, Gustavsson P, Wennerberg J, Björklund A, et al. Smoking tobacco, oral snuff, and alcohol in the etiology of squamous cell carcinoma of the head and neck: a population-based case-referent study in Sweden. Cancer 1998; 82: 1367 – 75.

  • 6. Schildt EB, Eriksson M, Hardell L, Magnuson A. Oral infections and dental factors in relation to oral cancer: a Swedish case-control study. Eur J Cancer Prev 1998; 7: 201 – 6.

  • 7. Wickholm S. Att snusa – ett omdebbatterat tobaksbruk. Rapport nr 5, 2003. Stockholm: Centrum för Tobaksprevention; 2003.

  • 8. Lund KE, Lund M, Rise J. Tobakksforebygging i norsk tannhelsetjeneste. Resultater fra en nasjonal undersøkelse blant tannleger og tannpleiere. Nor Tannlegeforen Tid 2003; 113: 222 – 30.

  • 9. Albert D, Ward A, Ahluwalia K, Sadowsky D. Adressing tobacco in managed care: A survey of dentists` knowledge, attitudes, and behaviours. Am J Public Health 2002; 92: 997 – 1001.

  • 10. Prokhorov AV, Wetter DW, Padgett D, de Moor C, Le T, Kitzman H. Spit tobacco prevention and cessation counseling: statewide survey of health-care professionals and educators. Subst Use Misuse 2002; 37: 171 – 92.

  • 11. Lund KE, Helagson A. Hvorfor unnlater helsepersonell å snakke med småbarnsforeldre om passiv røyking? Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1622 – 6.

  • 12. Gerbert B, Coates T, Zahnd E, Richard RJ, Cummings SR. Dentists as smoking counsellors. J Am Dent Assoc 1989; 118: 29 – 32.

  • 13. Rollnick S, Butler CC, Stott N. Helping smokers make decisions: the enhancement of brief intervention for general medical practice. Patient Educ Couns 1997; 31: 191 – 203.

  • 14. Walsh MM, Hilton JF, Ernster VL, Masouredis CM, Grady DG. Prevalence, patterns, and correlates of spit tobacco use in a college athlete population. Addict Behav 1994; 19: 411 – 27.

  • 15. Walsh MM, Greene JC, Ellison JA, Letendre MA, Bergert N. A dental-based, athletic trainer-mediated spit tobacco cessation program for professional baseball players. J Calif Dent Assoc 1998; 26: 365 – 72, 376.

  • 16. Stevens VJ, Severson HH, Lichtenstein E, Little SJ, Leven J. Making the most of a teachable moment: A smokeless-tobacco cessation intervention in the dental office. Am J Public Health 1995; 85: 231 – 35.

  • 17. Ebbert JO, Rowland LC, Montori VM, Vickers KS, Erwin J, Dale LC. Treatments for spit tobacco use: a quantitative systematic review. Addiction 2003; 98: 569 – 83.

  • 18. Warnakulasuriya S. Effectiveness of tobacco counseling in the dental office. J Dent Educ 2002; 66: 1079 – 87.

  • 19. Hatsukami DK, Grillo M, Boyle R, Allen S, Jensen J, Bliss R, Brown S. Treatment of spit tobacco users with transdermal nicotine system and mint snuff. J Consult Clin Psychol 2000; 68: 241 – 9.

Søkeord for Internettversjon: www.tannlegetidende.no: Forebygging; Informasjon; Spørreundersøkelse; Tannhelsepersonell; Tobakk

Adresse: Marianne Lund, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), postboks 565, Sentrum, 0105 Oslo. E-post: ml@sirus.no

Del artikkelen
Se Tannlegetidende sine retningslinjer for kommentarer.